Gå til hovedinnhold

Den doble vesentlighetsanalysen

Deloitte har gjennomgått CSRD-rapporteringen til de 50 største CSRD pliktige selskapene. I analysen har vi kartlagt hvordan selskaper på tvers av sektorer gjennomfører og rapporterer på sin doble vesentlighetsanalyse, og vi ser at mange selskaper har tatt store steg i dette arbeidet det siste året. Imidlertid ser vi at det er et behov for mer konkretisering i beskrivelsene av IROene, og større tydelighet og transparens i rapporteringen knyttet til prosessen for den doble vesentlighetsanalysen, samt involvering av styret og ledelsen.

Den doble vesentlighetsanalysen er grunnlaget for bærekraftsrapportering etter ESRS. De vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IROene) avgjør hvilke tematiske rapporteringskrav som skal besvares, og gir samtidig viktig innspill i videre utforming av strategi, styring og risikohåndtering. Vår analyse belyser sentrale trender, utfordringer og forbedringsområder i selskapers arbeid med dobbel vesentlighet, og gir informasjon om hvordan ulike sektorer har vurdert bærekraftstemaene. 

Vi har tidligere publisert artikler som oppsummerer hovedfunnene her, samt funn knyttet til klima her og EU taksonomien her.

Variasjon i antall vesentlige temaer

Alle selskapene i vår analyse har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, og majoriteten har beskrevet prosess og metodikk i tråd med ESRS-kravene. Funnene viser stor forskjell i antall og type vesentlige temaer, samt hvordan prosessene for vurdering, validering og forankring er beskrevet. Enkelte selskaper har en strukturert tilnærming med klare koblinger mellom IROer, tematiske rapporteringskrav og strategiske prioriteringer. Samtidig avdekkes svakheter i begrepsbruk og datagrunnlag hos flere selskaper som utfordrer transparens og sammenlignbarhet. 

Gjennomsnittlig rapporterer selskapene i analysen på syv vesentlige temaer, men variasjonen er stor, med alt fra tre til ti. Det er totalt fem selskaper som rapporterer på 10 temaer. Tre av disse har alle temaer i ESRS som vesentlig, mens de to andre har en kombinasjon av ESRS og egendefinerte temaer. En årsak til ulikhetene i antall vesentlige temaer kan skyldes at selskapene i analysen varierer i størrelse og kompleksitet. Større og mer komplekse selskaper har ofte et bredere spekter av aktiviteter og interessenter, noe som kan føre til at flere temaer vurderes som vesentlige. En annen faktor kan være at bruken av vesentlighetsgrense varierer mellom selskapene. Dette kan gjøre at temaer som vurderes likt i selskapene ikke nødvendigvis vil være vesentlig grunnet ulik bruk av terskelverdi.

Manglende klarhet i beskrivelser av IROene

Majoriteten av selskapene i analysen knytter vesentlige IROer opp mot under-tema definert av ESRS 1 Appendix A, AR 16. For omtrent 15% av selskapene kommer det derimot ikke tydelig frem hvilket under-tema den vesentlige IROen er relatert til. I de tilfeller hvor under-temaer ikke kommer tydelig frem kan det være utfordrende å se om selskapet har rapportert i samsvar med gitte datapunkter videre i rapporten. 

En stor andel av selskapene presenterer tydelig de vesentlige IROene i sin rapport. For tre av selskapene er det derimot uklart hvor mange vesentlige IROer som faktisk er identifisert, da disse i noen tilfeller er slått sammen eller ikke er listet opp i det hele tatt. Dette gjør det vanskelig å få et tydelig bilde av selskapets vesentlige IROer, og viser et behov for klarere begrepsbruk og en sterkere kobling mellom vesentlige temaer og hva IROene faktisk inkluderer. 

Flere selskaper identifiserer vesentlige negative påvirkninger

Selskapene i analysen har i større grad identifisert negative påvirkninger sammenlignet med positive påvirkninger, risikoer og muligheter. En årsak til dette kan være at påvirkningsfokuset til GRI henger igjen i rapporteringen, og at selskapene erfaringsmessig er mer vant til å forholde seg til påvirkninger. Blant selskapene som har listet opp vesentlige IROer ser vi en hovedvekt av negative påvirkninger sammenlignet med positive, der det i snitt rapporteres 19 negative påvirkninger mot 6 positive. Dette samsvarer med det vi forventer å se i en dobbel vesentlighetsanalyse. Videre har selskapene identifisert flere risikoer enn muligheter, men her er ikke forskjellen like stor som for negative og positive påvirkninger, i snitt 10 risikoer mot 5 muligheter. Dette kan være fordi selskapene er vant til å forholde seg til risikoer i større grad enn muligheter, og at det derfor er enklere å identifisere risikoer. 

Bruk av egendefinerte temaer

Over halvparten av selskapene benytter egendefinerte temaer eller under-temaer i tillegg til de som inngår i ESRS. Dette gjelder også på tvers av sektorene vi har sett på. Bruk av egendefinerte temaer kan bidra til et mer spisset fokus på de mest relevante aspektene av selskapet samt mer presis rapportering. Samtidig kan det utfordre sammenlignbarheten mellom rapporter og kvalitet i rapporteringen, da tilnærmingen til de egendefinerte temaene kan variere mellom selskapene. Et egendefinert tema/under-tema som går igjen for flere selskaper på tvers av sektorer er datasikkerhet, men vi ser også at bruken av egendefinerte temaer varierer i stor grad på tvers av sektorer.  Bruken av egendefinerte tema/under-tema indikerer at ESRS ikke nødvendigvis fanger opp alle relevante aspekter for selskaper.

Ulikheter innad i sektorer

I analysen har vi tatt undersøkt nærmere hvordan selskaper innad i sektorer tilnærmer seg de vesentlige temaene. De sektorene vi har inkludert er: 

  • Forbrukersektoren (bl.a transport, sjømat og detaljhandel)
  • ERI (Energi, ressurser og industri)
  • TMT (Teknologi, media og telekom)

Både klimaendringer og egen arbeidsstyrke vurderes som vesentlig av alle selskaper på tvers av sektorer. Tilsvarende gjelder for forretningsskikk, som også er ansett som vesentlig av 98% av selskapene. Dette viser en tydelig felles forståelse av klima som et universelt kritisk tema, uavhengig av bransje, og at ansvarlig personalhåndtering og god selskapsstyring er grunnleggende i bærekraftsarbeidet i alle sektorer.

Kun 13 % av selskapene innen teknologi, media og telekom vurderer forurensing som vesentlig, mot 65 % i ERI og 50 % i forbruker. Dette kan indikere at selskaper innen TMT har lavere direkte utslipp eller ikke oppfattes som miljøbelastende på samme måte som produksjons- og infrastrukturselskaper. 

Et fellestrekk på tvers av sektorer er vurdering av vann og marine ressurser. Temaet vurderes som lite vesentlig i alle sektorer, men spesielt lavt i bransjen for teknologi, media og telekom (13 %). Dette kan tyde på at svært få selskaper oppfatter seg selv som påvirkere av vannsystemer, ser særlig vesentlige risikoer eller muligheter knyttet til dette, eller at det er et tema som i praksis nedprioriteres. Noen årsaker til dette kan være at det er et kunnskapsgap blant selskapene rundt vann og marine ressurser, eller fordi ESRS standarden er formulert på en måte som gjør at den ikke er like treffende for selskapene. 

Videre skiller berørte lokalsamfunn seg ut som et tema med stor variasjon. 54 % av ERI-selskapene vurderer dette som vesentlig, men kun 13% av selskapene innen forbruker vurderer temaet som vesentlig. Dette kan indikere at ERI-sektoren i langt større grad må ta hensyn til nærliggende lokalsamfunn, da de har en mer direkte påvirkning på geografiske områder gjennom sin virksomhet. 

Forbrukere og sluttbrukere er også et tema med store sektorforskjeller. Mens 63 % i forbrukersektoren og 50 % i TMT anser dette som vesentlig, gjelder det kun 12 % i ERI. Dette henger sannsynligvis sammen med at ERI-sektoren i stor grad opererer i B2B- eller offentlig sektor, og derfor har begrenset direkte kontakt med sluttbrukere.

Ressursbruk og sirkulærøkonomi vurderes som vesentlig av 88 % av selskapene i både ERI og TMT mens kun halvparten av selskapene i forbrukersektoren identifiserte dette som vesentlig. Sektorene ERI og TMT preges som regel av høy ressursintensitet, strengere regulatoriske føringer og større muligheter for sirkulære forretningsmodeller. Dette gjør at vi forventer at ressursbruk og sirkulærøkonomi er vesentlig for disse selskapene. Forbrukersektoren inneholder et bredere spekter av selskaper, og sammensetningen påvirker det overordnede resultatet. Ser vi nærmere på hvilke selskaper som har vurdert ressursbruk og sirkulær økonomi som vesentlig, ser vi for eksempel selskaper innen detaljhandel og forbruksvarer, mens selskapene innen transport og shipping ikke har inkludert dette som vesentlig. 

Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse 

I henhold til ESRS 2 IRO-1 skal det rapporteres på prosessen for å identifisere og vurdere påvirkninger, risikoer og muligheter, herunder grunnlagsparameterne selskapet anvender. 80% av selskapene oppgir datagrunnlaget som deres doble vesentlighetsanalyse bygger på, og majoriteten av disse oppgir at analysen bygger på en verdikjedeanalyse. Det er derimot ingen av selskapene som oppgir at de har benyttet taksonomien som datagrunnlag for analysen, og det er varierende bruk av klimarisikoanalyse. Vi forventer at flere selskaper benytter klimarisikoanalysen og taksonomi som datagrunnlag for vesentlighetsanalysen fremover. I tillegg ser vi at alle selskaper har inkludert interessenter i prosessen for sin analyse. Det er imidlertid stor variasjon i hvor grundig interessentinvolveringen er beskrevet, og i hvilken grad det fremgår hvem som er involvert og hvordan innspillene er vektlagt. 

Videre ser vi at flertallet av selskapene i analysen beskriver prosessen for skåring av IROer. 70% av selskapene beskriver at de har brukt en skala i vurderingen av påvirkninger, risikoer og muligheter. Majoriteten av disse oppgir at de har benyttet en skala fra 1-5. For de resterende 30% av selskapene er det uklart hvilken skala som er benyttet i vurderingen av alvorlighetsgrad eller finansiell konsekvens. Ut av selskapene som informerer om brukt skala er det kun 40% (14 selskaper) som angir deres terskelverdi for hva som anses som vesentlig. Dette kan indikere at det foreløpig er en viss usikkerhet eller variasjon i hvordan terskelverdi forstås og anvendes i praksis.

Validering av resultater 

Det synes å være et klart behov for bedre synliggjøring av hvordan vesentlighet og tilhørende IROer formidles og diskuteres internt, både på ledelsesnivå og i resten av organisasjonen. Per i dag fremstår dette ofte som overordnet, med begrenset informasjon om hvordan både prosessen og resultatene er forankret i selskapet. Dette kan indikere at det er behov for tydeligere eierskap til selve DMA-prosessen slik at selskaper i større grad kan beskrive dette gjennom rapporteringen.

I enkelte tilfeller er det uklart om – og i hvilken grad – styret eller toppledelsen har vært involvert i valideringen av resultatene fra dobbel vesentlighetsanalyse. For å styrke transparens og troverdighet kan det være hensiktsmessig at selskaper i større grad beskriver hvordan styret og ledelsen har bidratt både til å kvalitetssikre analysen og til å støtte opp om dens konklusjoner.

Informasjon til styret og ledelsen

Omtrent 60 % av selskapene oppgir at vesentlige IROer har blitt presentert for styret eller ledelsen i løpet av rapporteringsåret. Samtidig er det ofte uklart hvor hyppig dette skjer, hvilken form presentasjonen har, og hvordan informasjonen benyttes i selskapets strategiske styring. Flere selskaper benytter begreper som “bærekraftstemaer” eller “vesentlige temaer” i rapporteringen om hva som løftes til ledelsen, uten at det nødvendigvis er klart om dette omfatter identifiserte IROer. Dette gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad vurderingene faktisk knytter seg til IROer eller til bærekraft generelt. 

Mangelen på tydelighet gjør at det er vanskelig å forstå ledelsens faktiske involvering i arbeidet med IROer er. Dette kan tyde på at enkelte selskaper mangler tilstrekkelig eierskap til og forståelse for IROenes betydning for selskapets langsiktige utvikling. Dersom IROene ikke er godt forankret i organisasjonen, svekkes både deres strategiske relevans og praktiske anvendelse i beslutningsprosesser. Et fåtall av selskapene oppgir ikke informasjon om hvorvidt styret eller ledelsen er informert om arbeidet med vesentlige IROer eller bærekraftstemaer i det hele tatt. Dette representerer en svakhet i rapporteringen og understreker behovet for mer presis kommunikasjon om hvordan bærekraft og vesentlighetsvurderinger er forankret på høyeste nivå. Økt transparens om hvordan styret og ledelsen følger opp, diskuterer og handler på bakgrunn av vesentlighetsvurderinger vil være avgjørende for å synliggjøre god selskapsstyring og langsiktig ansvarlighet.

Videre ser vi at flere selskaper har utfordringer med å forklare hvordan IROene er integrert i selskapets strategi og forretningsmodell. Dette kan indikere at arbeidet med IROer ikke er fullt ut operasjonalisert – særlig med hensyn til hvordan innsikten brukes som beslutningsgrunnlag internt. Gitt den informasjonen som rapporteres, er det vanskelig å vurdere til i hvilken grad bærekraft er systematisk integrert i selskapets helhetlige styringsprosesser.

Hva bør selskaper ha fokus på fremover:

  • Sørg for at vesentlige IROer fremkommer tydelig og konkret i rapporteringen. Unngå å slå sammen ulike IROer uten nærmere forklaring, og benytt et klart og konsekvent språk for å sikre forståelse og sammenheng i hele rapporten
  • Integrer klimarisikovurderinger og vurderingen under EU-taksonomien som en del av datagrunnlaget i vesentlighetsanalysen
  • Dokumenter hvordan resultatene fra vesentlighetsanalysen valideres og forankres internt
  • Redegjør for hvordan terskler for vesentlighet er fastsatt, samt beskrivelsen av hvilke datagrunnlag den doble vesentlighetsanalysen bygger på
  • Tydeliggjør i rapporteringen rollen til styret og ledelsen i valideringen av vesentlighetsanalysen
  • Beskriv hvordan og hvor ofte vesentlige IROer rapporteres til ledelse og styret, og hvordan disse brukes i strategiske diskusjoner og beslutningsprosesser

Var dette nyttig?

Takk for din tilbakemelding