CSRD og taksonomirapportering – erfaringer fra 2024

Når selskapene rapporterer på klima gir de nå bedre og bredere oversikt over sine klimarelaterte forhold, utslippene sine, og de er tydeligere på hvilke risikoer og muligheter de står ovenfor. Mer om klimarapporteringen finner du her. 

Selskapene som rapporterer på CSRD har også rapportert på EU-taksonomien, som har som mål å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet og gi investorer og interessenter informasjon om virksomheters bærekraftige praksis. Det er stor spredning i rapporterte tall, men samlet sett har selskapene rapportert at omsetning fra bærekraftige aktiviteter er på omtrent samme nivå som i fjor. Vi ser videre at selskapene i sektoren energi, ressurser og industri rapporterer høyest andel av bærekraftige aktiviteter, og at det jevnt over er stor variasjon i antallet aktiviteter som selskapene rapporterer på.

Omsetning fra bærekraftige aktiviteter er på samme nivå som i fjor 

Vi har i denne analysen valgt å se nærmere på KPI for omsetning (Turnover KPI) og KPI for investeringer (CapEx KPI). Gjennomsnittlig Turnover KPI for selskapene i utvalget er 14%, hvilket er omtrent likt som rapportert KPI for de samme selskapene i fjor på 15%. Det innebærer at selskapene i gjennomsnitt rapporterer at 14% av omsetningen er forbundet med bærekraftige aktiviteter. Gjennomsnittlig CapEx KPI, som er andel av selskapenes investeringer som var relatert til bærekraftige aktiviteter for foregående regnskapsår, er 16%. 

For at et selskap skal kunne rapportere omsetning eller investeringer som bærekraftige kreves at dess aktivitet er omfattet av EU-taksonomien. EU-taksonomien dekker flere sektorer, men per i dag er ikke alle sektorer omfattet. Det er et dynamisk rammeverk og vi forventer at rammeverket vil utvikle seg over tid. De to grafene nedenfor illustrerer hvor stor andel av selskapenes omsetning og investeringer som er omfattet av EU-taksonomiens aktiviteter (eligible), samt hvor stor andel som er relatert til bærekraftige aktiviteter (aligned).

Selskapene i sektoren energi, ressurser og industri kan vise til høyest grad bærekraftig aktivitet. Aller høyest andel finner vi hos selskaper med aktivitet innenfor fornybar energi. For flere av fornybarselskapene har revisor tatt forbehold på taksonomirapporteringen i revisors beretning grunnet at denne ikke kunnet uttale seg om forenlighet med EU-taksonomiens kriterier for vannkraft. Sektoren omfatter ellers ulike type industriselskaper og de fleste har viss virksomhet som er dekket i EU-taksonomien, men den inkluderer også noen selskaper hvis kjernevirksomhet ikke er dekket, herunder selskaper som har virksomhet innenfor fossil energi. 

I forbrukersektoren finner vi blant annet selskaper innenfor transport, sjømat og detaljhandel. Fellestrekk her er at det utvises jevnt over lav alignment, men noe høyere relatert til investeringer enn til omsetning. Transportsektoren er dekket i EU-taksonomien, men flere av de øvrige selskapene har en hovedvirksomhet som ikke er omfattet per i dag. Innenfor sektoren Teknologi, media, telecom observerer vi generelt lave tall knyttet til omsetning. Investeringer utviser høyere tall for eligibility, og en primær grunn til dette er at det inkluderer investeringer i eiendom som selskapene eier eller leaser. 

Ut ifra rapporteringen kan man også lese om andelen av aktivitetene som er omfattet av EU-taksonomien, men som ikke rapporteres som bærekraftige. De to mest fremtredende årsakene til dette er utilstrekkelig dokumentasjon som resulterer i at selskapet ikke har kunnet utføre en fullstendig analyse, samt at selskapets aktivitet ikke oppfyller kriteriene i EU-taksonomien for vesentlig bidrag. 

Få selskaper omtaler CapEx KPI eller CapEx–plan i beskrivelse av omstillingsplanen

Det er utfordrende å se trender fra rapporterte tall, da de fleste selskapene i utvalget har rapportert på EU-taksonomien i kun ett eller to år. Vi observerer dog at det planlegges for omstilling, ettersom omtrent en tredjedel av selskapene omtaler at de har en omstillingsplan. Men selv om det planlegges investeringer som skal resultere i bærekraftig omstilling, er en eventuell kobling mellom omstillingsplanen og CapEx KPI eller CapEx-plan som oftest ikke omtalt, og således knytter selskapene ikke i særlig grad omstillingsplanen sammen med investeringer som gjøres i bærekraftige aktiviteter, eller som gjøres med hensikt om å omstille aktiviteter til å bli bærekraftige. Det er også begrenset med kontekstuell informasjon i rapportene om selskapenes planer for å øke andelen omsetning eller investeringer knyttet til bærekraftige aktiviteter. 

En grunn til at vi ikke ser flere CapEx-planer kan være at samsvar med EU-taksonomiens kriterier krever planlegging grunnet dens tekniske natur, mens fokus for årets rapportering i større grad kan ha vært relatert til forståelse av kriterier og evaluering av eksisterende virksomhet oppimot disse. Det vil dog være rimelig å forvente å se flere CapEx-planer i tiden fremover.

Det mangler fortsatt informasjon som gjør det mulig å avstemme tall mot finansregnskapet

For at taksonomirapporteringen skal være nyttig må dataene være sammenlignbare. ESMA fremhever i sine observasjoner viktigheten av å referere til regnskapet og dets noter i forhold til hvilke tall som er inkludert i Turnover KPI og CapEx KPI, og i tilfeller hvor dette ikke kan leses rett ut av notene i regnskapet så forventer vi å finne en avstemming mot regnskapet i taksonominoten. Vi har enkelt kunne avstemme turnover KPI og CapEx KPI mot finansregnskapet for henholdsvis rundt 85% og 60% av rapportene. Samlet sett har selskapene derfor et forbedringspotensial på dette punktet. 

Stor variasjon i antall aktiviteter

I overkant av en tredjedel av selskapene har rapportert maks tre aktiviteter, mens i underkant av en tredjedel har rapportert ti aktiviteter eller flere.  Det er således stor spredning i antall aktiviteter selskapene rapporterer på, og antallet aktiviteter virker ikke å være relatert til andel av selskapets omsetning som er dekket i EU-taksonomien. Vi ser at entreprenører innenfor bygg- og anleggsbransjen er blant de som rapporterer flest antall aktiviteter. Figuren nedenfor illustrerer antallet aktiviteter som selskapene rapportert på, fordelt per sektor.

Bruk av EU-taksonomien for å definere investeringer i grønne rammeverk

Omtrent halvparten av selskapene omtaler at de benytter seg av et «grønt rammeverk» for å innhente finansiering til prosjekter og investeringer som beskrives som grønne eller bærekraftige. EU-taksonomien er utformet for å informere om hvordan og i hvilken grad et selskaps virksomhet er knyttet til økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftige. Vi har derfor undersøkt hvordan grønne rammeverk og EU-taksonomien samsvarer.

Blant de selskapene som benytter seg av et grønt rammeverk og som omfattes av EU-taksonomien (minst 30 % eligible omsetning), har omtrent en femtedel tilpasset bruken av midler i det grønne rammeverket med kriteriene i EU-taksonomien. Videre har flere selskaper delvis tilpasset rammeverket med EU-taksonomien, for eksempel ved å bruke kriteriene for vesentlig bidrag, men ikke kriteriene for å ikke gjøre vesentlig skade, for å definere bruken av midler. EU-taksonomien benyttes dermed i noen grad til å definere bærekraftige investeringer under disse rammeverkene per i dag, men det er få av selskapene som fullt ut tilpasser sine grønne finansieringsstrategier til taksonomiens kriterier.

Hva bør selskaper ha fokus på fremover:

• Transparens bygger tillit, sikre transparens ved tydelig redegjørelse for hvordan samsvar med tekniske screeningkriterier er vurdert, inkludert eventuell usikkerhet beheftet ved vurderingene.

• Gi tilstrekkelig informasjon om KPIene slik at det er mulig å avstemme disse mot finansregnskapet. 

• Sikre konsistens mellom informasjon relatert til EU-taksonomien og informasjon relatert til omstillingsplaner, der dette er relevant.