CSRD og klimarapportering: Erfaringer fra det første året med økte krav

Når selskapene rapporterer på klima gir de nå bedre og bredere oversikt over sine klimarelaterte forhold, utslippene sine, og de er tydeligere på hvilke risikoer og muligheter de står ovenfor. Samtidig er ofte prosessene for risikovurderingen mangelfullt beskrevet, og kun halvparten av selskapene rapporterer hva tiltakene vil koste.

CSRD og E-1 standarden legger vekt på mer omfattende og detaljert rapportering av klimarelaterte data, inkludert utslipp, energikilder, kostnader, og risikoer. Rapporterende selskaper må integrere klimaregnskapet i sine policyer og strategier, og sikre at rapporteringen er i samsvar med EU taksonomien og den doble vesentlighetsanalysen. Dette vil gi en bedre oversikt over selskapets påvirkning på klima og bidra til mer målrettede tiltak for å redusere utslippene.
 

Klima er et vesentlig tema

Samtlige av de 50 selskapene har identifisert at klima er et vesentlig tema. Det betyr at de enten har vurdert at egen påvirkning på klima er vesentlig, at klima-relaterte temaer er finansielt vesentlig for dem, eller begge deler. Det varierer mellom selskapene hva som bidrar til at klima er et vesentlig tema, men det knyttet seg typisk til følgende forhold:

• Endring i regelverk; som krav til dokumentasjon, toll, avgifter, og andre reguleringer.
• Endring i markedsforhold; tilgang til råvarer og prisen på disse, krav fra kunder og forbrukere, og konkurranse-situasjonen i markedet.
• Endring i teknologisk utvikling; det å satse på riktig teknologi til riktig tid, og det å sørge for å ha evne og ressurser til å være relevant for de som skal kjøpe selskapets varer og tjenester.
• Og ikke minst, endring i forventningene fra eiere, investorer, og banker, som gir rammene for finansieringen av de veivalgene selskapet tar.

Alle disse endringene danner et puslespill av elementer som selskaper er avhengig av for å lykkes.
 

Variasjoner i rapportering på robusthetsanalysen

Det området hvor vi ser at det har vært størst ulikheter i årets analyse er i beskrivelsen av robusthetsanalysen. En robusthetsanalyse skal beskrive selskapets evne og kapasitet til å gjøre endringer opp mot den påvirkning selskapet har på klima, og de identifiserte risikoene og mulighetene. 60% beskriver sin robusthetsanalyse, men vi ser at det er store variasjoner i hvor omfattende disse beskrivelsene er. 78% av selskapene i analysen oppgir at de har benyttet en scenarioanalyse. I henhold til kravet skal robusthetsanalysen beskrives i tråd med de scenarioene selskapet har benyttet, men vi ser at det er ulikt hvor godt selskapene har rapportert på dette. Det kan være flere årsaker til forskjellene i rapportering på robusthetsanalysen, blant annet mangel på metodikk og manglende erfarings- og sammenligningsgrunnlag.

Det kan se ut til at det har vært usikkerhet blant selskapene om hvorvidt lovkravet inkluderer et krav om å utarbeide en slik analyse, eller om selskapene skal være åpne om hvorvidt en slik analyse er gjort. Av de selskapene som ikke har gjennomført en robusthetsanalyse er det flere av disse selskapene som skriver at dette skal gjennomføres i løpet av 2025. Vi forventer derfor at vi ser flere selskaper som rapporterer på dette til neste års rapportering.

«Det er ulik praksis om hvorvidt selskapene har inkludert beskrivelser om de identifiserte risikoene og mulighetene er knyttet til fysiske forhold eller omstilling».
 

IRO – vurdering av påvirkning, risiko og muligheter

Et annet funn fra gjennomgangen av E1 og rapportering på klima, er at flere av selskapene har mangler i beskrivelsen av prosessen for hvordan de har vurdert påvirkning, risiko og muligheter knyttet til klimaendringer. Det er også store forskjeller i hvordan prosessen og resultatene av vurderingene er presentert i rapporteringen. Enkelte selskaper beskriver at dette har inngått i den doble vesentlighetsanalysen, selv om kravene til hva det skal redegjøres for, ikke er de samme som når selskapet skal redegjøre for hva de har hensyntatt i prosessen rundt identifisering av påvirkninger, risikoer og muligheter. En overordnet observasjon er at mange selskaper ikke gir tilstrekkeliginformasjon om hva prosessen ikke har omfattet eller hensyntatt, også kalt negative bekreftelser. Det kan skyldes at det er en type rapportering som selskapene i liten grad har gjort tidligere. I tillegg kan vi se at til tross for at rapporteringskravet i hovedsak er rettet mot beskrivelse av prosessen, så redegjør mange selskaper for resultatet av vurderingene, og svarer dermed ikke spesifikt kravet om beskrivelse av hva prosessen har inneholdt eller manglet.
 

Status på omstillingsplaner og målsettinger

1/3 av selskapene oppgir at de har en omstillingsplan, av disse sier samtlige at de også har utarbeidet målsettinger. Alle selskapene, med unntak av to, sier at disse målene er i tråd med Parisavtalens 1,5 graders-ambisjon. Av selskapene som ikke har en omstillingsplan, ser vi at flere vil få denne på plass i løpet av 2025. Vi kan dermed forvente at antallet selskaper som har en omstillingsplan vil øke når vi gjør opp status i tilsvarende undersøkelse av årsrapportene for 2025.

To tredjedeler av selskapene som oppgir at de har en omstillingsplan omtaler noe rundt hvordan denne planen, eller som oftest deler av planen, skal finansieres. Øvrige selskaper beskrivelser ikke dette i det hele tatt. I tillegg er det ingen selskaper som refererer til en CapEx-plan slik den er beskrevet i EU taksonomien, og det er varierende hvordan de har beskrevet sammenhengen mellom omstillingsplanen og taksonomirapportering. Manglende kobling mellom omstillingsplan og det finansielle regnskapet, tilsier at disse selskapene fortsatt vil ha behov for forankring og innarbeiding av planen med øvrige forretningsprosesser. Dette vil være et viktig ledd i å konkretisere og operasjonalisere omstillingsplanen fremover.
 

Selskapers policyer på klima

48 av selskapene redegjør for at klima er en del av policyene deres, men vi ser en variasjon i hvilke policyer klima er inkludert i. Flere selskaper beskriver en generell bærekraftspolicy, mens andre nevner code of conduct og leverandør-policyer der klima er inkludert. Videre ser vi at det er ulikheter i hvilken informasjon som gis i årsrapporten om innhold i og formål med, policyene. I flere tilfeller fremkommer det ikke helt klart hva som er inkludert i policyene. Det er også uklart hvordan disse dekker til de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO) selskapene har identifisert. Vi ser i analysen at flere selskaper ønsker å besvare rapporteringskravet, men at informasjonen ofte ikke er dekkende nok. Dette kan tyde på at den doble vesentlighetsanalysen og resultatene av denne ikke er integrert i virksomhetens policy, men også at selskapene ikke ønsker å oppgi informasjon rundt hva som ikke er på plass.
 

Klimatiltak og manglende kostnadsbeskrivelser

88% av selskapene i analysen beskriver at de har tiltak knyttet til klima. Disse tiltakene skal enten redusere utslippene, tilpasse selskapet til å håndtere klimaendringer, eller så redegjør selskapet for andre tiltak i knyttet til strategi, innkjøp eller forskning og utvikling. Vi ser at det er en variasjon i hvor godt selskapene har beskrevet hva de forventer utfallet av tiltakene skal være, både for tiltakene de har gjennomført eller som de planlegger å gjennomføre. Det samme gjelder for hvorvidt tiltakene adresserer påvirkningene, risikoene eller mulighetene de har identifisert. Noen har beskrevet dette godt, men det er også mange av rapportene som mangler redegjørelse for koblingen mellom tiltak og identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter.

I tillegg er det lite opplysninger om hvilke kostnader som knytter seg til tiltakene, eller ressursene som kreves for å gjennomføre de. Om lag halvparten av selskapene har inkludert noe informasjon om hva tiltakene vil koste, og kun 14% omtaler dette i noter i den finansielle delen av årsrapporten. Manglende kostnadsbeskrivelser gjelder både gjennomførte og planlagte tiltak. Når det gjelder kravene i EU taksonomien, har vi sett at referanser til nøkkelindikatorene mangler hos 58% av selskapene. Av de resterende 42% der vi har identifisert referanser, er det varierende hvordan disse har rapportert sammenhenger mellom tiltakene og taksonomirapporteringen. Flere selskap har kun delvis sammenfallende informasjon. Vi kan derfor si at det for de fleste selskapene vil være behov for ytterligere harmonisering mellom generell informasjon om tiltak, og det som rapporteres under EU taksonomien.
 

Målsettinger knyttet til klima

Det er et flertall, 78%, av selskapene som skriver at de har satt seg mål innen klima. 54% av selskapene skriver at disse målene er i tråd med vitenskapen knyttet til Parisavtalens 1,5 graders ambisjon. Når vi ser på utslipp, og hvorvidt selskapene har målsettinger for de ulike scopene i GHG protokollen, ser vi noen variasjoner knyttet til hvilke Scope de har mål for: 70% av selskapene har mål for Scope 1, 64% mål for Scope 2, og noe færre har mål for Scope 3, der 40% skriver at de har dette. 8% av selskapene har mål som ikke er knyttet til klimaregnskapet.
 

Selskapers energiberegning

Alle selskapene, med unntak av to, rapporterer på energi. Basert på måten dette er rapportert på, og variasjon i resultatene, kan vi se at det har vært noe usikkerhet knyttet til hvilken informasjon som skal legges til grunn for denne rapporteringen. ESRS AR 32 j) sier at rapporteringen skal samsvare med den markedsbaserte Scope 2 beregningen, men enkelte selskaper har også rapportert lokasjonsbasert energiberegning. På grunn av den høye andelen vannkraft og øvrig fornybart i strømproduksjonen i Norge, er det ofte en oppfatning om at et selskap også med virksomhet i Norge vil ha en høy fornybar andel. Det er stor forskjell på andelen fossilt og fornybart mellom lokasjonsbasert og markedsbasert metode. Norge er blant landene i Europa med størst forskjell mellom disse to. Ettersom energi-beregningen etter E1-5 skal følge markedsbasert metode, vil mange selskaper ha en relativt høy fossil andel. Når vi ser på hva selskapene har rapportert, er et av funnene våre at selskapene i snitt rapporterer at over 60% av energien de bruker er av fossil opprinnelse, og litt over 30% kommer fra fornybare kilder. Dette indikerer at det fortsatt er en vei å gå i forhold til det som ble vedtatt på klimatoppmøtet COP28, om å omstille seg vekk fra olje, kull og gass. Videre ser vi at 74% av de norske selskapene oppgir enten direkte eller indirekte at de er i en sektor med høy klimapåvirkning, etter den klassifiseringen som EU har lagt til grunn og inkludert i ESRS.
 

Status på beregning av klimagassutslipp

Samtlige selskaper i utvalget har inkludert et klimaregnskap i rapporten. Det er en tydelig trend at selskapene rapporterer mer utslipp i år enn i fjor. Dette er ikke nødvendigvis fordi utslippene har gått opp, men derimot at selskapene rapporterer bedre og bredere med de nye rapporteringskravene. Tidligere har mange selskaper kun rapportert utslipp fra utvalgte deler av verdikjeden (som inngår i scope 3). Med innføringen av nye regler har selskapene blitt tydeligere på hvilke Scope 3 kategorier som er vesentlige for dem, og deretter rapportert på flere kategorier enn tidligere. For de aller fleste vil verdikjede utslippene i Scope 3 utslippene utgjøre 80% eller mer av de totale utslippene selskapet har rapportert. 80% av selskapene redegjør også for kategoriene som de ikke har rapportert på sammen med en begrunnelse for hvorfor disse ikke er vesentlige. I de fleste tilfeller har selskapene inkludert Scope 3-kategoriene i klimaregnskapet, mens i enkelte tilfeller fremkommer det ikke i klimaregnskapet hvilke kategorier som er inkludert. I disse tilfellene har selskapene kun hatt en summering av Scope 3-utslippet, og ikke fordelt dette på de relevante kategoriene. Halvparten av selskapene har rapportert på mellom 5 og 10 Scope 3 kategorier, 36% på 10 – 15 kategorier.

Andelen selskaper som både beskrev omfanget av klimaregnskapet og samtidig hadde en tydelig beskrivelse av hvilke verdikjede-kategorier som var vesentlige, har gått opp fra 25% i fjor til over 75% i år. 88% redegjør for omfanget i form av beskrivelse av konsolideringstilnærmingen de har lagt til grunn. Selv om utvalget ikke var de samme 50 selskapene vi så på i fjor og i år, er det allikevel en tydelig trend at selskapene er mer transparente på omfang, og at de rapporterer på flere kategorier i Scope 3.

Et funn vi har gjort i klimaregnskapene er at 28% av selskapene ikke har rapportert tall for 2023 i årets rapportering, der de hadde tall på disse utslippene i fjorårets årsrapport. Det kan være flere årsaker til dette, der ulikt omfang for rapporteringen kan være en sannsynlig årsak for noen av selskapene samt at flere av selskapene har valgt 2024 som basisår. Når vi tar de totale utslippene selskapene har rapportert for 2023 (og ser bort fra at det kan være en endring i omfang) får vi en (markedsbasert) total på 499 millioner tonn. Når vi gjør det samme for utslippene som er rapportert for 2024, får vi 574 millioner tonn. Noe av dette kan kanskje tilskrives endring i omfang, men basert på det vi ser av økning i Scope 3 kategorier, er det rimelig å anta at selskapene rapporterer bedre og bredere med de nye rapporteringskravene. Ved å ha bedre oversikt over egne utslipp, vil både selskapet selv, og dets interessenter, ha et tydeligere bilde av selskapets påvirkning på klima og risikoene som følger av dette. Jo bedre data, desto større er muligheten for å iverksette målrettede tiltak for å redusere dem.
 

Beslutningsnyttig informasjon

Ett av målene EU har hatt med å innføre rapporteringskravene, har vært at interessentene og da særlig finansmarkedsaktørene, skal få tilgang til informasjon de kan benytte i vurderingen av selskapene og sammenligne de mot hverandre. Erfaringen fra første bølge med rapportering, er at mengden beslutningsnyttig informasjon har økt, sammenlignbarheten har blitt bedre, men at det fortsatt er enkelte områder der norske selskaper kan gi bedre informasjon om klimarelaterte forhold. Dette gjelder særlig kostnaden for tiltak og hva som har blitt hensyntatt og ikke i prosessen for å vurdere påvirkning, risiko og muligheter.

Hva bør selskaper fokusere på fremover: 

• Være åpen og transparent i rapporteringen
• Utarbeide eller forbedre robusthetsanalysen, med fokus på evne og kapasitet til å håndtere ulike utfordringer
• Utarbeide eller forbedre en omstillingsplan
• Reegjøre forventet resultat av tiltakene som er gjennomført og planlegges iverksatt
• Rapportere kostnaden og ressursene som kreves for å gjennomføre tiltak, minimere risiko og gripe muligheter