De første CSRD-rapportene er nå levert, og vi har fått verdifull innsikt i hvordan selskapene tilpasser seg de nye kravene. Vi ser at selskapene har investert betydelig innsats i sin første CSRD-rapportering. Deloitte har gjennomgått de 50 største ikke-finansielle selskapene som har lovpålagt CSRD-rapportering. Disse selskapene utgjør tallgrunnlaget for tallene vi publiserer i artikkelen. Vi identifiserer flere klare mønstre og utfordringer som går igjen på tvers av sektorene.

Formålet med CSRD-rapporteringen er ikke bare etterlevelse, men å gi kapitalmarkedet et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere virksomheters evne til bærekraftig omstilling og langsiktig verdiskaping.

Her er noen av våre viktigste observasjoner fra det første rapporteringsåret:
 

1. Viktigheten av å holde fokus på kvalitetskriteriene i ESRS 1

Det kan være lett å miste de overordnede kravene i ESRS 1 av syne når mye av arbeidet med CSRD-rapporteringen handler om å forstå detaljer og datapunkter i de tematiske standardene. Ifølge ESRS 1 skal informasjonen som presenteres ha grunnleggende og forsterkende kvalitetskrav som relevans, pålitelighet, sammenlignbarhet, verifiserbarhet og forståelighet. For å oppfylle disse kravene er det nødvendig å ha et klart brukerperspektiv gjennom hele rapporten, noe som lett kan bli oversett i den tekniske prosessen med å samle inn og strukturere data.

Kvaliteten på rapporteringen handler ikke bare om tallene, men også om hvordan informasjonen presenteres og struktureres. En viktig del av dette er å sikre en balansert fremstilling, som beskrevet i ESRS 1 Appendix B (QC7), og å sikre sammenheng mellom bærekraftsrapporteringen og det finansielle regnskapet. Dette gjelder særlig opplysninger knyttet til klimarelaterte forhold, hvor risiko og muligheter kan påvirke verdien på eiendeler og forpliktelser, og dermed være relevante ved estimering av fremtidige kontantstrømmer.

Finanstilsynet har i sin temarapport Informasjon om klimarelaterte forhold i årsrapportene understreket viktigheten av konsistens mellom regnskapet og opplysningene om klimarelaterte forhold utenfor regnskapet. Dette gjelder både hvilke opplysninger som gis, omfanget av informasjonen og forutsetningene som benyttes i regnskapsmessige vurderinger. Dersom et selskap vier mye plass til klimarelaterte forhold i bærekraftsrapporten, forventes det at slike forhold også vurderes som vesentlige for regnskapet.
 

2. Redusere omfanget av irrelevante data – prioritering er
nøkkelen

En vanlig utfordring vi har observert er at selskaper gjenbruker informasjon fra tidligere rapportering, noe som kan føre til at rapportene blir for omfattende og mindre fokuserte. Det kan være flere årsaker til at selskaper velger å gjenbruke informasjon, eksempelvis et ønske om å bevare historiefortellingen fra tidligere års rapporter eller utfordringer med å forstå hva ESRS standardene og de ulike datapunktene krever av informasjon. Samlet sett kan dette føre til lange og ufokuserte tekster, som ikke konkret svarer ut kravene i den enkelte ESRS standard. Av de analyserte selskapene er gjennomsnittlig antall sider bærekraftsrapportering inntatt i styrets årsberetning 96 sider, hvor den lengste rapporten er på hele 160 sider og den korteste på 24 sider.

Dette gjelder også for den doble vesentlighetsanalysen, hvor flere selskaper har inkludert for mange temaer som ikke nødvendigvis er vesentlige. I gjennomsnitt har de analyserte rapportene 15 undertemaer (sub-topics), med et spenn fra 4 til 32. Når det gjelder antall IROer, er gjennomsnittet 36, med et spenn fra 13 til hele 104. Det er interessant å merke seg at selskapet med flest undertemaer ikke nødvendigvis har flest IROer, og heller ikke flest sidetall. Faktisk er selskapet med flest IROer heller ikke det selskapet med flest antall sider.

En god prosess rundt den doble vesentlighetsanalysen er viktig både for å sikre at analysen ivaretar kravene i ESRS, men også for å sikre at utfallet er fornuftig og prioritert. Her observerer vi at enkelte selskaper støtter seg for mye på tidligere rapportering og praksis, fremfor å gjennomføre en ny og objektiv vurdering av hva som egentlig er vesentlig. Videre kan manglende bruk av forskning og kvantitative analyser være en årsak til at enkelte selskaper har endt opp med et stort og bredt resultat over hva som er vesentlig. Det kan være krevende å gjennomføre en god vesentlighetsanalyse, og det er derfor viktig å benytte gode kilder til å underbygge de vurderingene man gjør. Tilstrekkelig forståelse og innsikt i et bærekrafttema er helt avgjørende for å kunne prioritere og konkludere med hva som skal være vesentlig.

Videre er en godt gjennomarbeidet vesentlighetsanalyse viktig fordi den danner grunnlag for vurdering av hvilken informasjon som skal inkluderes i rapporten og hvilken informasjon som skal utelates. Dette er i seg selv kritisk for å sikre at bærekraftsrapporteringen er målrettet og relevant. Vår erfaring er at selskapene allerede nå ser utfordringen med å prioritere, og at bedre kjennskap til rapporteringskravene i ESRS samt erfaring fra årets doble vesentlighetsanalyser danner et godt grunnlag for å forbedre rapporteringen til neste år.

3. Struktur, henvisninger og tilgjengelighet – fundamentale krav

En av de mest åpenbare tekniske utfordringene vi har observert er manglende struktur og dokumenterte henvisninger i rapportene. Enkelte selskaper avviker betydelig fra kravene til struktur, for eksempel ved å legge informasjon i vedlegg utenfor bærekraftsrapporten. Vi har også erfart at styre- og revisjonsutvalgsmedlemmer ønsker endringer i strukturen og å holde sidetallet nede, noe som kan virke motstridende til de faktiske kravene og gjøre arbeidet til de som er ansvarlige for bærekraftsrapporteringen ekstra utfordrende. Vi har forståelse for at kravene om struktur kan virke uvante og upraktiske, men formålet med strukturkravene i ESRS 1 er å sikre at rapporteringen er strukturert på en måte som gjør informasjonen lett tilgjengelig og forståelig.

Bærekraftsrapporteringen skal inngå som et eget avsnitt i styrets årsberetning, og det bør være tydelig for leseren hvor i rapporten de befinner seg til enhver tid. Bruk av henvisninger er tillatt, men de må være presise og forståelige, og avhengig av typen henvisning må de følge kravene i ESRS 1. 119/120.

4. Transparens om mangel på resultater og planer

En utfordring flere selskaper har møtt, er å balansere kommunikasjonen mellom hva som er oppnådd og hva som er på vei. Selskaper som ikke har på plass enkelte elementer av rapporteringen, som omstillingsplaner, robusthetsanalyse eller Science-Based Targets (SBTi-mål), må være tydelige på dette i rapporten. Hvis noe mangler, er det viktig å redegjøre for hvorfor det ikke er på plass, hva som er gjort for å komme dit, og når man forventer å være i mål. Dette øker troverdigheten og bygger tillit, både hos kapitalmarkedet, regulatoriske myndigheter og andre interessenter.

5. Vær tydelig på estimatusikkerhet og verdikjededata

Et gjennomgående forbedringspunkt i årets rapporter er presis og konsistent informasjon om estimatusikkerhet og bruk av data fra verdikjeden. Ifølge ESRS 1 BP-2. 10 og 11 skal selskaper opplyse om spesielle forhold som påvirker datakvaliteten, og dette må fremgå eksplisitt i rapporteringen. Dette gjelder særlig verdikjededata, der tilgjengelighet og kvalitet kan variere, men også estimatusikkerhet i egen data, hvor det kan være utfordringer knyttet til både fullstendighet og kvalitet. Selskaper bør spesifisere hvilke tall som er usikre, hvor den usikre informasjonen finnes i rapporten, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Dette øker rapportens transparens og gjør det enklere for brukeren å vurdere påliteligheten av informasjonen.

6. Jobb tverrfaglig og bygg helhetlig internkontroll

En bærekraftsrapport er et omfattende arbeid som involverer mange fagmiljøer og forretningsområder. Det krever tverrfaglig samarbeid og en integrert tilnærming, både til innhold og prosess. Vi ser imidlertid at flere rapporter mangler en tydelig rød tråd. Ulike deler av rapporten bærer preg av å være skrevet av forskjellige personer, med ulik faglig innretning og tone. Dette svekker sammenhengen og gjør det vanskelig for leseren å følge helheten.

I tillegg observerer vi ulik kvalitet og modenhet på internkontrollen mellom ulike temaer, ofte fordi rapporteringen er bygget opp av forskjellige team med varierende metodikk og dokumentasjon. For å sikre konsistens og etterprøvbarhet i rapporten, er det viktig med en helhetlig tilnærming til internkontroll som dekker alle vesentlige deler av rapporteringen, uavhengig av hvem som leverer data og tekst. Dersom selskapene lykkes med å etablere gode prosesser med dokumentasjon på datakilder og kvalitet, samt implementere IT-systemer i stedet for bruk av Excel og e-post, vil man ikke bare sikre at rapporteringen får samme kvalitet som finansiell rapportering (som bidrar til redusert risiko for feil), men også oppnå operasjonelle synergier i form av økt effektivitet og redusert ressursbruk.

7. Redegjørelse for omstillingsarbeid

Klima er vurdert som et vesentlig tema i den doble vesentlighetsanalysen hos samtlige selskaper i utvalget. Mange selskaper rapporterer derfor at de har etablert, eller arbeider med å utvikle, en omstillingsplan i tråd med kravene i ESRS. Mellom 30 og 40 prosent av selskapene oppgir at de har en omstillingsplan. Samtidig redegjør flere selskaper for det igangsatte arbeidet med en omstillingsplan og forventer implementering i løpet av 2025.

Vi ser også at det på enkelte områder er begrenset informasjon om hvordan planene skal operasjonaliseres. For eksempel er det ofte lite konkret omtale av hvilke kostnader som forventes knyttet til omstillingen, eller hvilke ressurser og tiltak som er planlagt for å redusere utslipp fremover. Blant selskapene som har en omstillingsplan, er det ikke alle som helt eller delvis omtaler kostnader knyttet til omstillingsarbeidet. Åpenhet om slike forhold, også der arbeidet fortsatt er under utvikling, bidrar til transparens og gir brukerne innsikt i hvor i prosessen selskapet befinner seg.

Når det gjelder vurdering av klimarisiko og klimarelaterte muligheter, varierer tilnærmingen mellom selskapene. Flere har beskrevet hvordan arbeidet er organisert og hvilke prosesser som benyttes, men det er ikke alltid tydelig om vurderingene er gjennomført for hele virksomheten, eller i hvilken grad resultatene er reflektert i den øvrige rapporteringen. Dette kan skyldes at arbeidet er i en tidlig fase, eller at metoder og prosesser fortsatt er under utvikling.

Årets rapportering viser at mange selskaper er i ferd med å etablere sentrale prosesser knyttet til omstilling, og at det er økende oppmerksomhet rundt behovet for konkrete planer og tiltak. Vi forventer at dette området vil modnes ytterligere i kommende rapporteringsår, og at fremtidige rapporter i større grad vil inneholde tydeligere vurderinger av kostnader, tiltak og effekter knyttet til overgangen til en lavutslippsøkonomi.

Har næringslivet lykkes med å gi markedet det det trenger?

CSRD-rapporteringen er et arbeid i kontinuerlig utvikling. Årets rapporter representerer første runde, og gir verdifulle læringspunkter. Både når det gjelder hvordan selskapene har tilpasset seg de nye kravene, og hvor utfordringene fortsatt ligger.

Men det er verdt å stille spørsmålet: Har man egentlig lykkes med det som er hele formålet med denne rapporteringen? Har vi gitt investorer og andre aktører i kapitalmarkedet den informasjonen de trenger for å forstå virksomhetens evne til å omstille seg, håndtere risiko og sikre langsiktig, lønnsom drift? For det er nettopp dette CSRD skal bidra til: Å gjøre bærekraftsrapportering til et reelt beslutningsgrunnlag. Et verktøy som kan brukes av de som skal finansiere og følge opp virksomheters evne til å bidra til den nødvendige omstillingen samfunnet står overfor.

Vi ser at det ikke nødvendigvis er de som har strukturert rapporten mest ryddig eller fylt flest krav i detalj som fremstår som de mest modne rapportørene. De som lykkes best, er de som viser at bærekraft er integrert i forretningsstrategien, og at rapporteringen speiler en bærekraftig og fremtidsrettet virksomhet. De evner å knytte rapporteringen tett til verdiskaping, risikostyring og finansielle beslutninger.

For å komme dit, må arbeidet med CSRD ses som noe mer enn en etterlevelsesøvelse. Det handler om å etablere en bærekraftsrapportering som er relevant, troverdig og nyttig. Både internt i selskapet og for de eksterne brukerne.

Her er noen praktiske anbefalinger for å lykkes med CSRD:

• Prioriter relevans: Unngå overflødig informasjon – fokuser på det som virkelig er vesentlig.
• Sikre god struktur: Gjør rapporten lett å navigere og forstå – både internt og eksternt.
• Vær åpen om mangler: Transparens bygger tillit, også når ikke alt er på plass.
• Jobb tverrfaglig: Involver relevante miljøer for helhet og konsistens.
• Bruk rapporteringen strategisk: Integrer bærekraft i forretningsmodellen og bruk rapporteringen som et verktøy for verdiskaping.

CSRD representerer en ny standard for åpenhet og sammenlignbarhet. De som virkelig lykkes, er de som ikke bare rapporterer godt, men som viser hvordan bærekraft er en integrert del av virksomhetens evne til å skape verdi og navigere i en omstillingsdrevet fremtid.

Tjenester: Klima og bærekraft