Beskatningen av offentlige pensjonsfond

Den 21. mars 2024 publiserte generaladvokat Collins sitt forslag til avgjørelse i sak C-39/23 Keva, Landskapet Ålands pensionsfond, og Kyrkans Centralfond mot Skatteverket, et forslag som gikk i de skattepliktiges favør.

Tre finske offentlige pensjonsfond var ilagt svensk kildeskatt på utbytter fra svenske selskaper. Svenske offentlige pensjonsfond er en del av den svenske stat, som er fritatt for beskatningen (herunder utbyttebeskatning fra svenske selskaper).

Det viktigste fra forslaget

• Generaladvokaten kom til at forskjellsbehandlingen [høyere beskatningen] av utenlandske offentlige pensjonsfond utgjorde en restriksjon på retten til frie kapitalbevegelser (art. 63 TEUF). Videre kom generaladvokaten til at pensjonsfondene virket til å være en objektiv sammenlignbar situasjon (som måtte verifiseres av den henvisende domstol). Relevante momenter i sammenligningsvurderingen var deres respektive formål, funksjoner og kjerneoppgaver, de lovgivningsmessige rammer, som de driver virksomheten innenfor, samt deres organisasjoners karakteristika.

• Skatteverket hadde anført at forskjellsbehandlingen kunne begrunnes i hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett mellom statene og at skattlegging av utbytter mottatt av svensk offentlig pensjonsfond kun ville skape unødvendige administrative byrder uten at staten ble noe rikere av den grunn. Generaladvokaten avviste disse, selv om nasjonal domstol måtte verifisere riktigheten av generaladvokatens forutsetninger. Administrative hensyn kunne ikke forsvare restriksjonen. Hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett kunne heller ikke forsvare skattefritak i den nasjonale situasjonen mens staten skattla den grenseoverskridende situasjonen, ref. EU-domstolspraksis.

• Dersom EU-domstolen er enig i generaladvokatens forslag, vil avgjørelsen også kunne påvirke norsk beskatning av utenlandske offentlige pensjonsfond. Finansdepartementet har i en uttalelse av 9. november 2016 (§ 2-38: Spørsmål om utenlandske stater som subjekt - regjeringen.no) kommet til at et pensjonsfond som var eid og bestyrt av den svenske staten, ikke var omfattet av fritaksmetoden (og dermed ikke fritatt for kildeskatt på utbytter fra norske selskaper). Spørsmålet om fritaksmetoden er anvendelig, er av underordnet betydning når det svenske pensjonsfondet utbyttebeskattes mens tilsvarende norske pensjonsfondet som del av staten er fritatt fra beskatning, se skatteloven § 2-30. Generaladvokatens forslag fremstår som overbevisende, men det gjenstår å se om EU-domstolen er enig. Skulle EU-domstolen komme til samme resultat er det en risiko for at også norske regler er i strid med EØS-retten.

Avgjørelsen kan leses her.