Gå til hovedinnhold

Penga rår! En kort oversikt over ulike former for penger

Penger er ikke lenger bare penger, og kan i prinsippet ta form i alt fra kontanter garantert av Norges Bank til løkknoller (som egentlig ikke er penger likevel). Her forsøker vi å gi en kortfattet oversikt over de vanligste formene som penger kan ta.

Kontanter
 

Den enkleste og mest håndfaste formen for penger er kontanter. Kontanter er, med visse unntak og modifikasjoner som vi har skrevet mer om her, såkalt tvungent betalingsmiddel i Norge. Dette betyr at næringsdrivende normalt ikke kan nekte deg å gjøre opp med kontanter. Til tross for en viss debatt de siste årene har dette kommet til uttrykk i den nye finansavtaleloven § 2-1 (3) (i kraft fra 1. januar i år) og som vi også kjenner fra den nå opphevede gamle sentralbankloven § 14.

Kontanter er også penger som finnes i helt konkret og enkel forstand. Dersom du har en hundrelapp i hånden, så har du egentlig en fordring på Norges Bank som alle næringsdrivende i Norge i utgangspunktet må akseptere som betaling. Vanligvis er det ingen som stiller noen spørsmål. Du trenger ikke å legitimere deg, huske passord eller annet; pengene er dine og du kan bruke dem omgående.

Det er bare Norges Bank som kan utstede kontanter i norsk valuta, og som bestemmer når én type kontanter skal tas ut av sirkulasjon og erstattes av nye. Utgåtte kontanter er ikke lenger gyldig betalingsmiddel, men Norges Bank kan innløse utgåtte sedler. 

Kontopenger
 

Den vanligste formen for betaling skjer ikke lenger med mynt og seddel, men fra bankkonto ved å bruke et såkalt debetkort utstedt av banken der du har konto.

Når du bruker et slikt kort, eller tar ut kontanter fra kontoen i en minibank, trekkes/reserveres det penger fra kontoen din i det øyeblikket du trekker/dytter/tæpper kortet. Dersom du ikke har nok penger på konto, får du kortet avvist (og må komme på en rask unnskyldning); dette i motsetning til kredittkort hvor du handler på kreditt og får regningen i etterkant. Kredittkort er ikke knyttet til en innskuddskonto.

Noen kort er rene debetkort, mens andre både har en debetkortdel (BankAxept) og en kredittkortdel (ofte Visa), disse kaller vi ofte «kombikort».

Apple Pay, Google Pay, Samsung Pay, osv. fungerer slik at man kobler mobilen sammen med konto- eller e-penger og er derfor i seg selv ikke et betalingsmiddel.

E-penger
 

Elektroniske penger, eller e-penger, er «forhåndsbetalt kjøpekraft». Dette er en gitt mengde penger som er lagret på en elektronisk innretning (ofte et kort, en app i en mobiltelefon o.l.), som en utsteder er ansvarlig for å overføre til mottakeren og som aksepteres som betaling for varer eller tjenester av andre enn utstederen selv.

E-penger er egentlig kontanter i elektronisk form, men er i motsetning til kontanter ikke et tvunget betalingsmiddel – det er opp til hver enkelt butikk eller nettsted om de ønsker å akseptere e-penger som betalingsmiddel. Fordelen med e-penger er at man ikke trenger å gå rundt med lomma full av kontanter (f.eks. på en festival), men heller ikke er avhengig av noen sentral oppgjørsenhet for å foreta en betaling siden pengeverdien er lagret direkte på kortet.

Det finnes mange ulike betalingsløsninger som likner på e-penger, men som ikke er det. Et eksempel: Gavekort som kun kan brukes i én butikk eller et kort som kun kan brukes i jobbkantina, er ikke e-penger, mens et gavekort som flere butikker godtar som betaling vil kunne være e-penger.

Hvem som helst kan ikke «utstede» e-penger; man må søke om konsesjon som såkalt e-pengeforetak fra Finanstilsynet. For å få det, stilles det blant annet krav til at utstederen har kunnskap og erfaring og nødvendige rutiner, bl.a. for å forhindre hvitvasking.

Kryptovaluta
 

Til tross for navnet er kryptovaluta ikke penger eller ordentlig valuta, det er egentlig heller ikke betalingsmiddel i noen større grad enn f.eks. en løk er det. For kryptovaluta er ikke utstedt av noen sentralbank eller stat, slik som ordinær valuta. Og siden kryptovaluta ofte bærer mer preg av å være et spekulasjonsobjekt enn et betalingsmiddel, vil verdien av kryptovaluta også svinge enormt mye mer enn ordinær valuta.

Kryptovaluta er altså ikke penger, men vi tok det likevel med for å understreke poenget.

Så hva er egentlig kryptovaluta? Egentlig er det kun en digital verdigjenstand som hvem som helst kan skape en variant av ved å etablere en blokkjede og lage tilhørende regler, for eksempel for hvor mange enheter av valutaen som skal kunne eksistere, hvor mange som skal involveres for å godkjenne en transaksjon osv. Man skulle tro at verdien av en gitt kryptovaluta har en viss sammenheng med tilgangen til valutaen, hvor få enheter som er «utstedt» osv, men dette er ikke alltid tilfelle.

Den eneste grunnen til at man kan bruke kryptovaluta som betaling, er at enkelte selgere av varer og tjenester har gått med på å akseptere Bitcoin som betaling – på samme måte som disse kunne akseptert for eksempel løk som motytelse. De som aksepterer krypto som betaling gjør dette fordi de mener krypto har en verdi som kan gjøres om til penger ved at man selger krypto videre. Dersom du for eksempel kjøper en jakke og betaler med krypto, er det egentlig snakk om en byttehandel og ikke en tradisjonell betaling. Man bytter en «gjenstand» med verdi (krypto) i en annen gjenstand med verdi (jakken).

Kryptovaluta kan omsettes på «børser», som ikke er underlagt noe av den grundige reguleringen som ordinære børser er. Som en konsekvens av dette har det skjedd mye pussig på kryptobørser, og store verdier har blitt skapt og tapt i flere spektakulære saker hvor flere har vært regelrette ran.

Siden kryptovaluta så langt er uregulert i Norge vil man ikke kunne få konsesjon fra Finanstilsynet som f.eks. kryptobørs. På «børser» hvor det handles krypto stilles det normalt heller ingen krav til f.eks. tiltak mot hvitvasking, noe som dermed gjør krypto velegnet for mer lyssky aktiviteter. For foretak som driver «vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta» foreligger det faktisk en registreringsplikt hos Finanstilsynet, men ifølge Økokrim finnes det også en rekke uregistrerte vekslere som har tilknytninger til annen kriminalitet, som narkotika-, skattesvik-, bedrageri og hvitvasking.

Elektroniske sentralbankpenger - «ENOK»
 

Det finnes ikke elektroniske sentralbankpenger i Norge i dag, men Norges Bank har på lik linje med mange andre sentralbanker i flere år lekt med tanken, og blant annet laget en utredning som du kan lese her. Elektroniske sentralbankpenger, eller «e-kroner» («ENOK»?), vil kunne være elektronisk lagrede sentralbankpenger som vil være gyldig betalingsmiddel på samme måte som kontanter, og dermed også tvunget betalingsmiddel.

E-kroner vil kunne utstyres med flere forskjellige egenskaper som både vil oppfattes som både positive og negative, alt etter hvordan man ser på det. E-kroner kan lagres på en måte som gjør at pengene ikke kan mistes eller gå tapt, det kan innføres begrensninger på bruken, for eksempel en daglig eller ukentlig beløpsbegrensning. Siden det trolig vil bli benyttet blokkjedeteknologi som basis for e-kroner vil man kunne utnytte at denne teknologien gjør at hver enkelt e-krone vil ha «hukommelse» og kunne spores. Dette vil gjøre hvitvasking betraktelig mer vanskelig, men det vil også medføre at man som vanlig borger i større grad vil kunne føle seg overvåket.

Det er fremdeles mye som må på plass før «ENOK» kan bli en realitet. Blant annet må man foreta en rekke valg; man må velge tekniske løsninger, avgjøre om valutaen skal være kontobasert (penger på konto hos Norges Bank) eller verdibasert (lagret på et kort eller en app på mobiltelefonen) og finne ut hvordan man skal bevare hensynet til personvern og samtidig gjøre e-kronene tilstrekkelig brukervennlige til at så mange som mulig vil ønske å bruke sentralbankpengene.

Var dette nyttig?

Takk for din tilbakemelding