IP-nyheter
IP-nyhetsbrev høsten 2025
Av: Eirin Helen Hauvik, Robin Welhaven Foyen, Balder Angel, Lazar Zulic og Veronika Lundquist.
Markedsføringsrett
Nye regler for kringkasting og strømmetjenester
Fra 1. mai 2025 trådte det i kraft omfattende endringer i kringkastingsregelverket, med nye reklameregler og økte krav til universell utforming. Endringene innebærer en oppmykning i reglene for reklame, sponsing og produktplassering, samtidig som det stilles strengere krav til tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser.
Bakgrunn
Kringkastingsloven endres som følge av endringer i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Endringene i forskriften supplerer omfattende endringer i kringkastingsloven som Stortinget nylig har vedtatt.
Større fleksibilitet for produktplassering
Tidligere var produktplassering som en hovedregel forbudt, men tillatt i enkelte programtyper. Nå er det motsatt, ved at produktplassering som hovedregel er tillatt, men forbudt i bestemte programkategorier. Dette gjelder for nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer, barneprogrammer og programmer som NRK produserer.
Mer fleksible reklameregler
De nye reglene om reklame i radio og TV gir norske kringkastere større fleksibilitet til å plassere reklamen når de vil på døgnet. Den totale mengden reklame det er tillatt å sende på dagtid, blir den samme som tidligere, det vil si 20 prosent av total sendetid. Nå kan det sendes reklame i 20 prosent av sendetiden mellom kl. 6:00 og 18:00, og i 20 prosent av sendetiden mellom kl. 18:00 og 24:00.
Utvidede muligheter for sponsing
Regelendringene åpner for at sponsoridentifisering kan vare noe lenger enn i dag, der antall sekunder med sponsoridentifiseringen øker noe. Det gir programsponsorene mulighet til å eksponere sin virksomhet eller sitt produkt i noe større grad enn i dag. Hensikten er å gjøre det mer attraktivt for annonsører å sponse programmer, noe som kan gi norske tilbydere større mulighet for inntjening.
Regelendringene innebærer videre at en tjeneste i sin helhet kan sponses, for eksempel en fjernsynskanal eller en radiostasjon. Også slik sponsing skal identifiseres tydelig.
Skjerpede krav til universell utforming
NRK og de største kommersielle TV-kanalene må nå i større grad tilrettelegge sine programmer for personer med funksjonsnedsettelser, gjennom for eksempel teksting, tegnspråktolking, synstolking eller lydtekst. For første gang stilles det også konkrete krav til universell utforming av TV-programmer fra kommersielle strømmetjenester.
NRK og store kommersielle kringkastere og strømmetjenester får nå krav om å universelt utforme en enda større andel av sitt programinnhold. I tillegg kommer det krav også til mindre aktører, som tidligere ikke har hatt slike plikter. De nye reglene stiller dessuten krav om utarbeidelse av handlingsplaner og rapportering til Medietilsynet.
Nye krav til strømmetjenester
Strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeiske programmer i sine kataloger, og disse programmene skal fremheves. Det innebærer at strømmetjenestene får skjerpede krav til å ha europeisk produsert innhold i sine kataloger, slik at minst 30 prosent av programinnholdet skal være europeiske verk.
Regulering av videodelingsplattformer
De nye reglene innfører strengere krav til tilbydere av videodelingsplattformer, sett i lys av den økende bruken av slike plattformer, spesielt blant unge. Det blir krav om at norske videodelingsplattformtjenester må ha tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold, og allmennheten mot ulovlig innhold. Dessuten skal det kommersielle innholdet tydelig merkes.
Regelverket innfører også krav om registrering hos Medietilsynet for tilbydere av videodelingsplattformer.
Kommende medfinansieringsplikt
Stortinget har også bestemt at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal bidra økonomisk til produksjon av norske audiovisuelle verk. Forslag til nye forskriftsregler skal først på høring. Derfor kan reglene om medfinansieringsplikt tre senere i kraft enn de andre regelendringene.
Hva betyr dette for deg?
Endringene i kringkastingsregelverket berører et bredt spekter av aktører:
- Kringkastere og TV-kanaler får større fleksibilitet i reklame- og sponsingmuligheter, men må samtidig oppfylle strengere krav til universell utforming.
- Strømmetjenester må tilpasse sine kataloger for å oppfylle kravet om 30 prosent europeisk innhold og forberede seg på kommende medfinansieringsplikt.
- Videodelingsplattformer må registrere seg hos Medietilsynet og implementere tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold.
- Annonsører og sponsorer får nye muligheter for eksponering gjennom utvidede sponsingsmuligheter og produktplassering.
Medietilsynet vil føre tilsyn med de nye reglene, og har opprettet et nettbasert kontaktpunkt der publikum kan få svar på spørsmål om hvordan programmer legges til rette for personer med funksjonsnedsettelser.
Endringsloven kan leses i sin helhet her.
Opphavsrett
Opphavsrett og KI: siste utvikling
Det har de siste månedene kommet flere nyheter på opphavsrett- og KI-feltet, med nye lover, retningslinjer fra EU-kommisjonen og konkrete eksempler på hvordan bransjen håndterer utfordringene i praksis. Utviklingen har særlig betydning for rettighetshavere, og utviklere og tilbydere av KI-tjenester.
Innføring av KI-loven i norsk rett
Forslaget til KI-loven har nylig vært på høring, som gjennomfører EUs KI-forordning (“AI Act”) i norsk rett, har nylig vært på høring. Forordningen regulerer ikke opphavsrett spesifikt, men på grunn av de særskilte problemstillingene som oppstår på opphavsrettsfeltet ved utvikling og bruk av KI-systemer, har KI-forordningen også fått relevans for rettighetshavere. Det kom derfor flere høringssvar fra aktører innenfor kunst- og kulturbransjen, inkludert Den norske Forfatterforening, Kopinor, TONO, BONO og Forfatterforbundet.
Høringssvarene tar opp problemstillingene som også diskuteres internasjonalt, relatert til lovligheten av bruk av opphavsrettslig beskyttede verk til å trene opp KI-modeller. Ifølge DSM-direktivet fra 2019, som Kultur- og likestillingsdepartementet nå jobber med å gjennomføre i norsk rett, kan opphavsrettslig beskyttede verk brukes til opptrening av KI-modeller med mindre rettighetshaverne har reservert seg mot slik bruk. KI-forordningen sier eksplisitt at leverandører av KI-modeller til allmenne formål skal overholde opphavsretten, særlig for å identifisere og etterleve slike reservasjoner. Videre skal de utarbeide og offentliggjøre et detaljert sammendrag av innholdet som er brukt til treningen av KI-modeller.
EU-kommisjonen har nylig publisert flere retningslinjer som blant annet skal klargjøre hvordan leverandører av KI-modeller kan oppfylle forordningens forpliktelser om opphavsrett. Retningslinjene er frivillige og gjelder fra 2. august for aktører som har signert dem, noe som inkluderer Microsoft, Open AI og Google. Blant de mest omstridte punktene er hvordan rettighetshaverne kan reservere seg, og hvordan KI-leverandørene kan etterleve krav om åpenhet om treningsdata. Da flere, toneangivende selskaper har signert kan det antas at retningslinjene vil få betydning for hvordan praksis utvikler seg.
Hva skjer i praksis?
Parallelt med lovgivningsarbeidet i EU og i Norge pågår det internasjonalt flere rettssaker mot store KI-selskaper som OpenAI og Midjourney, men det inngås også lisensavtaler. OpenAI har blant annet inngått avtaler med Associated Press, Axel Springer og Financial Times for bruk av deres innhold.
En stor nyhet fra høsten 2025 var forliket mellom Anthropic og en gruppe forfattere på 1,5 milliarder dollar (ca. 16,5 milliarder kroner). Saken gjaldt Anthropics bruk av over syv millioner bøker hentet fra piratnettsteder som Library Genesis og Pirate Library Mirror til å trene sin chatbot, Claude. I juni 2025 avgjorde dommer William Alsup for distriktsdomstolen i nordre California at bruk av lovlig kjøpte bøker til KI-trening var tillatt, men ikke bruk av verk hentet fra piratnettsider slik som Anthropic hadde gjort. Partene ble på denne bakgrunn enige om en kompensasjon på 1,5 milliarder dollar fra Anthropic, som skal fordeles mellom forfattere og forlag som har fått bøkene sine kopiert. Saken illustrerer at den økonomiske risikoen ved å trå feil kan være betydelig.
I Norge jobber Nasjonalbiblioteket med å utvikle en norsk språkmodell som er tilpasset norske forhold. I den forbindelse forhandler de med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) om en avtale om bruk av opphavsrettslig beskyttet innhold fra norske aviser. I september ble det kjent at Kultur- og likestillingsdepartementet har satt av 45 millioner kr i statsbudsjettet til rettighetshavere innenfor presse- og aktualitetsmedier. Beslutningen sender et politisk signal om at rettighetshavere bør kompenseres dersom verkene deres brukes til KI-trening.
Betydning for norske aktører
Norske aktører som skal bruke opphavsrettslig beskyttede verk i forbindelse med utvikling eller tilbud av en KI-tjeneste, må forholde seg til de nye reglene om opphavsrett fra DSM-direktivet og i KI-loven. Reservasjoner fra rettighetshavere må respekteres, i tillegg til at det må gis informasjon om hvilke treningsdata som har blitt brukt. Det er knyttet en del rettslig usikkerhet til de nærmere detaljene i de respektive regelsettene, men praksis tenderer mot at det inngås lisensavtaler med berørte rettighetshavere.
Varemerke- og designretten
Orkla får enerett til «Stratos-blå» – og nå også «Grandiosa-gul»
Orkla har nylig fått medhold i Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) og sikret seg enerett til en bestemt blåfarge brukt på sjokoladen Stratos. Fargen kan nå registreres som varemerke for porøs melkesjokolade, etter flere års prosess. Registreringen gjelder følgende blånyanse:
Vi har tidligere skrevet om Orklas forsøk på å sikre seg enerett til å kunne markedsføre den kjente Stratos-sjokoladen med en spesifikk blåfarge, se her og her. Som den trofaste leser av dette nyhetsbrevet kanskje derfor vil erindre, forsøkte Orkla først å få fargen registrert som varemerke for sjokolade generelt, men fikk avslag fra Patentstyret. Selskapet gikk også til sak mot Mondelez, som brukte en lignende blåfarge på emballasjen til Freia Boble. Oslo tingrett ga Orkla medhold og mente blåfargen var et innarbeidet varemerke. Orkla sendte så en ny varemerkesøknad for den samme fargen for vareklassen porøs sjokolade. Patentstyret var likevel ikke overbevist og avslo Orklas nye, snevrere søknad. Orkla klaget avslaget til klageinstansen Klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR), og begrenset søknaden ytterligere til porøs melkesjokolade. KFIR omgjorde avslaget og ga i sommer Orkla enerett til å bruke den aktuelle blåfarge for porøs melkesjokolade
Et hovedspørsmål i saken var hvor mye vekt man skal legge på det såkalte friholdelsesbehovet – altså hensynet til at farger skal være tilgjengelige for alle aktører i markedet. En enerett til en farge gir også rett til å nekte andre å bruke lignende nyanser, og fordi antallet farger er begrenset, må man være restriktiv med å tillate å registrere farger som varemerke.
Men hvor restriktive bør man være? Orkla hadde blant annet? fått gjennomført markedsundersøkelser som viste at 72 % av omsetningskretsen forbinder blåfargen med en aktør og 66 % som forbinder den med Orkla. Patentstyret synes ikke dette var godt nok i lys av friholdelsesbehovet, og antydet at merkekjennskapen burde ligge på i hvert fall 80-90 % i omsetningskretsen. Det var KFIR ikke enig i. Når en så stor del av omsetningskretsen faktisk oppfattet blåfargen som varemerke, så er dette tilstrekkelig.
I høst fikk Orkla også registrert en annen farge som varemerke, da følgende gulfarge ble registrert som varemerke for frossenpizza:
Som den oppmerksomme leser kanskje vet, er Orkla kjent innehaver av det velkjente frossenpizzamerket Grandiosa, som benytter denne gulfargen på emballasjen. Også i denne søknadsprosessen hadde Orkla fremlagt omfattende dokumentasjon som viste god merkekjennskap blant omsetningskretsen. Registreringen innebærer at selskapet nå kan nekte konkurrenter å bruke gulfarger som ligger for tett opp til Grandiosa-nyansen i markedsføring av frossenpizza.
Å få registrert en farge som varemerke kan gi en betydelig konkurransefordel, ettersom man da kan hindre konkurrenter i å bruke samme eller lignende farger i sin markedsføring. Samtidig viser de to Orkla-sakene at det er krevende å oppnå slik beskyttelse. Det krever omfattende dokumentasjon som viser at en betydelig andel av forbrukerne faktisk forbinder fargen med én bestemt aktør. Begge registreringene gjelder dessuten svært spesifikke produkter – henholdsvis porøs melkesjokolade og frossenpizza – slik at Orklas enerett bare gir en begrenset beskyttelse mot bruk av fargene for andre typer varer.
Om flere aktører vil forsøke å registrere farger som varemerker fremover, gjenstår derfor å se. Sakene viser likevel at fargebruk kan være et strategisk virkemiddel i varemerkearbeidet. Virksomheter som bevisst bygger opp assosiasjoner mellom farger og sine produkter, kan på sikt oppnå rettsbeskyttelse – og dermed et konkurransefortrinn – gjennom målrettet og langsiktig varemerkestrategi.
Nytt merke for beskyttet design
Mange kjenner nok til at man kan benytte tegnet © for å indikere at man har opphavsrett til en frembringelse, eller tegnet ® for å vise at et varemerke er registrert. Ved å bruke slike tegn kan man da signalisere overfor andre at det opphavsrettslige beskyttede materialet eller varemerket ikke kan brukes uten samtykke fra innehaver.
Nå har Patentstyret introdusert et nytt og tilsvarende symbol som kan brukes for å signalisere at et design er beskyttet:
Dette er et symbol som kan brukes på produkt som har registrert design og på emballasjen eller i annonser for produktet. Ved å bruke Ⓓ-symbolet, vil alle dermed se at designet er beskyttet.
Bruk av merket forutsetter at man har fått registrert designet hos Patentstyret. For å få registrert enerett et design, må designet ikke ha blitt allment tilgjengelig før søknad sendes inn, og designet må skille seg fra helhetsuttrykket fra andre design som er kjent på søknadsdatoen.
En designregistrering gir vern for utseendet og formen på et produkt, slik at man får enerett til å utnytte designet kommersielt i Norge. Fordelene med å få registrert et design er at dette vil gi en dokumentert enerett som blant annet kan:
- øke konkurransefortrinnet og bedre muligheten til å tjene penger på designet
- bidra til å oppnå større markedsandeler
- gi mulighet til å selge eller lisensiere ut produktet
- gjøre virksomheten mer attraktiv for samarbeidspartnere og investorer
- bidra til å forebygge konflikter
- brukes som bevis i en konflikt
Dersom du ønsker å vite mer om designregistrering, så kan du lese mer på Patentstyrets nettsider her eller ta kontakt med Deloittes immaterialrettsteam.
Forretningshemmeligheter
Høyesteretts avgjørelse om forretningshemmeligheter og bevisfritak
Høyesterett avsa 26. juni 2025 kjennelse i saken mellom Elmatica AS og Confidee AS (HR-2025-1218-A). Saken gjaldt spørsmålet om domstolen må se innholdet i dokumenter som påstås å inneholde forretningshemmeligheter før de godtar bevisfritak. Den reiser også særlige spørsmål om EØS-retten eller Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) krever at dokumentet pålegges fremlagt etter tvisteloven § 22-10.
Sakens bakgrunn
Elmatica, et dataselskap som produserer mønsterkort til å binde sammen elektroniske komponenter, mener at en tidligere ansatt bruker deres forretningshemmeligheter til å etablere konkurrerende virksomhet, Confidee. I den anledning krevde Elmatica innsyn i Confidees søknad om Skattefunn-fradrag for fremtidig utvikling av en IT-plattform. Confidee krevde å få sladde dette dokumentet før det ble lagt frem, av hensyn til sine egne forretningshemmeligheter, mens Elmatica krevde tilgang uten sladd, for å se om det var deres forretningshemmeligheter de benyttet seg av.
Confidee opplyste at de ikke ville motsette seg å fremlegge en usladdet versjon for retten, så lenge motparten ikke fikk se den. Det hadde imidlertid verken tingretten eller lagmannsretten sett behov for, så begge underinstansene godtok bevisavskjæringen uten å lese dokumentet selv.
EFTA-domstolens rolle
Høyesterett besluttet å forelegge saken for EFTA-domstolen med spørsmål om EØS-retten oppstiller en plikt for nasjonale domstoler til å innhente og gjennomgå omtvistede bevis som kan inneholde forretningshemmeligheter. EFTA-domstolen svarte i februar 2025 at EØS-retten ikke oppstiller en slik plikt i alle tilfeller. Det er tilstrekkelig at nasjonale domstoler har en skjønnsmessig adgang til å innhente de aktuelle bevisene i saker der de anser dette som nødvendig for å foreta en forsvarlig vurdering.
Høyesteretts konklusjon
Høyesterett uttalte at det må foretas en balansert avveining av hensynet til sakens opplysning på den ene siden og behovet for hemmelighold på den andre siden. Rettergangen skal bedømmes i sin helhet, der inngrep i retten til kontradiksjon og likhetsprinsippet (likebehandling) må være tilstrekkelig kompensert av andre rettssikkerhetsgarantier.
Høyesterett konkluderte med at bevistilgangen ikke må begrenses på en måte som griper inn i selve kjernen av retten til en rettferdig rettergang. Innenfor disse rammene er det opp til de nasjonale rettssystemene å fastsette regler for bevistilgang. Fordi rettergangen (fremgangsmåten for behandlingen av domstolsaker) skal bedømmes i sin helhet, fant ikke Høyesterett grunnlag for å overprøve den konkrete rettsanvendelsen når det gjelder tilgangen til det usladdede dokumentet. Anken fra Elmatica AS ble forkastet.
Praktiske konsekvenser
Høyesteretts avgjørelse åpner for at dokumenter kan holdes tilbake, fordi retten ikke nødvendigvis vil ettergå at de faktisk inneholder forretningshemmeligheter. Høyesterett understreker likevel at det er opp til rettens skjønn å avgjøre om bevis skal innhentes og gjennomgås.
Elmatica måtte betale over 1,4 millioner kroner i sakskostnader til Confidee og den tidligere ansatte. Seksti prosent av disse utgiftene var knyttet til behandlingen i EFTA-domstolen.
Juridisk vurdering
Høyesterett slo fast at spørsmålet om retten skal innhente dokumentet beror på et skjønn som må utøves i lys av de overordnede formålene med rettergangen etter tvisteloven § 1-1. Ved vurderingen av om bevistilgang er påkrevd, skal det foretas en avveining mellom behovet for hemmelighold (på begge sider), og hensynet til sakens opplysning. I denne avveiningen vil det være av betydning hvor sentralt det som kreves fremlagt, må antas å være som bevis i saken.
Avgjørelsen understreker altså at norske domstoler har skjønnsmessig adgang, men ikke plikt, til å se «bak sladden» før de godtar bevisfritak for forretningshemmeligheter. Dette gir bedrifter en viss beskyttelse, men reiser også spørsmål om balansen mellom hemmelighold og sakens opplysning. Elmatica har via sin advokat uttalt at det ikke er mulig for domstolene å foreta en forsvarlig avveining av interesser når man ikke vet hva man veier.
Avgjørelsen kan leses i sin helhet her.
