Yrkesskade på hjemmekontor
Deloitte Advokatfirma
Høyesterett har nylig fastslått at en skade som oppstod mens en ansatt tok pause på hjemmekontor, ikke kunne regnes som en yrkesskade. Med den økende bruken av hjemmekontor kan det virke både urimelig og utdatert at skader som oppstår i pauser på hjemmekontor ikke kvalifiserer til yrkesskadedekning.
Kort om saken
Saken gjaldt en lege som jobbet fra hjemmekontor, og som i forbindelse med en pause i hagen falt og skadet seg stygt. Legen søkte om dekning av skaden gjennom arbeidsgivers yrkesskadedekning, men fikk avslag. Flertallet i Høyesterett konkluderte med at skaden ikke kunne regnes som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-6.
Når har man krav på yrkesskadedekning?
Dekningen av yrkesskader reguleres av folketrygdloven § 13-6. Alle arbeidstakere som er omfattet av norsk folketrygd kan ha krav på yrkesskadedekning.
For å kunne kreve yrkesskadedekning må tre vilkår være oppfylt:
- yrkesskaden må oppstå mens arbeidstakeren er i arbeid;
- på arbeidsstedet; og
- i arbeidstiden
Gjeldende praksis viser at vilkårene ikke praktiseres særlig strengt. Det finnes eksempler på at skader som har oppstått i forbindelse med sosiale utflukter i arbeidsgivers regi, har blitt dekket. Skader som oppstår i lunsjpauser på det ordinære arbeidsstedet er også omfattet. Blir man derimot skadet mens man gjør et privat ærend i pausen, regnes ikke skaden som en yrkesskade. I saken for Høyesterett mente flertallet (3-2) at den ansatte ikke hadde vært «i arbeid» da hun skadet seg i lunsjpausen på hjemmekontoret.
Overnevnte eksempler viser at det i praksis kan oppstå flere vanskelige grensedragninger. I saken om skade i pause på hjemmekontor har Høyesterett lagt seg på en streng språklig tolkning av lovbestemmelsen, i motsetning til hva som var tilfellet med skade i sosiale utflukter i arbeidsgivers regi.
Må man nekte arbeidstakere å jobbe hjemmefra?
Det korte svaret er helt klart nei. Hjemmekontor har vist seg viktig både for arbeidsgivere og arbeidstakere, og har kommet for å bli.
I 2020 pekte Deloitte Advokatfirma på flere risikofaktorer ved bruk av hjemmekontor under Covid-19, og at arbeidsgivere den gang ikke hadde særlig fokus på dette. Selv om noen av risikoene ble avhjulpet ved endringen av hjemmekontorforskriften, ser vi fortsatt at mange av de samme risikoene fortsatt gjør seg gjeldende i dag – blant annet risiko knyttet til yrkesskadedekning ved arbeid fra hjemmekontor. Mer om våre funn kan du lese her.
Man kan også merke seg at Høyesteretts avgjørelse heller ikke tar høyde for at begrepet hjemmekontor favner mange ulike situasjoner. Hjemmekontor kan utføres hjemmefra, fra hytta, fra båten, fra bilen, fra feriehuset i Spania. Det er mulig å tenke seg tilfeller hvor tilknytningskravet i folketrygdloven må tolkes forskjellig basert på hvor og hvordan hjemmekontoret benyttes. Man kan også tenke seg at det kan være av betydning om arbeidstaker er pålaget å arbeide utenfor arbeidsplassen, for eksempel fra hjemmet eller fra utlandet.
Hjemmekontor fra utlandet
En annen viktig problemstilling, som ikke var tema for Høyesterett, handler om arbeidstakere er dekket av yrkesskadeforsikring når de er på reise utenfor arbeidsstedet, også i utlandet.
Det er kun medlemmer i norsk folketrygd som er yrkesskadedekket etter norske regler. Hovedregelen i folketrygdloven er at personer som arbeider i utlandet, mister trygdemedlemskapet. For å opprettholde trygdemedlemskap ved arbeid i utlandet må arbeidstaker søke om dette.
Norske arbeidsgivere bør derfor sørge for å avklare forhold rundt arbeidstakers trygdemedlemskap før arbeidstaker jobber fra hjemmekontor i utlandet. Du kan lese mer om skatt og trygd ved hjemmekontor fra utlandet her.
Deloitte Advokatfirma mener
Dagens bruk av hjemmekontor og fjernarbeid for øvrig, indikerer at regelverket knyttet til yrkesskadedekning er utdatert og ikke har fulgt med på utviklingen i samfunnet.
Det er vanskelig for arbeidsgiver å vurdere og håndtere risiko knyttet til fjernarbeid, En avtale om bruk av hjemmekontor, og tydelige retningslinjer og rutiner, kan bidra til å tydeliggjøre omfanget av arbeidet som utføres fra hjemmet. I lys av dommen bør arbeidsgivere gjennomgå eksisterende rutiner og retningslinjer for bruk av hjemmekontor for å identifisere eventuelle fallgruver. I tillegg bør avtaler om arbeid fra hjemmekontor oppdateres hvis rutiner og retningslinjer endres.
