Bokettersyn er fellesbetegnelsen for skattemyndighetenes kontroll av næringsdrivende. Kontrollene kan variere fra helt avgrensede kontroller av enkelte tema, til omfattende gjennomgang av alle virksomhetens forhold når det gjelder skatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og bokføring.
Konsekvensene av et bokettersyn kan være et endringsvedtak tilbake hele ti år i tid, noe som øker selskapets plikt til å betale skatter og avgifter for de årene som omfattes av kontrollen. Det sier seg selv at beløpene kan bli store når det også beregnes renter av beløpet. I tillegg risikerer selskapet tilleggsskatt, tilleggsavgift og tvangsmulkt, og i enkelte grove tilfeller også politianmeldelse.
Mange skattytere opplever prosessen under bokettersyn som vanskelig å håndtere, og typiske reaksjoner er:
Det kan derfor oppstå misforståelser som det vil være vanskelig å rette opp på et senere tidspunkt i prosessen mot Skatteetaten. Det beste rådet vi kan gi er raskt å gå i dialog med Skatteetaten, enten skriftlig eller muntlig, og umiddelbart si ifra dersom man mener Skatteetaten har misforstått noe eller det fremkommer at Skatteetaten savner enkelte dokumenter. Veldig ofte er det nødvendig å oversende tilleggsdokumentasjon til Skatteetaten tidlig i prosessen, nettopp fordi Skatteetaten ikke har fått seg forelagt et fullstendig faktum. Det kan derfor ofte være nødvendig å søke profesjonell bistand i en tidlig fase av bokettersynet.
Hvem som får kontroll av skattekontoret kan være et resultat av et tilfeldig utplukk. Mer vanlig er det at skattekontoret har egne satsningsområder og har større kontrolltetthet på enkelte bransjer. Gjengangere har vært målrettede kontroller mot både restaurantbransjen og bygg- og anleggsbransjen. Andre bransjer blir kontrollert enkelte år hvor den spesifikke bransjen er plukket ut til kontroll.
Bokettersynet starter ofte med et varsel om kontroll – enten skriftlig eller ved oppmøte fra Skatteetaten hos virksomheten. Deretter vil skattekontoret be om innsyn i selskapets regnskaper, avtaler, protokoller mv, og stille en del spørsmål knyttet til virksomheten. Dette skal lede ut i en bokettersynsrapport som gjør rede for hva som ble kontrollert under kontrollen og eventuelt hvilke endringer skattekontoret mener skal gjøres.
Dersom Skatteetaten har funnet forhold som de mener er feil, vil et varsel om endring av ligning eller etterberegning av merverdiavgift sendes selskapet med en frist til å kommentere skattekontorets forslag. Dersom selskapet ikke svarer, vil skattekontoret vedta endringene i samsvar med varselet. Dersom selskapet kommer med merknader til varslet, er skattekontoret forpliktet til å vurdere disse før vedtak kan fattes.
Under bokettersynet vil det ofte være telefonsamtaler, møter, e-poster og brev mellom skattekontoret og selskapet. Det er viktig å være oppmerksom på at all kommunikasjon med skattekontoret, både muntlig og skriftlig, kan misforstås og bli brukt i en annen sammenheng eller forståelse senere i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god og ryddig dialog med skattekontoret.
Skattekontorets vedtak fastsetter de aktuelle endringer for ligningen og merverdiavgiften. Innkreving av utestående skatt vil ofte skje raskt etter et avsagt vedtak. Dersom selskapet ikke bruker de formelle mulighetene til å få vedtaket overprøvd, vil dette bli det endelige resultatet av bokettersynet.
Skattekontorets vedtak kan påklages. Klagen bør fremsettes skriftlig, og benevnes som «Klage». Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på den forholdvis korte fristen på tre uker. Dersom man trenger lenger tid, er det viktig å be om en utsettelse av klagefristen før fristens utløp. Det anbefales også å be om innsyn i skattekontorets innstilling.
Både i forhold til å få fremlagt korrekt faktum og vurdere korrekt anvendelse av regelverket, vil det kunne være formålstjenlig å innhente ekstern kompetanse for å få en betryggende behandling av klagen etter skattekontorets vedtak. Dersom vedtaket endres etter at selskapet har klaget, har man krav på å få dekket de nødvendige utgiftene man hadde for å få endret vedtaket.
Dersom man ønsker å få overprøvd klagevedtaket må søksmål reises ved de ordinære domstolene.