Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2020 at maksimalt antall ansatte i selskapene som omfattes av opsjonsordningen for små oppstartsselskaper økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra NOK 500 000 til NOK 1 000 000. Ordningen antas å gi begrensede administrative konsekvenser for både skattemyndighetene og virksomhetene.
Publisert 21.01.2020
Etter skatteloven (sktl.) § 5-14 er hovedregelen at fordel vunnet ved aksjeopsjoner i arbeidsforhold skal skattlegges når opsjonen innløses i aksjer eller ved salg av opsjonen, og ikke allerede når opsjonen erverves. Fordelen skattlegges som arbeidsinntekt med inntil 46,4 %. I tillegg inngår opsjonsfordelen i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.
Med ordningen for oppstartsselskaper som ble innført i 2018 åpnes det for at skatte- og avgiftsberegningen utsettes til aksjene faktisk selges, og for justering av den skatte- og avgiftspliktige fordelen basert på hva aksjene faktisk selges for.
For små oppstartsselskaper, hvor likviditeten ofte er svak, kan hovedregelen om skattlegging og avgiftsberegning ved innløsning av opsjonen gjøre at opsjonsordninger, som et alternativ til vanlig lønn, ikke er aktuelt som et middel til å tiltrekke, motivere og beholde ansatte. Beskatning ved innløsning kan også gjøre at de ansatte velger å selge aksjene i selskapet fremfor å fortsette som ansatte aksjonærer med felles interesser med selskapet i dets positive utvikling.
Med statsbudsjettet for 2018 vedtok derfor Stortinget en særlig og gunstigere ordning for beskatning av aksjeopsjoner i selskaper som er i oppstartsfasen. Ordningen er inntatt i skatteloven § 5-14 fjerde ledd med nærmere vilkår i forskrift til skatteloven § 5 14-12, og innebærer avgiftsberegning og skattlegging som arbeidsinntekt først når aksjene realiseres.
Etter hovedregelen for opsjoner i arbeidsforhold, skal opsjonsfordel skattlegges som arbeidsinntekt ved innløsning (før aksjen faktisk selges og evt. gevinst er realisert). Opsjonsfordelen skal utgjøre differansen mellom den underliggende aksjens omsetningsverdi på innløsningstidspunktet og innløsningssummen, fratrukket det opsjonen eventuelt har kostet den ansatte, jf. sktl. § 5-14 fjerde ledd bokstav c.
Verdistigning utover opsjonsfordelen skattlegges som aksjegevinst med maksimalt 31,68 %, jf. sktl. § 5-14 fjerde ledd bokstav c. Det samme gjelder for tidspunktet for beregning av arbeidsgiveravgift, og for beregning av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.
Med ordningen for små oppstartsselskaper skal den ansattes opsjonsfordel skattlegges når aksjene selges, ikke allerede når opsjonen erverves eller innløses i aksjer. Opsjonsfordelen – omsetningsverdi på innløsningstidspunktet minus innløsningspris, fratrukket det opsjonen evt. har kostet den ansatte – skattlegges som arbeidsinntekt. Det overskytende skattlegges som aksjegevinst.
På samme måte som at tidspunktet for skattlegging utsettes for den ansatte, utsettes tidspunktet for arbeidsgivers beregning av arbeidsgiveravgift til salgstidspunktet. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift skal tilsvare opsjonsfordelen.
Opsjonsfordelen skal beregnes på tidspunktet opsjonen innløses i aksjer. Gevinsten kan dermed være lavere enn den beregnede opsjonsfordelen når aksjene realiseres (fordi aksjens omsetningsverdi er lavere enn innløsningssummen). I statsbudsjettet for 2018 fremgår det at dersom gevinsten er lavere enn opsjonsfordelen, vil skatte- og avgiftsplikten for det overskytende falle bort. Videre fremgår det at opsjonsfordelen ikke skal skattlegges dersom aksjene realiseres med tap. Den ansatte vil kunne fradragsføre et eventuelt tap i alminnelig inntekt. Etter vår forståelse er det ingen endringer i dette for 2020.
Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2020 at maksimalt antall ansatte i selskapene som omfattes av opsjonsordningen for små oppstartsselskaper økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra NOK 500 000 til NOK 1 000 000.
Videre vedtok Stortinget etter forslag fra Finansdepartementet å sende et forslag til en enkel rapporteringsplikt på høring. Det er ønskelig å få en oversikt over bruken av ordningen, særlig nå som det foreslås å utvide ordningen til flere selskaper (økning fra ti til tolv ansatte) og å øke maksimal opsjonsfordel. Ordningen antas å gi begrensede administrative konsekvenser for både skattemyndighetene og virksomhetene. Det tas sikte på at en eventuell rapporteringsordning vil være på plass i løpet av inntektsåret 2020, med innføring fra 2021.
Utvidelsen av ordningen ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan i deres beslutning 068/17/COL, og den kan dermed implementeres med virkning fra 1. januar 2020.
Virksomheten er ansvarlig for å beregne størrelsen på opsjonsfordelen på innløsningstidspunktet, og rapportere denne til skattemyndighetene gjennom a-ordningen på det tidspunktet skatteplikten inntrer. Beskatningstidspunktet vil som hovedregel være når den ansatte selger aksjene som er ervervet ved opsjonen, eventuelt ved opphør av arbeidsforholdet eller ved skattemessig emigrasjon.
Opsjonsfordelen vil uansett være skattepliktig når den ansatte har eid aksjene i fem år regnet fra det tidspunktet opsjonen ble innløst. Den ansatte kan ikke løse inn opsjonen i aksjer før det har gått minst tre år og maksimalt ti år fra opsjonen ble tildelt. Dette innebærer at opsjonen vil bli innrapportert tidligst tre år etter ervervelse og senest femten år etter ervervelse.
I tillegg til å rapportere opsjonsfordelen til skattemyndighetene er virksomheten ansvarlig for å innberette aksjeervervet og opsjonsfordelen til Aksjonærregisteret.
Ordningen i skatteloven § 5-14 fjerde ledd om utsatt skattlegging for små oppstartsselskaper er i utgangspunktet en god regel. Som følge av forskriftens mange vilkår til den ansatte, selskapet og opsjonen kan regelen imidlertid oppfattes som komplisert og snever. I tillegg kan det hevdes at regelen ikke i tilstrekkelig grad møter behovene til et selskap i vekst, jf. blant annet vilkåret om maksimalt 12 ansatte og vilkåret om driftsinntekter og balansesum på inntil NOK 16 millioner kroner. Det kan stilles spørsmål ved om ordningen med dette i tilstrekkelig grad møter begrunnelsen for dens innføring.
Alternative ordninger kan således gi bedre løsninger for både selskap og aksjonærer inntil en eventuell forenkling eller ytterligere utvidelse foreligger.
Tjenester: Skatt og avgift