Den 15. november avga Finansdepartementet en tolkningsuttalelse benevnt § 2-2 åttende ledd: Skatteavtalen med USA og skatteloven § 2-2 åttende ledd.
Uttalelsen gjaldt en henvendelse om et amerikanske limited liability company (LLC) som var transparent i USA og var reelt sett ledet fra Norge. Siden eierne har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, er LLC-er egne skattesubjekter for norske skatteformål.
Det viktigste fra uttalelsen
- Det følger av skatteloven § 2-2 (7) bokstav b at selskaper mv. som har reell ledelse i Norge anses skattemessig hjemmehørende i Norge slik at selskapet blir globalskattepliktig, se skatteloven § 2-2 (6). Det var uomtvistet at syvende ledd var oppfylt. Bestemmelsens åttende ledd bestemmer imidlertid at selskap mv. likevel ikke er alminnelig skattepliktig til Norge «dersom selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat».
- Skatteavtalen mellom Norge og USA omfatter «et selskap i De Forente Stater», dvs. selskaper som er corporation etter amerikansk selskapslovgivning [dvs. Inc.], men også selskaper som skattemessig behandles som corporation. Et amerikansk LLC kan velge å bli behandlet som corporation, men dette selskapet hadde valgt å bli behandlet som en transparent enhet etter check the box-reglene USA. LCC-et var imidlertid en person etter skatteavtalen og transparente enheter er også omfattet av skatteavtalen i den grad inntekten til selskapet skattlegges i USA [som en i landet bosatt person]. Dette kravet var oppfylt fordi inntektene til LLC-et ble skattlagt hos et amerikanske Inc. som eide LLC-et.
- Finansdepartementet måtte også ta stilling til om selskapet også var hjemmehørende i Norge etter skatteavtalen. Det er et krav om at skatteavtalen må utpeke den annen stat som hjemstat, dersom selskapet er hjemmehørende i begge statene etter skatteavtalen for at åttende ledd skal få anvendelse. Skatteavtalen med USA har ikke en tie breaker-bestemmelse skulle selskapet være hjemmehørende i begge stater etter skatteavtalen. Finansdepartementet måtte derfor vurdere artikkel 3 (1) bokstav a (ii) i skatteavtalen. Bestemmelsen gjelder enhver person som er bosatt i Norge når det gjelder skatt, men gjelder likevel ikke for «et selskap eller enhver enhet som behandles som et selskap etter norsk lovgivning». LLC-et var bosatt i Norge etter skatteloven § 2-2, men siden det ble behandlet som et selskap etter norsk lovgivning, nærmere bestemt norsk skattelovgivning, falt selskapet utenfor bestemmelsen. Selskapet var derfor kun skattemessig hjemmehørende i USA etter skatteavtalen. Dette stengte for skatteplikt etter skatteloven § 2-2 [men ikke skatteplikt etter skatteloven § 2-3]. I departementets brev 17. april 2015 kom Finansdepartementet til den motsatte konklusjon [selskapet var skattepliktig i Norge etter skatteavtalen], en fortolkning av skatteavtalen som nå er fraveket.
Kilder: regjeringen.no