Gå til hovedinnhold

Borgarting lagmannsretts dom i PRA Group Europe AS - EØS-rett og rentefradrag

Deloitte Advokatfirma

Den 30. august 2023 avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken PRA Group Europe AS mot Staten v/Skatteetaten, en sak den skattepliktige vant.

Saken gjelder den skattemessige behandlingen av renter på lån ytt av den skattepliktiges luxembourgske morselskap. Total rentekostnad utgjorde ca. kr 145m (inntektsåret 2014 og 2015). EFTA-domstolen har også avgitt en rådgivende uttalelse om de EØS-rettslige spørsmål som saken reiser, se sak E-3/21.

Det viktigste fra dommen:

  • Hovedspørsmålet var om rentebegrensningsreglene, i kombinasjon med konsernbidragsreglene, var i strid med EØS-retten, nærmere bestemt artikkel 31, jf. artikkel 34 (fri etableringsrett). Det var enighet mellom partene at skattereglene hadde skapt en restriksjon, men uenighet om hva som skapte restriksjonen, noe som ville være styrende for hvilke tvingende allmenne som kunne forsvare restriksjonen. Lagmannsretten var enig med den skattepliktige og EFTA-domstolen i at det var kombinasjonen av rentebegrensningsreglene og konsernbidragsreglene som skapte restriksjonen, og ikke konsernbidragsreglene alene.
  • Siden det var enighet om at den grenseoverskridende situasjonen var objektivt sammenlignbar med den nasjonale situasjonen, var neste spørsmål om restriksjonen kunne forsvares i tvingende allmenne hensyn. Svaret på det første spørsmålet medførte at restriksjonen ikke kunne forsvares i hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett. Regelen fokuserte bare på den norske beskatningen av den norske debitoren, og ikke på beskatningen av kreditor [i Norge eller utlandet]. Skattefundamentet ble heller ikke ansett så viktig i den nasjonale situasjonen (hvor fradrag ble innrømmet), og da kunne ikke hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett begrunne en høyere norsk skattlegging i den grenseoverskridende situasjonen. Hensynet til å forhindre skatteomgåelse kunne heller ikke begrunne restriksjonen, da regelen ikke kun var rettet mot rent kunstige arrangementer satt opp for å unngå nasjonal beskatning [men alle lån]. Siden ikke restriksjonen kunne forsvares i tvingende allmenne hensyn, var det ikke nødvendig for retten å vurdere kravene om egnethet og forholdsmessighet.
  • Et eget spørsmål var om EUs ATAD-direktiv kunne tilsi en annen vurdering av tvingende allmenne hensyn. EFTA-domstolen hadde avvist dette, men tingretten mente at EFTA-domstolen hadde tatt feil. Lagmannsretten var enig med EFTA-domstolen som hadde ment at direktivet ikke var EØS-relevant eller heller ikke var trådt i kraft i EU på angjeldende tidspunkt. Direktivet hadde også en usikker side mot primærretten [etableringsretten], særlig de valgfrie delene knyttet til konsernbeskatningen, som følge av nyere rettspraksis fra EU-domstolen. Vedtaket ble derfor opphevet. Lagmannsretten ville ikke angi retningslinjer for den videre behandling av saken, som nå må vurderes av skattemyndighetene i lys av EØS-loven § 2, med mindre saken slipper inn for Høyesterett (det er sannsynlig at skattemyndighetene vil anke dommen).

Kilde: Dom fra Borgarting Lagmannsrett