BFU om uttaksbeskatning ved endring fra lavskatteland til normalskatteland

Den 15. januar [nylig publisert] avga Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse (BFU 2/2022] benevnt Uttaksbeskatning ved endring fra lavskatteland til normalskattland, sktl. § 9-14.

Bakgrunnen for anmodningen var en investering i et datterselskap som var hjemmehørende i et lavskatteland [var på svartelisten over lavskatteland] og dermed underlagt NOKUS-beskatning. Landet var imidlertid tatt av svartelisten til Skattedirektoratet slik at oppstod spørsmål om uttaksbeskatning. Det ble forutsatt at landet var blitt et normalskatteland.
 

Det viktigste fra BFU-en
 

• Uttaksbeskatning etter skatteloven § 9-14 er aktuelt der eiendeler mv. forlater norsk beskatningsområde [dvs. norsk beskatningsrett opphører]. I bestemmelsen er det eksempler på uttakssituasjoner, se annet ledd bokstav a til c, hvor bokstav c regulerer NOKUS-tilfellene. Etter bokstav c vil uttaksbeskatning skje «når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører». I denne saken var det ikke opphører av kontroll som gjorde at NOKUS-beskatning opphørte, men endring i landets status som lavskatteland. I 2012 skjedde det en lovendring hvor «blant annet» ble tatt inn i lovteksten for å klargjøre at opplistingen av typetilfeller ikke skulle være uttømmende.
• Det finnes rettskilder (Naas m.fl. Internasjonal skatterett, informasjonsbrev nr. 1 av 31.03.22 fra skatteetaten) som kan tilsi at uttaksbeskatning ikke skal skje i tilfeller der NOKUS-beskatningen opphører, når dette skyldes forhold som ligger utenfor den skattepliktiges kontroll. Det var imidlertid annen juridisk litteratur som støttet uttaksbeskatning i et tilfelle som dette, det samme gjorde formålene bak reglene. Uttaksbeskatning ble derfor resultatet.
• I BFU-en er det også en kort omtale om utenlandske selskaper som kvalifiserer for gunstige skatteregler, men velger å ikke anvende dem. Skattedirektoratet mente at selve valget er et konkret og individuelt forhold som en må se bort ifra under lavskattelandsvurderingen. Dette kunne påvirke uttaksbeskatningen i saken siden det utenlandske selskapet i saken fortsatt kunne kvalifisere for gunstig beskatning. En slik avgrensning gir mening dersom en ser det slik at den skattepliktig frivillig velger å betale en høyere skatt [en frivillig betaling til staten faller normalt utenfor skattedefinisjonen som kjennetegnes ved at den et er tvungen betaling uten en klar motytelse]. BFU-en avklarer også rekkevidden av uttaksskattereglene utenfor «opphør av kontroll»-tilfellene og resultatet er ikke overraskende med tanke på lovendringen i 2012.

Kilde: Uttaksbeskatning ved endring fra lavskatteland til normalskatteland, sktl. § 9-14 - Skatteetaten