I 1976 flyttet Ikea gründer Ingvar Kamprad til Sveits, flere skandinavere har fulgt etter, og nå sist Kjell Inge Røkke og Tord Kolstad. Disse milliardærenes utflytting har satt norsk skattepolitikk på agendaen da media antar at utflyttingene er skattemessig motivert. Det som det derimot ikke står mye om, er at det skal en del til for å skattemessig emigrere fra Norge. For det er ikke bare å pakke kofferten og dra, man må bryte opp og ikke lenger ha vesentlig tilknytning til Norge.
I 2004 kom det nye regler som gjorde det vanskeligere å flytte (skattemessig) fra Norge. Frem til dette tidspunkt hadde det vært nok å ha et utenlandsopphold av fire års varighet. Etter en politisk kamp hvor Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hadde makten ble det foreslått at skattemessig bosted skal være betinget av at utflytter ikke lenger har vesentlig tilknytning til Norge. Dette ble konkretisert ved at det stilles krav om at du tar varig opphold i utlandet, ikke disponerer bolig i Norge og ikke oppholder deg i Norge i over 61 dager i tre sammenhengende år. Med andre ord må du bryte opp tilknytningen din til Norge, og for mange kan det være både dyrt og fremmed å flytte til et annet land. I det følgende tar vi deg gjennom fire viktige punkter å tenke over dersom du vurderer å flytte ut av Norge.
For å innledningsvis oppklare en vanlig misforståelse - det er forskjell på skattemessig flytting og det å sende flyttemelding til Folkeregisteret og Posten. Og i tillegg er det ulike måter å flytte på skattemessig. Enten kan du skattemessig emigrere etter norske regler, som i de fleste tilfeller tar minst 3 år, eller så kan du flytte etter skatteavtale med et annet land. I sistnevnte tilfeller kan det i mange tilfeller skje umiddelbart og før det har gått 3 år. Men det vanlige er en kombinasjon av disse to hvor man påberoper seg bosatt etter skatteavtalen de tre årene man oppfyller vilkårene for skattemessig emigrasjon (utflytterperioden). Det er denne kombinasjonen som er tilfellet hvor personer med formue flytter til Sveits og som i utflytterperioden påberoper seg bosted etter skatteavtalen for å få lavere skatt umiddelbart og skattemessig fleksibilitet i fremtiden.
Hvor mye tid du vil eller må oppholde deg i Norge etter utflytting
Det er en absolutt forutsetning for emigrasjon at en person flytter fra Norge og tar fast opphold i utlandet og har redusert tilknytningen til Norge. Flytter du fra Norge, skal du ikke kunne oppholde deg lange perioder i Norge i den perioden du er i ferd med å flytte fra landet. Det er derfor satt en grense på maks 61 dager per år i utflyttingsperioden. Ved beregningen av antall dager skal alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge regnes med, og formålet med oppholdet har ingen betydning. Oppholder du deg i Norge i utflytterperioden - f.eks. fordi du eller et familiemedlem blir syk, eller du har venner og familie i Norge - er det svært viktig å telle dager riktig og kunne dokumentere ovenfor skattemyndighetene når du har vært i Norge og hvor du har bodd under oppholdene. For mange er det utfordrende å ikke kunne være i Norge mer enn ca. 2 måneder i året, så fysisk tilstedeværelse i Norge er noe du bør ta i betraktning dersom du lurer på om du skal flytte ut.
Verken du eller dine nærstående kan disponere bolig i Norge
En annen forutsetning for å ikke lenger ha tilknytning til Norge, er at verken du eller dine nærstående eier, leier eller på annen måte disponerer bolig i Norge. For oss som liker å lese loven med lupe, reiser denne forutsetningen tre spørsmål: personkrets, eierskap og hva som anses som «bolig». Så dersom du vurderer å flytte fra Norge må du også ta stilling til om og eventuelt hvor lenge det er ønskelig å beholde bolig i Norge da bolig kan være et hinder for å kunne emigrere skattemessig.
Når det gjelder personkretsen, så kunne vilkåret om å disponere bolig enkelt vært unngått ved å overføre boligen til et familiemedlem før utflytting. For å forhindre dette er personkretsen utvidet til å omfatte de som oftest identifiseres med utflytteren selv, nemlig ektefelle/partner, samboer og mindreårige barn. Så lenge en av disse nærstående disponerer bolig i Norge mens du flytter til utlandet, vil du ikke opphøre å ha bosted i Norge. Derfor er det ofte et familieanliggende om man skal flytte fra Norge da ikke mindreårige barn og/eller samboer kan bli værende og kun et familiemedlem flytte ut.
Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig. Ved en så vid definisjon omfattes også utleie av egen bolig, samt sameie og indirekte eie via selskap. Det vesentlige er om eierskapet gir deg rett til å bruke boligen til boligformål og ved indirekte eie om det gir aksjonæren kontroll eller disposisjonsrett over boenheten. Ved at også «annet grunnlag» er inkludert i ordlyden rammes også faktisk disposisjonsrett dersom du eller dine nærstående har adgang til å bruke boenheten på en måte som tilsvarer den en eier eller leietaker har. Så for å være på den sikre siden er det best å ikke ha tilgang til bolig i Norge uavhengig av eierskap dersom du har planer om å flytte ut. Siden alle vilkårene for utflytting må være oppfylt samtidig i tre påfølgende inntektsår, avhender mange bolig før de flytter ut av landet for at utflyttingsperioden ikke skal bli lengre enn nødvendig.
Endelig er det et spørsmål om hva som skal anses som «bolig». Med bolig skal forstås alle enheter som etter alminnelig oppfatning kan brukes til boligformål hele året, slik som eneboliger, rekkehus, tomannsboliger, leiligheter i blokk, bygård eller leilighetskompleks mm. Derimot skal boenhet som i henhold til reguleringsplan mm. på utflyttingstidspunktet ikke lovlig kan benyttes som helårsbolig, ikke anses som bolig. På den annen side skal boenheter som kan likestilles med eneboliger, rekkehus, leiligheter mm. anses som «bolig», dvs. at det er innlagt vann og avløp og er egnet til helårsbruk. Dette innebærer at også mobile enheter som båt og campingvogn med innlagt vann og avløp som er egnet til helårsbruk, kan anses som bolig. Som bolig anses også boenhet som faktisk er benyttet som bolig, slik at også fritidsboliger omfattes dersom de faktisk er benyttet som bolig av deg eller dine nærstående. Det avgjørende er altså om boenheten er benyttet som fast bolig eller ikke.
Det som derimot ikke anses som bolig, er boenheter som er anskaffet minst fem år før utflyttingen og som i denne femårsperioden ikke har vært benyttet som bolig av den som skal flytte ut eller dennes nærstående. Disse boligene har ofte karakter av kapitalplassering og ikke boligformål, slik som f.eks. utleieboliger og fritidsboliger. Eiendom du har eid i minst fem år og ikke har vært brukt som bolig av deg eller dine nærstående i denne forutgående fem års perioden, forhindrer ikke utflytting fra Norge dersom de(n) beholdes.
Utflyttingsskatt på aksjer og beskatning i utflytningsperioden
En tredje ting du bør tenke på før du flytter fra Norge, er hvilke formuesgjenstander du tar med deg og om du flytter til et land Norge har skatteavtale med eller ei da dette påvirker skatten i utflytningsperioden.
Et tilhørende debattert tema er utflyttingsskatt på aksjer - som noen mener burde avskaffes, mens andre mener burde effektueres på utflyttingstidspunktet eller gjøres tidsubegrenset. Slik reglene er i dag er det skatteplikt på latente gevinster til Norge i fem år på aksjer du eide på dagen før utflyttingstidspunktet. Flytter du til et land innenfor EU/EØS1 og ikke har planer om å realisere aksjer i en femårsperiode, er dette hovedsakelig en papirbestemmelse, men også en gunstig regel dersom det er store gevinster å hente ut ved realisasjon etter fem år. Men har du planer om å realisere aksjer2 før fem år har gått, vil en eventuell gevinst komme til beskatning i Norge. Før du flytter bør det tas en vurdering av om enkelte aksjer bør realiseres før utflytting for å unngå utflyttingsskatten eller beholdes for å selges uten norsk beskatningsrett etter fem år. Men må du realisere aksjer med gevinst før du flytter, kan skatten på dette bli en dyr flyttekostnad.
I utflyttingsperioden på tre år, er du fremdeles skattepliktig for global inntekt og formue til Norge, samtidig som du ofte blir skattepliktig i landet du flytter til. Hvilket land du flytter til, og om Norge har skatteavtale med dette landet, blir derfor avgjørende for din totale skattebelastning. Flytter du f.eks. til Sveits hvor skatteavtalen omfatter formuesskatt, kan belastningen bli lavere enn å bli værende i Norge, men flytter du til et land uten at formuesskatt er omfattet i skatteavtale, må du fortsette å betale formuesskatt til Norge i minst tre år. Videre er det relevant hvilke skattesatser som er i innflytterlandet, om disse er lavere eller høyere enn i Norge, samt størrelsen på bo- og levekostnadene. Å få en oversikt over hvordan skattene vil være i landet du flytter til, er derfor for mange essensielt slik at en kan veie disse opp mot skattebelastningen av å bli boende i Norge.
Medlemskap i norsk folketrygd opphører
For mange er det en trygghet å være medlem i norsk folketrygd, og mange er opptatt av å kunne ta med seg fordelene av medlemskapet dersom de flytter fra Norge, spesielt dersom du skulle bli syk eller oppnå pensjonsalder etter utflytting. Ved utflytting fra Norge opphører også medlemskapet i norsk folketrygd - normalt fra det tidspunkt du flytter eller tar arbeid i utlandet. Så er det viktig for deg å være medlem av norsk trygd, er dette vanskelig forenlig med å skattemessig emigrere fra Norge.
Det å flytte innebærer mer enn å pakke kofferten og du bør derfor vurdere de ulike skattemessige, trygdemessig og familiære konsekvensene i begge land før du pakker kofferten og drar.
1Flytter du utenfor EU/EØS må du stille sikkerhet for den latente gevinsten.
2I forbindelse med aksjer, er det også verdt å nevne at dersom du har planer om å beholde norske aksjer etter utflytting, vil det være skatteplikt på utbytte i og etter utflyttingsperioden, som regel begrenset til 15 % kildeskatt.