HR-2023-766-A: Saken gjaldt en sluttoppgjørstvist mellom KF Entreprenør AS og Oslo kommune etter rehabilitering av Grønland barnehage i Oslo. Dommen innebærer en prinsipielt viktig avklaring på hva entreprenøren må gjøre for å overholde fristen på åtte måneder for å ta «nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang» i NS 8407 pkt. 35. 2 bokstav b.
Under arbeidet fremsatte entreprenøren flere endringskrav om vederlagsjustering og fristforlengelse. Under sluttoppgjøret avviste Oslo kommune KF Entreprenør sitt krav. Etter NS 8407 punkt 35.2 bokstav b måtte derfor KF Entreprenør «ta de nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang» senest åtte måneder etter overtakelsen av hele kontraktsgjenstanden, eller etter avtalt frist. Gjør ikke entreprenøren dette, taper han sitt krav mot byggherren, jf. bestemmelsens annet ledd. Videre oppstiller tvisteloven § 18-3 to ulike frister på henholdsvis ett år eller tre måneder for å ta ut stevning i tilfeller der forliksrådet har innstilt behandlingen av saken.
Etter tvisteloven § 18-3 annet ledd avbrytes foreldelse dersom stevning er sendt inn til retten innen ett år fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken. Annet ledd er en spesialregel for tilfeller det forliksrådet innstiller en sak og der foreldelse er brutt av forliksklagen. Tredje ledd gjelder i alle andre tilfeller der en sak «avvises eller ellers ender uten dom, og saksøkeren ikke er vesentlig å bebreide for dette». Omfattes tilfellet av tredje ledd må stevning sendes innen tre måneder fra kjennelsen ble forkynt for saksøkeren.
KF Entreprenør tok ut forliksklage innen avtalt frist, men saken ble innstilt. Deretter ble det tatt ut stevning mot kommunen for Oslo tingrett seks måneder etter at forliksrådet innstilte saken. Spørsmålet for Høyesterett var om forliksklagen må følges opp med videre skritt, og deretter hvilken frist som gjelder for å ta ut stevning i saken.
Det første spørsmålet Høyesterett tok stilling til var hvordan kravet i NS 8407 punkt 35.2 om at det må tas «nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang» skal tolkes. Mer konkret gjaldt spørsmålet for Høyesterett om det er tilstrekkelig at entreprenøren har sendt forliksklage for å endelig avbryte åttemånedersfristen i punkt 35.2 bokstav b, eller om entreprenøren også må følge opp, ved å ta ut stevning i de tilfeller forliksrådet innstiller saken for å ha kravet i behold.
Etter en gjennomgang av bestemmelsens ordlyd, forhistorie, formål samt praksis i bransjen, konkluderer Høyesterett med at det ikke er tilstrekkelig å kun sende inn forliksklage innen fristen i punkt 35.2 bokstav b. Forliksklagen må derfor følges opp med videre skritt for å ha tatt «nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang». Inngivelse av forliksklage innebærer derfor ikke at fristen i NS 8407 punkt 35.2 bokstav b er avbrutt med endelig virkning.
Høyesterett går så over til å vurdere det konkrete spørsmålet i saken, nemlig hvorvidt søksmålsfristen i punkt 35.2 bokstav b er å anse som en foreldelsesregel som reguleres av tvisteloven § 18-3 annet ledd. Hvilket er det springende punkt i vurderingen knyttet til om entreprenøren har tatt ut stevning innen fristen.
Det første Høyesterett slår fast er at tvisteloven § 18-3 annet ledd etter sin ordlyd ikke bare gjelder for lovfestede foreldelsesfrister, men også for avtaleregulerte foreldelsesfrister. Med bakgrunn i forarbeider og rettspraksis slår Høyesterett videre fast at bestemmelsens annet ledd etter sitt innhold bare kommer til anvendelse på foreldelsesfrister, og at søksmålsfrister derfor faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.
Det konkrete rettslige spørsmålet for Høyesterett var etter dette om fristen i punkt 35.2 bokstav b er en materiell foreldelsesfrist som omfattes av virkeområdet til tvisteloven § 18-3 annet ledd. Høyesterett bemerker at spørsmålet om punkt 35.2 bokstav b er en materiell foreldelsesfrist, må avgjøres etter en tolkning hvor ordlyden står sentralt, men også der andre relevant moment vil kunne vektlegges.
Punkt 35.2 sier at entreprenøren «taper» sitt krav mot byggherren ved oversittelse av fristen. Høyesterett er klar på at bestemmelsens ordlyd klart taler for at det har vært meningen å etablere en materiell foreldelsesregel. Med henvisning til rettspraksis og juridisk teori er Høyesterett av den oppfatning at når virkningen av at fristen oversittes er at et krav faller bort og dette er klart formulert, taler dette sterkt for at det er en materiell foreldelsesregel selv om begrepet «foreldelse» ikke blir benyttet i verken tekst eller overskrift.
Videre vises det til forhistorien til standardkontrakten, hvor Høyesterett påpeker at det da NS 3431 ble vedtatt gjaldt en generell frist på ett år for å følge opp «henviste saker». Etter Høyesteretts syn er der ingen holdepunkter for at denne regelen var tenkt endret da NS 8407 ble fremforhandlet.
Høyesterett uttaler videre at virkeområdet for foreldelsesloven taler for at punkt 35.2 bokstav b skal anses som en materiell foreldelsesfrist, og ikke en reklamasjonsfrist slik kommunen anfører og som også lagmannsretten la til grunn i sin avgjørelse. Oppsummert kommer Høyesterett til at fristen i NS 8407 punkt 35.2 bokstav b er å anse som en lovlig avtalt materiell foreldelsesfrist som omfattes av tvisteloven § 18-3 annet ledd.
Ettersom tvisteloven § 18-3 tredje ledd er negativt avgrenset i forhold til annet ledd, gjelder ikke fristen på tre måneder. Dette medfører at for å ha kravet i behold, må entreprenøren ta ut stevning innen ett år etter at forliksrådet innstilte behandlingen av saken, jf. tvisteloven § 18-3 annet ledd. KF Entreprenør har derfor ikke mistet retten til å gjøre gjeldende sine endringsordrekrav.
Etter avsigelsen av dommen har man fått en endelig avklaring på hvilke krav som stilles til entreprenøren for å overholde fristen i NS 8407 punkt 35.2 bokstav b. Dommen avklarer at bestemmelsen skal anses som en materiell foreldelsesregel, og det derfor er ettårsfristen i tvisteloven § 18-3 annet ledd og ikke tremånedersfristen i tredje ledd som gjelder for å ta ut stevning til tingretten etter forliksrådets innstilling av saken.
Tjenester: Fast eiendom og entreprise