Når arbeidsgiver stjeler fra arbeidstaker

Hva er «lønnstyveri»?

Lønnstyveri kan omfatte flere ulike situasjoner. Fellesnevneren er at arbeidsgiver beriker seg selv av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse. Typisk vil dette være at arbeidsgiver utbetaler et lavere beløp enn det arbeidstaker har krav på etter arbeidsavtalen, tariffavtale eller lov. For eksempel kan arbeidsgiver foreta ulovlig lønnstrekk, betale en lønn lavere enn pålagt minstelønn, eller unnlate å betale lovfestet overtidslønn. Lønnstyveri kan dermed både skje ved mangel på utbetaling, uriktig utbetaling, eller ved de mer tradisjonelle strafferettslige handlingene, som trusler og utpressing. Det finnes også eksempler på at arbeidsgiver har utbetalt minstelønn slik at dokumentasjonen er i orden, men så kreves tilbakebetaling av hele eller deler av lønnen på et senere tidspunkt, såkalt «payback».

Lønnstyveri er særlig fremtredende ved menneskehandel og tvangsarbeid, men forekommer antagelig også i de tilsynelatende seriøse delene av arbeidslivet. Dersom arbeidsgiver har en berettiget grunn til å ikke betale arbeidstaker, for eksempel fordi arbeidstaker faktisk ikke har utført det aktuelle arbeidet, vil det ikke være grunnlag for straff.

Det er likevel ikke slik at enhver feilaktig utbetaling av lønn medfører straffansvar. For eksempel vil det ikke føre til at arbeidsgiver blir straffet dersom en utbetaling er noen dager forsinket på grunn av tekniske problemer, eller hvis lønnsansvarlig ved en forglemmelse unnlater å ta med et avtalt tillegg til lønnen. På den andre siden vil ikke manglende kjennskap til gjeldende minstelønn eller lovpålagte tillegg frita fra straff.

Særlig om minstelønn

Regulering av lønn i norske arbeidsforhold skjer som oftest gjennom avtale, enten i tariffavtaler eller i individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I utgangspunktet står arbeidsgiver og arbeidstaker dermed ganske fritt til å avtale lønnens størrelse. I noen bransjer gjelder likevel innført regler om obligatorisk minstelønn ved såkalt allmenngjøring av tariffavtaler. Tariffavtalens krav til minstelønn gjelder da som forskrift for alle arbeidsgivere i den bransjen det gjelder, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Bransjer som har allmenngjort minstelønn er blant annet bygg, renhold, overnatting, servering og catering, elektro og skips- og verftsindustrien.

Når det er fastsatt minstelønn for en bransje gjennom allmenngjort tariffavtale, er det allerede i dag straffbart etter allmenngjøringsloven å ikke yte forskriftsfestet lønn. De nye straffebestemmelsene om lønnstyveri i straffeloven vil likevel også omfatte brudd slike brudd på krav om minstelønn, og vil kunne gi en strengere straff enn det som følger av reglene i dag.

Brudd på pensjonsreglene

I tillegg til den nye straffebestemmelsen om lønnstyveri, innføres det også straffansvar brudd på pensjonsforpliktelser. Fra 1. januar 2022 kan daglig leder bli straffet med bøter eller fengsel i inntil 2 år dersom selskapet ikke har pensjonsordning som oppfyller minstekravene til pensjon etter lov om Obligatorisk tjenestepensjon.

Krav om utbetaling av lønn via bank

Videre innføres det fra nyttår et krav om at lønn og annen godtgjørelse som den klare hovedregel må utbetales via bank til arbeidstakers konto. For det første innebærer dette i praksis et forbud mot lønnsutbetaling i kontanter. Det vil kun være mulig å betale med kontanter når det er umulig eller svært byrdefullt å betale via bank. Dette vil nok ikke medføre store utfordringer for seriøse aktører, ettersom utbetaling via bank benyttes i det store flertallet av arbeidsforhold. For det andre innebærer forslaget at det kun er tillatt å utbetale lønn til arbeidstakers konto. Betaling via en mellommann blir dermed forbudt.

Plikten til lønnsutbetaling via bank skal sikre sporbarheten av utbetalingene, og dermed gjøre det lettere å avdekke lønnstyveri og annen arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet vil føre tilsyn med den nye regelen.

Effekt av de nye bestemmelsene

det kan forventes økt bevissthet om straffbarheten av lønnstyveri blant arbeidstakere og fagforeninger, og det er sannsynlighet for at det blir en økning i tallet på anmeldelser. Bestemmelsene gir påtalemyndigheten og Arbeidstilsynet ekstra verktøy til å forfølge arbeidslivskriminalitet og anledning til å straffeforfølge enkeltsaker eller større arbeidslivskriminalitetsaker.

Tjenester: Arbeidsrett, pensjon og varsling