Gå til hovedinnhold

Forslag om å gjøre reglene om rekonstruksjon permanente

Deloitte Advokatfirma

Regjeringen har sendt forslag til permanente regler om rekonstruksjon på høring. Forslaget åpner for større grad av fleksibilitet og valgfrihet i rekonstruksjonsprosessen. Reglene er foreslått inntatt i konkursloven, og erstatter den midlertidige rekonstruksjonsloven som ble vedtatt som en følge av utbruddet av Covid-19.

Stortinget vedtok 28. april 2020 en midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven legger opp til en rekonstruksjonsprosess for selskaper med økonomiske problemer, og det ble innført flere virkemidler enn det som følger av konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger.

Rekonstruksjonsloven trådte i kraft 11. mai 2020, og kom som en følge av Covid-19-utbruddet. Formålet med innføringen av loven var å hindre at ellers levedyktige bedrifter som opplevde akutt svikt i inntektene, gikk konkurs uten å få reell anledning til å forhandle om restrukturering. Mange av nyvinningene i loven stammer opprinnelig fra en utredning foretatt i 2016 med henblikk på å foreta endringer i konkursregelverket, inkludert reglene for gjeldsforhandling.

Fordi man hadde vurdert regelendringer i forkant av den akutte situasjonen som oppstod ved utbruddet av pandemien, ble det antydet at reglene om rekonstruksjon kunne utvikles til permanente lovendringer. Nå er disse endringene sendt på høring. Høringsfristen er satt til 13. april 2023.

Forslaget om permanente regler om rekonstruksjon åpner for større valgfrihet og fleksibilitet i rekonstruksjonsforhandlingene enn det som følger av den midlertidige rekonstruksjonsloven. Blant annet skal det som hovedregel være valgfritt å oppnevne en rekonstruktør. Det foreslås også endringer i reglene om såkalt superprioritet, som gir långivere prioritet foran eksisterende panthavere. I tillegg er det foreslått nye regler som innebærer at et rekonstruksjonsforslag kan tvinges gjennom uten flertall i alle kreditorklasser.

I forbindelse med at forslaget om permanente regler om rekonstruksjon ble sendt på høring uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) at det er mange årsaker som kan føre til at en virksomhet får økonomiske problemer, og at det er avgjørende at vi har effektive regler om rekonstruksjon.

I motsetning til i land med et «Chapter 11»-institutt som gir selskaper konkursbeskyttelse i en tidsbegrenset forhandlingsfase, ble konkurslovens lovregler om gjeldsforhandlinger lite brukt i situasjoner hvor en bedrift har behov for rekonstruksjon av virksomheten. Årsaken til dette er både at reglene mangler flere viktige virkemidler som kan benyttes i forhandlingene med selskapets kreditorer og andre, men spesielt fordi gjeldsforhandlinger frem til i dag ikke kunne igangsettes før selskapet er ute av stand til å dekke forpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Da er det ofte for sent å redde selskapet. Konsekvensen er at norske selskaper som plutselig havner i økonomiske vanskeligheter i praksis har vært nødt til å forhandle utenrettslig og ofte på rent frivillig basis med sine kreditorer og aksjonærer.

I forbindelse med en rekonstruksjon er det også viktig at selskapet – på samme måte som selskaper som gjennomfører frivillige og utenrettslige rekonstruksjoner og omstruktureringer – er oppmerksom på at det vil komme en hverdag etter gjennomført rekonstruksjon. I den forbindelse bør selskapet ved vurderingen av mulige løsninger i forbindelse med en rekonstruksjon, også planlegge for de konsekvenser rekonstruksjonen vil ha for den videre driften. Dette knytter seg både til ytterligere låneopptak og restrukturering av selskapets gjeld, men også til konsekvensene ved endret aksjonærstruktur og utvanning av eksisterende aksjonærer som vil følge av gjeldskonvertering, blant annet ved at maktbalansen i selskapet vil kunne endres.

Var dette nyttig?

Takk for din tilbakemelding