Gå til hovedinnhold

Omnibus - hva nå?

Norske myndigheter vil se hen til endringene som foretas i EU

Les også: Omnibus - konsekvenser for norske selskaper

Onsdag 26. februar 2025 publiserte EU-kommisjonen den første av tre planlagte forenklingspakker. Forslaget innebærer betydelige forenklinger av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD), aktsomhetsvurderinger (CSDDD) og EUs taksonomiforordning. Jens Stoltenberg har som Finansminister varslet at han «tar i denne saken utgangspunkt i at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU». (Skriftlig spørsmål - stortinget.no)

Inntil videre må virksomheter forholde seg til gjeldende norsk regelverk, men de bør følge utviklingen nøye for å forstå hvordan endringene kan påvirke deres rapporteringsplikt på sikt. For å forstå hvordan disse endringene slår ut i Norge, se: Omnibus: Konsekvenser for norske selskaper.

Når det gjelder prosessen i EU, så vil forslaget, dersom det vedtas, føre til en kraftig reduksjon i antall virksomheter i EU som må rapportere etter CSRD, en utsettelse av rapporteringskravene for mange virksomheter og en betydelig forenkling av kravene i ESRS og EU Taksonomien. I kort, vil vi se følgende:

  • Ca. 80 % av virksomhetene tas ut av CSRDs virkeområde, og kun de største virksomhetene vil fortsatt være rapporteringspliktige.
  • Bølge 2 og 3- virksomheter får to års ekstra tid til å tilpasse seg, noe som betyr at de første CSRD-rapportene vil for mange kunne bli utsatt til 2027 eller senere.
  • Selskaper som ikke lenger blir pålagt CSRD-rapportering oppfordres til frivillig rapportering etter egen standard, som blant annet vil fungere som en kilde til data og informasjon for de CSRD-pliktige selskapene som skal innhente opplysninger fra aktører i verdikjeden.
  • Taksonomikravene forenkles for virksomheter med omsetning under €450 millioner, hvilket vil redusere byrden for mange mellomstore virksomheter.
  • Rapporteringskrav for verdikjeden begrenses, slik at virksomheter ikke kan be om mer ESG-data enn det som spesifiseres i frivillige standarder. Dette forhindrer at større selskaper indirekte pålegger mindre aktører omfattende rapporteringskrav.

 

Gjennom disse endringene ønsker EU-kommisjonen å oppnå en bedre balanse mellom behovet for transparens og byrdene ved etterlevelse, samtidig som rapporteringskravene gjøres mer proporsjonale. Hensikten er å redusere den administrative byrden for virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter, og styrke europeiske virksomheters konkurransekraft ved å unngå unødvendige kostnader som kan svekke deres evne til å konkurrere globalt.

Se tabellen under for en detaljert gjennomgang av de viktigste endringene i CSRD, CSDDD og EU Taksonomien:

Hva skjer videre?

Omnibus forslaget som ble publisert i februar inneholdt bla to ulike direktiv, populært kalt henholdsvis Stopp klokken-direktivet og Innholdsdirektivet. Forslaget fra EU-kommisjonen som går på utsettelse av ikrafttredelse for bølge 2 og 3 (stopp klokken-direktivet) er allerede vedtatt i EU, og Finansdepartementet er i prosess for å implementere denne i norsk lov. Forslaget med utkast til endringer i overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven (bærekraftsrapportering) vedrørende utsatt rapporteringsplikt, var på høring frem til 23. mai.

Når det gjelder endringene i innholdsdirektivet er dette nå til behandling i EU og det forhandles i Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet gjennom trilogforhandlinger. Under denne prosessen kan både Rådet og Parlamentet foreslå endringer før det oppnås enighet om den endelige lovteksten. Disse bredere forhandlingene kan ta mange måneder på grunn av politiske uenigheter – noen aktører vil ha ytterligere forenklinger, mens andre ønsker å opprettholde eksisterende krav.

* NB: Under triloger kan Rådet og parlamentet foreslå endringer i håp om å komme til et kompromiss. Gitt den politiske sensitiviteten til forslaget og tidligere uttalelser fra sentrale EU-medlemsstater (Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Danmark) og politiske grupper (EPP, S&D, De Grønne), forventes forhandlinger å være utfordrende, med den ene siden som presser på for ytterligere forenkling mens den andre søker å opprettholde status quo.

Norske myndigheter vil se hen til endringene som gjøres i EU

Dersom forenklingspakken vedtas av EU, må den fortsatt implementeres i norsk lov. Norske myndigheter følger arbeidet tett. (Skriftlig spørsmål - stortinget.no)

Inntil videre må virksomheter forholde seg til gjeldende regelverk, men de bør følge utviklingen nøye for å forstå hvordan endringene kan påvirke deres rapporteringsplikt på sikt. 

Ambisjonene på klima står fast, og investeringene styrkes

Det er viktig å merke seg at endringene knyttet til CSRD, ESRS og taksonomien kun er knyttet til opplysninger om hvordan selskapet håndterer bærekraft, inkludert bærekraftsrisikoer det står overfor. Selve omstillingsprosessen, og hvordan selskaper kan styrke sin posisjon og robusthet, er fortsatt like aktuell - uavhengig av rapporteringskravene.

At ambisjonene om en grønn og bærekraftig økonomi står fast blir tydelig i lys av utviklingen på andre områder:

  • I Affordable Energy Action Plan legges det vekt på å redusere energipriser ved å fjerne gassens rolle i elektrisitetsprissetting. EU vil forhandle felles energikontrakter for medlemslandene og tillate langsiktige kontrakter.
  • I Clean Industrial Deal integreres flere initiativer for netto nullutslipp. Det foreslås blant annet et nytt EU-senter for kritiske råmaterialer og lettere tilgang til EU-finansiering for nye industriprosjekter. Statlig støtte for industriprosjekter vil bli lettere tilgjengelig, særlig i konkurranse med USA og Kina.
  • Kommisjonen planlegger også en ny lov om sirkulærøkonomi i 2026, med mål om å resirkulere 24 % av kritiske råmaterialer innen 2030.

EU har satt opp et ambisiøst rammeverk for å bli en dekarbonisert økonomi innen 2050. Draghi-rapporten fremhever at avkarboniseringspolitikk kan være en kraftig drivkraft for vekst når de er godt integrert med industri, konkurranse, økonomisk og handelspolitikk. Competitiveness Compass angir tre kjerneområder for handling: innovasjon, dekarbonisering og sikkerhet. Viktige mål og regelverk som driver omstilling står fortsatt fast, som for eksempel kommisjonens forslag om nye klimamål for 2040.
 

Var dette nyttig?

Takk for din tilbakemelding