Omnibus: Konsekvenser for norske selskaper

Kommisjonen foreslår med dette endringer i CSRD, taksonomien og CSDDD. Erfaring viser at det kan ta flere år ved vanlige lovendringer før de får betydning for norske selskaper; med rundt 12-18 måneders behandling i EU, og deretter ytterligere medgått tid for norsk innlemmelse.

Fast Track?

Det finnes ingen egen fast track-prosess for lovendringer i EU. Under helt ekstraordinære krisesituasjoner som finanskrisen i 2008, korona-pandemien og Russlands invasjon av Ukraina, har enkelte lover blitt behandlet raskere enn normalt. Omnibus-forslaget faller trolig ikke under en slik kategori, og endringsforslagene må derfor gjennom den ordinære lovgivningsprosedyren. 

Når og hvordan vil dette skje

For «Stop the clock»-direktivet, som vil være av vesentlig betydning for norske virksomheter underlagt CSRD i dag, vet vi at Kommisjonen har som ambisjon at reglene skal være implementert i medlemslandene innen 31. desember 2025. Det vil likevel være ambisiøst å forvente at både den europeiske og norske prosessen etter den ordinære lovgivningsprosedyren skal være ferdigstilt innen 31.12.25, og det gjenstår å se hvordan både EU-institusjonene og Norge stiller seg til forslaget.  

Når det gjelder endringsdirektivet som bla. foreslår endringer i ESRS vil denne kunne ta enda lengre tid enn «Stop the clock»-direktivet, og vi kan ikke forvente større endringer med betydning for norske selskaper før i løpet av 2026 og sannsynligvis nærmere 2027.   

Norge står også fritt til å opprettholde strengere krav enn EU på direktivnivå, spesielt relevant for åpenhetsloven. Det er derfor ingen automatikk at alle endringsforslagene, selv om de vedtas av alle EUs instanser, også vil medføre de samme endringene i Norge. Her bør man følge den norske prosessen tett, og avvente tydeligere signaler fra Regjeringen i tiden som kommer.  

Vår anbefaling

Under normale omstendigheter anbefaler vi ikke å gjøre store tilpasninger basert på lovforslag fra Kommisjonen, men snarere å forholde seg til norsk lovgivning som utgangspunkt, eller EU-regelverk når dette er kommet lengre i prosessen. Flere av regelverkene det nå foreslås å endre, herunder CSRD, var gjenstand for omfattende debatt ved vedtagelsen, og det gjenstår å se hvordan Kommisjonens endringsdirektiv mottas i trilogforhandlingene – selv om de første signalene kan tilsi at forslaget blir vedtatt. Vi forventer også at Regjeringen kommuniserer hvordan Norge ser for seg å følge opp endringene skulle disse bli vedtatt, for å sikre forutsigbarhet i rammebetingelsene for norske virksomheter. Inntil en får slike konkrete signaler, enten fra EU-nivå eller i Norge, bør selskaper fortsette sitt bærekraftsarbeid og videreutvikle dette som et konkurransefortrinn i møte med internasjonal handel.  

Det er viktig å merke seg at disse forslagene ikke signaliserer et tilbakeskritt fra EUs grønne ambisjoner. Den nylige Draghi-rapporten understreker behovet for dristige investeringer i grønne teknologier, og "Clean Industrial Deal" forblir en hjørnestein i EUs strategi. Selv om EU søker å redusere administrative byrder, forblir fokuset på å fremme grønne industrier og akselerere den grønne overgangen sterkt.