Skattelovkommisjonens rapport

1. Innledning

Den 24. juni 2026 leverte Skattekommisjonen NOU 2026: 9 til Finansdepartementet. Mandatet var klart: gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Resultatet er noe mer beskjedent. Kommisjonen hadde knapt seks måneder på seg, og erkjenner selv at tidsrammen har satt begrensninger – på flere områder er konklusjoner erstattet med anbefalinger om videre utredning.

Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er vedtatt lov. Det kommisjonen har lagt frem er forslag og anbefalinger. Men de gir et klart bilde av retningen politikken beveger seg, og for noen er det grunn til å handle allerede nå. Nedenfor gjennomgår vi de viktigste punktene.

2. Virksomheter eid av privatpersoner

2.1. Formueskatt – rabatten forsvinner, men satsen faller. Nettoen avhenger av hva du eier

Kommisjonen anbefaler en omlegging av formuesskatten med tre hovedelementer:

1. Alle verdsettelsesrabatter fjernes – herunder på aksjer (20 %), driftsmidler (30 %) og primærbolig (75/30 %).
2. Én lavere flat sats erstatter dagens to satser (1,0 % / 1,1 %). Kommisjonen er ikke enig om en konkret sats, men angir intervallet 0,25–0,75 %. Spriket er betydelig, og den endelige satsen vil i praksis bli et politisk spørsmål for Stortinget. Satsen skal ligge fast over tid.
3. Økte bunnfradrag: Det generelle bunnfradraget økes til 2 mill. kroner. I tillegg innføres et eget bunnfradrag per primærbolig på minst 7 mill. kroner ved sats i intervallet 0,6–0,75 %. Bunnfradraget kan være lavere dersom det endelige skatteforliket gir en lavere sats.

Nettoeffekten avhenger av hva du eier. For aksjer og driftsmidler vil effektiv formuesskattesats falle noe – fra dagens 0,80 % i trinn 1 (1,0 % × 80 %) og 0,88 % i trinn 2 (1,1 % × 80 %) til maksimalt 0,75 % og potensielt lavere sats. For aksjonærer som allerede befinner seg i trinn 2, er den reelle lettelsen dermed begrenset til mellom 0,05 og 0,13 prosentpoeng av aksjeverdien. Eiere av bankinnskudd og sekundærbolig får kun glede av selve satslettelsen.

For primærbolig er bildet mer sammensatt. Når verdsettelsesrabattene fjernes og grunnlaget utvides, vil enkelte som i dag er utenfor formuesskatten bli trukket inn. Et ektepar med en bolig til 14 mill. kroner og 300 000 kroner i bankinnskudd betaler i dag ingen formuesskatt, ettersom formuesverdien av boligen etter gjeldende verdsettelsesrabatter holder seg innenfor samlet bunnfradrag. Med kommisjonens forslag og en sats på 0,75 % kan det samme ekteparet få en formuesskatt på om lag 24 500 kroner. For denne gruppen er forslaget ikke en lettelse, men en ny skattebyrde. Det er verdt å merke seg at Stoltenberg-regjeringen snudde i vinter på sitt eget forslag om å endre bunnfradraget for primærbolig, etter massivt press fra grupper som sitter på dyre boliger uten inntekt som matcher. Skattekommisjonen beveger seg nå inn i nøyaktig det samme terrenget, og det er vanskelig å se at dette vil møte et annet politisk utfall.

Et viktig unntak gjelder aksjonærer i selskaper notert på NOTC og Euronext Growth. Disse mister ikke bare 20 %-rabatten, men verdsettes til kursverdi fremfor skattemessig formuesverdi – som typisk er vesentlig lavere. Samlet kan dette gi en økning i formuesskatt til tross for lavere sats. Kommisjonen mener det må foreslås innfasingsregler for å motvirke brå økning ved notering, samt om tilsvarende innfasingsregler også bør gjelde for børsnotering på Oslo Børs. Endringen kan også påvirke markedsplassen som helhet: lavere norsk investorbase kan gi redusert likviditet, høyere risikopremie og færre noteringer. To kommisjonsmedlemmer (Pedersen og Thorstad) advarer eksplisitt mot at forslaget kan virke negativt på kapitaltilgang og verdiskaping.

For oppdrettsnæringen er bildet særlig krevende. Akvakulturtillatelser verdsettes i dag til 25 % av omsetningsverdien, og ved eie gjennom aksjeselskap kommer aksjerabatten på 20 % i tillegg. Begge rabattene foreslås fjernet, noe som kan firedoble formuesgrunnlaget for den enkelte oppdrettseier. Kombinert med grunnrenteskatten (innført 2023) og den utbytteskatten som er nødvendig for å betjene formuesskatten, oppstår en kumulativ belastning som vil kunne ha stor likviditetsmessig betydning for næringen.

Kommisjonen foreslår også å utrede fiskeritillatelser. Disse verdsettes i dag til kostpris, som i praksis er null siden tillatelsene er tildelt vederlagsfritt fra staten. En oppjustering til omsetningsverdi vil etter alt å dømme innebære en vesentlig skatteøkning for investorer i fiskerinæringen.

2.2. Innbetalt kapital – Hullet som foreslåes tettes

Kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag av 15. oktober 2025 om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Forslaget innebærer at skattefrihet ved tilbakebetaling begrenses til aksjonærens egen inngangsverdi – i motsetning til dagens regler, der posisjonen følger aksjen og videreføres hos ny aksjonær uavhengig av dennes inngangsverdi. Merproveny er anslått til om lag 2 mrd. kroner årlig.

For holdingstrukturer som er bygget rundt innbetalt-kapital-logikk er dette en fundamental endring: muligheten til å utsette utbytteskatt gjennom skattefri tilbakebetaling avskjæres, og en større del av utdelinger vil beskattes med 37,84 %.

2.3. Arv og gave til holdingselskaper – generasjonskifteluken lukkes

Kommisjonen foreslår å utrede regler om mulig realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere – typisk barnenes holdingselskaper eller stiftelser – der overføringen ellers ville ha ført til at den latente skatteforpliktelsen falt bort. Muligheten til å overføre med skattemessig kontinuitet til personlige norske skattytere skal videreføres.

I praksis betyr dette at teknikken med å gi aksjer med latent gevinst til et holdingselskap for å eliminere den latente skatteforpliktelsen, vil bli vanskeligere. Kommisjonens flertall understreker at realisasjonsbeskatningen bør avgrenses til tilfeller der den latente skatteforpliktelsen ellers ville falt bort – og at den konkrete utformingen må utredes nærmere. Endringen vil forsterke effekten av innstrammingen i innbetalt kapital.

2.4. Privat konsum i selskap – sjablongregler kommer tilbake

Kommisjonen anbefaler å innføre særregler for privat konsum i selskap, men ønsker en mer målrettet utforming enn høringsforslaget fra 2022. Retningen er klar: disposisjonsrett skal presumeres, og eieren må dokumentere inntektsgivende bruk.

Eiere med bolig, fritidseiendom, båt eller fly i selskapet bør vurdere om uttak til privat eie er hensiktsmessig nå – med kjent utbytteskatt – fremfor å avvente endelig utformede sjablongregler. Den konkrete modellen er ikke spesifisert i rapporten.

2.5. Skjermingsfradraget – Reparert, men ikke redusert

Kommisjonens flertall foreslår to endringer:

1. Ubenyttet skjerming skal ikke lenger gå tapt ved realisasjon, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen. Etter gjeldende regler akkumuleres ubenyttet skjermingsfradrag løpende, men bortfaller dersom aksjene realiseres med tap eller til en verdi som ikke er høy nok til å absorbere fradraget. I praksis betyr dette at en aksjonær som selger aksjer med tap – typisk en gründer eller tidliginvestor i et selskap som ikke lykkes – mister hele den opparbeidede skjermingen uten å få noen skattemessig gevinst av den. Med kommisjonens forslag vil den akkumulerte, ubenyttede skjermingen i stedet legges til tapet ved realisasjon og dermed øke det fradragsberettigede tapet. Tilsvarende vil ubenyttet skjerming redusere den skattepliktige gevinsten ved salg. Endringen gjør at skjermingsfradraget faktisk kommer aksjonæren til gode uavhengig av om aksjene stiger eller faller i verdi, og gjør dermed aksjonærmodellen mer nøytral og symmetrisk.
2. Skjermingsrenten baseres på 10-års statsobligasjonsrente uten påslag – en økning på om lag 0,4 prosentpoeng, med et anslått provenytap på 200 millioner kroner. Denne endringen øker skjermingsfradraget marginalt for alle, og er mest relevant for langsiktige eiere der skjermingen utgjør en forholdsmessig større del av avkastningen.

2.6. Utflytningsskatt – Lettelser for innflyttere, status quo for utflyttere

Kommisjonen er samlet om tre forslag til endringer:

1. Redusert sats ved utbytte etter flytting: Dagens regel om at 70% av utbytte etter flytting skal gå til nedbetaling av utflyttingsskatt har vært sterkt kritisert da den kan føre til at hele utbyttet går til nedbetaling av skatt. Kommisjonen foreslår at satsen reduseres til sats vanlig utbytteskatt på 37,84% og at det samtidig kan trekkes fra kildeskatt i beregningen.
2. Unntak for midlertidige innflyttere: Det forslås at personer med midlertidige opphold i Norge inntil 7 år ikke skal omfattes av utflyttingsskatt etter endt midlertidig opphold i Norge. Dette er særlig relevant for høykompetent internasjonal arbeidskraft med eierposisjoner i utenlandske selskaper, og kan bidra til at Norge blir et mer attraktivt land for slike arbeidstakere. Kommisjonen foreslår at det bør innføres et botidsunntak for personer på samme tidsramme som det er i Danmark, dvs. et unntak for personer som har vært bosatt i Norge i én eller flere perioder på til sammen inntil 7 av de siste 10 årene.
3. Fradrag for verdifall: Etter dagens regler avgjøres utflyttingsskatten av verdien på flyttetidspunktet og verdifall etter flytting reduserer ikke skatten. Denne reglen ble innført i 2024 og har vært sterkt kritisert. Kommisjonen mener det bør gis fradrag for etterfølgende verdifall, men kun dersom aksjene realisere innen tre år etter utflytting. Forslaget gir en begrenset, men viktig sikkerhetsventil ved reelt verdifall innen tre år fra utflytting.

Videre har kommisjonen diskutert og har delt seg i et flertall og et mindretall om varigheten på 12 år, om den skal vare frem til faktisk realisasjon og om bunnfradraget bør økes fra 3 millioner.

2.7. Utbytteskatten uendret – men grunnlaget vokser

Kommisjonen foreslår å videreføre utbytteskattesatsen på 37,84 %. Formuesskattlettelsene prioriteres fremfor utbytteskattlettelser, begrunnet i at utbytte gir aksjonæren likviditet og skatteevne, at skjermingsfradraget allerede begrenser utbytteskattens negative virkninger på sparing og investeringer, og at lavere utbytteskatt ville svekke vernet mot inntektsskifting.

I praksis: eieren får lavere formuesskatt, men betaler like mye ved uttak. Den som finansierer formuesskatten med utbytte, er nettoeffekten likevel positiv – lavere formuesskatt betyr at det er nødvendig å ta ut mindre utbytte, og dermed betales også mindre utbytteskatt.

For de som derimot rammes av høyere formuesskatt – typisk eiere i akvakultur- og fiskerinæringen, samt aksjonærer i selskaper notert på NOTC og Euronext Growth – er bildet det motsatte. Når formuesgrunnlaget øker, må en større del av utbyttet tas ut for å finansiere formuesskatten. Siden utbytte beskattes med 37,84 %, innebærer dette at eieren må ta ut et større utbytte enn ellers – og dermed betaler mer utbytteskatt i kroner, selv om utbytteskattesatsen i seg selv er uendret. Den samlede skattebelastningen for disse eierne er dermed høyere enn det formuesskattøkningen alene tilsier: den økte formuesskatten utløser flere effekter der også det totale utbytteskattebeløpet stiger.

Grunnlagsutvidelsene (innbetalt kapital, arv/gave til holdingselskaper, syntetiske aksjer, fordringsgevinster) må ses i sammenheng med formuesskattlettelsene og skal i prinsippet kompensere for bortfall av skatteinntekter.

2.8. Syntetiske aksjer og fordringsgevinster – to hull som tettes

Syntetiske aksjer beskattes i dag som kapitalinntekt med 22 %, ikke som aksjeinntekt med 37,84 %. Kommisjonen anbefaler at departementet utreder om de bør omfattes av aksjonærmodellen, da slike instrumenter kan være svært like virkelige aksjer og at de allerede er sidestilt med aksjer under fritaksmetoden. En slik endring vil innebære at meravkastning utover skjermingsrenten beskattes med samme sats som aksjeinntekt. For PE- og fondsmiljøer som benytter slike strukturer kan skattekostnaden nær dobles dersom forslaget gjennomføres.

Fordringsgevinster: Gevinst ved realisasjon av enkle fordringer utenfor virksomhet er i dag skattefri. Kommisjonen anbefaler at departementet utreder om dette bør endres – enten generelt eller målrettet mot fordringer mot selskaper den personlige aksjonæren kontrollerer.

Begge forslagene er på utredningsstadiet, men signalet er tydelig: tilpasningsmuligheter som lar opptjent kapital tilflyte aksjonæren med lavere skatt enn ordinær aksjeinntekt, er i søkelyset. For syntetiske aksjer bør det også ses hen til at opsjonsordningen samtidig foreslås utvidet (se punkt 2.9) – noe som kan gjøre opsjonssporet til et mer naturlig alternativ for selskaper som vurderer incentivmodell.

2.9. Opsjonsskatt – utvidelse og mulig generalmodell

Kommisjonen anbefaler at særordningen for ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper utvides for å bli fullt konkurransedyktig med den svenske – konkret ved å øke øvre grense for driftsinntekter og balansesum til 280 mill. kroner, og ved å tillate at opsjoner kan gjelde aksjer i annet konsernselskap.

Kommisjonen åpner videre for å erstatte særordningen med en generell ordning der alle ansatteopsjoner i ikke-børsnoterte selskaper beskattes først ved realisasjon av aksjene – altså at dagens særregel blir den alminnelige hovedregel. Endringer må utredes nærmere og vurderes opp mot EØS-avtalens statsstøtteregler.

3. Selskapsbeskatning

3.1. Selskapsskatten og fritaksmetoden bevares uendret

Selskapsskattesatsen på 22 % videreføres. Kommisjonen mener Norge ikke bør lede an i en internasjonal konkurranse om lavere selskapsskatt, men bør vurdere tilpasning dersom utviklingen internasjonalt tilsier det. Norge forblir dermed det nordiske landet med høyest formell selskapsskattesats. Fem av elleve kommisjonsmedlemmer mener likevel at satsen bør reduseres for å bli konkurransedyktig med øvrige nordiske land, men prioriterer formuesskattlettelsene på kort sikt.

Også fritaksmetoden foreslås å beholdes uendret. Kommisjonen drøftet kort muligheten for avgrensninger mot holdingselskap, men avviser at en slik innføring bør innføres. Videre avviser kommisjonen innføring av avgrensning mot porteføljeinvesteringer, krav om eiertid eller at investoren utøver aktivt eierskap.

Et mindretall (Næss, Vederhus og Øvald) mener det bør utredes om fritaksmetoden bør avgrenses mot porteføljeinvesteringer uten aktivt eierskap, etter modell fra øvrige nordiske land. Et annet mindretall (Bjerke, Pedersen og Thorstad) advarer mot at en slik utredning i seg selv kan skape usikkerhet om en bærebjelke i skattesystemet. For nå innebærer forslaget ingen endring, men for holdingstrukturer med passive aksjeposter er det politiske signalet verdt å merke seg.

3.2. Kildeskatt ved likvidasjon – utenlandske aksjonærer mister tilpasning

Norge mangler i dag hjemmel til å ilegge kildeskatt ved likvidasjon av norske selskaper – noe som gir utenlandske aksjonærer mulighet til å unngå kildeskatt ved å holde tilbake utbytte til likvidasjon. Kommisjonen anbefaler at det utredes om slike utbetalinger, i den grad de utgjør opptjent egenkapital, bør klassifiseres som utbytte og dermed ilegges kildeskatt. Forslaget treffer bredere enn det umiddelbart kan synes: SPV-er og prosjektselskaper med utenlandske eiere rammes ved avvikling etter endt prosjekt, utenlandske kjøpere som planlegger likvidasjon av target etter oppkjøp må hensynta kildeskatten i prismodellen, og konsernreorganiseringer der norske datterselskaper med opptjent egenkapital likvideres kan utløse kildeskatt der det ikke gjorde det før.

4. Skatt på lønn, trygd og pensjon

Kommisjonen foreslår å redusere trygdeavgiften noe, øke personfradraget og fjerne skattefradraget for tidligpensjonister:

• Redusere trygdeavgiften med 0,5 prosentenheter.
• Øke personfradraget med kr 10 000 (reduserer skatten med kr 2200)
• Innføre aldersgrense på 67 år for pensjonsskattefradrag. Dette forslaget øker skatten i gjennomsnitt med kr 23 000 for 65 000 tidligpensjonister. Maksimal skatteøkning er kr 37 100. Eventuelt gradvis heve aldersgrensen fra 62 til 67 år for å redusere utslagene og sikre forutberegnelighet.

5. Merverdiavgift

Kommisjonen mener det ikke vil være bredt politisk flertall for en større MVA-reform, og foreslår følgende steg:

• Lav sats heves fra 12 til 15 % (samme nivå som næringsmidler). Det anslås å øke provenyet med 1,3 mrd. kroner. Den laveste satsen gjelder i dag for blant annet persontransport, overnatting og adgang til sportsarrangementer. Reiselivet vil dermed bli berørt i vesentlig grad. Merk at kommisjonen åpner for at satsen kan økes helt til 25% dersom man ønsker større lettelser i inntektsskatten.
• MVA på skadeforsikring: anbefales utredes ferdig og sluttføres. Å erstatte finansskatten for skadeforsikringsforetak med merverdiavgift, anslåes å øke provenyet med 2–3 mrd. kroner. Forslaget vil innebære en forsiktig økning i husholdningenes forsikringspremier, anslått til 5–7% for privatkunder, mens næringslivet kan få redusert forsikringspremien med om lag 1–2%.
• MVA på kommersielle idrettstilbud og kurs (treningssentre, kjøreskoler, vinsmaking mv.). Frivillig og ikke-kommersiell idrett rammes ikke.
• MVA på korttidsutleie via delingsplattformer (Airbnb mv.) anbefales utredet, i tråd med EU-regelverket. Manglende avgiftsplikt gir konkurransevridninger overfor tradisjonelle aktører.
• Elbiler: Innfasingen av full MVA innen 2028 støttes. Kommisjonen mener dette er fornuftig og et skritt i retning av en mer enhetlig merverdiavgift.
• Forenkling: det foreslåes to forenklingstiltak som er særlig relevante for næringskunder: (i) registreringsgrensen for pliktig MVA-registrering bør på nytt vurderes økt, avhengig av en avveining mellom forenklingsgevinst, nøytralitet og provenyvirkninger; og (ii) det bør utredes om reglene for frivillig forhåndsregistrering bør tilpasses EU-reglene, slik at inngående MVA kan fradragsføres fra oppstart – særlig relevant der virksomheten er avhengig av fremtidig konsesjon (vindkraft, karbonfangst mv.).
• Bilavgifter: Elbiler betaler ikke veibruksavgifter i dag. Kommisjonens flertall foreslår å erstatte veibruksavgiften med en kilometeravgift på kort sikt, og en posisjonsbasert avgift på lengre sikt.