CBAM kommer til Norge – hva betyr det for norske importører?

Etter planen skal Norge innføre EUs karbontoll, CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism), fra og med 1. januar 2027. Det betyr at norske importører av stål, aluminium, sement, gjødsel, hydrogen og elektrisitet fra land utenfor EØS må betale for klimagassutslippene som er innbakt i de varene de importerer. Tanken er at utenlandske produsenter ikke skal slippe billigere unna enn europeiske, som allerede betaler for utslippene sine gjennom EUs klimakvotesystem (ETS). CBAM er med andre ord en karbonpris ved grensen – ikke en tollavgift i tradisjonell forstand, men en mekanisme som skal sikre like konkurransevilkår mellom produsenter innenfor og utenfor EØS.

Når utløses CBAM-plikt ved innførsler til Norge?

Stortinget behandler nå lovforslaget som skal gjøre CBAM til norsk rett. Det er ikke nødvendigvis en enkel øvelse. CBAM-forordningen er konstruert for EUs tollunion og bygger gjennomgående på EUs tollkodeks (UCC) – et regelverk Norge ikke er en del av og som heller ikke er aktuelt å innlemme i EØS-avtalen. Norske importører møter derfor CBAM med et regelverk som fortsatt er under utvikling og uten den overgangsperioden EU-aktørene hadde fra 2023–2025. Hovedtrekkene i regelverket er likevel klare, og det er dermed mulig å si noe om når man blir CBAM-pliktig i Norge.

Hovedregelen er enkel: CBAM-plikt utløses når en CBAM-vare med opprinnelse i et tredjeland innføres til fri disponering i Norge. Det vil si at varen tolldeklareres og kan omsettes fritt i markedet. Det avgjørende er to tollrettslige instrumenter – varens klassifisering og varens opprinnelse. Klassifiseringen fastlegges ved CN-koder, og varelisten i forordningens vedlegg I angir uttømmende hvilke varer som er omfattet. Opprinnelsesreglene avgjør så om varen anses å komme fra et tredjeland.

Bildet blir noe mer sammensatt når varer passerer gjennom EU på veien til Norge. Også i slike tilfeller kan det oppstå CBAM-plikt ved innførselen til Norge, avhengig av hvilken tollprosedyre varene har vært underlagt i EU. Dersom en vare er frigitt til fri disponering i EU, er CBAM-plikten allerede oppfylt i EU og varen er ikke CBAM-pliktig ved en senere innførsel til Norge. Er den derimot ikke frigitt til fri disponering i EU, er det norske regler som avgjør.Det praktisk viktigste tilfellet av sistnevnte kategori er varer underlagt tollprosedyren innenlands bearbeiding («inward processing»). Prosedyren innebærer at råvarer eller halvfabrikata fra tredjeland kan innføres til EU for bearbeiding og deretter eksporteres igjen uten tollavgift. Fordi CBAM-plikten ikke utløses i EU, oppstår den i stedet ved innførsel til Norge.

Dette gjelder selv om det bearbeidede sluttproduktet ikke i seg selv er en CBAM-vare. Begrunnelsen er at CBAM-forpliktelsen knyttes til de innebygde klimagassutslippene i den opprinnelige CBAM-innsatsvaren, ikke til sluttproduktet som importeres. Utslippene følger med andre ord materialet gjennom produksjonskjeden. Dersom stål fra tredjeland bearbeides til skrogdeler ved et europeisk verft under «inward processing», og skrogdelene innføres til Norge, kan importøren likevel ha en CBAM-forpliktelse knyttet til stålet. Som importør må man dermed ikke bare kjenne til hvilke innsatsvarer som inngikk i produksjonen og deres opprinnelse, men også hvilken tollprosedyre varene var underlagt i EU.

Hva bør norske importører gjøre nå?

Det første og mest grunnleggende steget er å avklare om virksomheten er omfattet av regelverket. Dette innebærer å gå gjennom vareporteføljen og identifisere hvilke varer som er oppført i CBAM-varelisten, hvor varene har sin opprinnelse og hvilken tollprosedyre de eventuelt har vært underlagt i EU på veien til Norge. Dette er informasjon som normalt ikke etterspørres ved ordinære innkjøp, og kartleggingen forutsetter derfor en aktiv dialog med leverandørkjeden.

Er virksomheten truffet, er neste steg å sikre etterlevelse. CBAM-deklaranten er ansvarlig for at den årlige erklæringen er korrekt og at tilstrekkelig antall sertifikater leveres inn innen fristen 30. september hvert år. Det betyr at man må ha systemer for å innhente utslippsdata fra leverandørene – enten faktiske utslippsdata eller standardfaktorer. For sammensatte industriprodukter med råvarer fra flere land kan dette bli krevende å kartlegge, og leverandøren vil selv måtte innhente informasjon fra sine underleverandører.

Vel så viktig er den løpende kvartalsvise forpliktelsen. Ved utgangen av hvert kvartal skal CBAM-deklaranten ha sertifikater på sin konto i CBAM-registeret tilsvarende minst 50 % av de innbakte utslippene fra årets import så langt. Man kan med andre ord ikke vente til den årlige fristen med å kjøpe sertifikater. Beholdningen må overvåkes løpende gjennom året.

Endelig bør kostnadene kalkuleres og håndteres kommersielt. Prisen på CBAM-sertifikater følger kvoteprisen i ETS, som kan svinge betydelig. Importører bør derfor vurdere hvordan denne kostnaden reflekteres i prisene til kundene, og om det er behov for å sikre seg mot prissvingninger gjennom hedging eller andre mekanismer.

Regelverket er ikke ferdig – og flere endringer ventes

Den grunnleggende utfordringen ved gjennomføringen av CBAM i norsk rett er at forordningen er konstruert for EUs tollunion. Det innebærer at den på en rekke punkter viser til regler, systemer og prosedyrer som ikke finnes i norsk rett. Tilpasningsarbeidet er krevende, og mye er fortsatt uavklart.

Et illustrerende eksempel er nettopp prosedyren «inward processing». Norge har en tilsvarende prosedyre i vareførselslovens § 4-7, men den er ikke identisk med EUs regler. Etter norsk rett er det blant annet et vilkår at eieren av varen er bosatt eller hjemmehørende i utlandet – noe EUs regelverk ikke krever. Tolletaten har foreslått et unntak fra eierkravet for CBAM-varer, men det gjenstår å se hvordan dette skal løses i praksis, og da særlig ved innførsel av bearbeidede varer som inneholder CBAM-innsatsvarer.

Dette er bare ett av flere punkter der norsk og europeisk regelverk ikke er sammenfallende. Arbeidet med å tilpasse det norske regelverket pågår, og en rekke sentrale spørsmål vil først bli avklart gjennom forskrifter som ennå ikke er vedtatt.

Kilder:

Prop. 60 LS (2025–2026)