Gå til hovedinnhold

Skatte- og avgiftsmessige virkemidler for en mer bærekraftig eiendomsbransje

Deloitte Advokatfirma

Eiendomsbransjen spiller en betydelig rolle i omstillingen til en bærekraftig fremtid, og det kommer en rekke nye miljøkrav. Pisken er på plass – bør myndighetene nå trekke frem noen skatte- og avgiftsmessige gulrøtter for å øke rehabiliteringstakten?

De nye miljøkravene til eiendomsbesittere springer ut av europeiske direktiver og initiativer. For at miljøkravene skal få en best mulig effekt ønsker myndighetene at disse treffer samtlige ledd i næringskjeden. Både banker, investorer, gårdeiere, utleiere og leietakere er blant de som vil måtte forholde seg til delvis overlappende begreper som taksonomi, bærekraftrapportering, sirkulærøkonomi, lov om åpenhet og ESG. Den enkelte virksomhet vil ha ansvaret for at de nye kravene overholdes, og for å tydeliggjøre alvoret bak reglene vil myndighetene legge større kontrollansvar på ledelsen, styret og revisor.

Kombinasjonen av de nye miljøkravene, rapporteringspliktene og ansvarliggjøringen er forventet å utløse en tsunami av rehabiliteringsprosjekter de neste årene. Virksomheter som ikke følger med i timen vil ikke lenger være investeringsrelevante eller få tilgang på «grønne lån» med gode lånebetingelser. Leietakere og leverandører vil som følge av egne miljøkrav være tvunget til å velge vekk eiendomsaktører som ikke innfrir på bærekraft.

EU sitt reviderte bygningsdirektiv

Ett av kravene som norske virksomheter trolig må innrette seg etter i løpet av kort tid er EU sitt reviderte bygningsdirektiv. Her foreslås det at alle nye bygninger skal være klimanøytrale innen 2030 og ha solenergi der dette er «teknisk egnet og økonomisk og funksjonelt mulig.»

Det er videre foreslått at alle offentlige og private næringsbygg minst må ha oppnådd energiklasse E innen 2027, og energiklasse D innen 2030.

Aktører som ikke innretter seg etter myndighetenes miljøkrav vil oppleve å bli møtt med sanksjoner. Dette er naturligvis et effektivt virkemiddel dersom man vil at aktørene holder seg innenfor minimumskravene. Vi mener at myndighetene i tillegg bør vurdere å innføre en rekke skatte- og avgiftsmessige incentiver slik at omstillingen går raskere og lengre enn minstekravene.

Våre forslag til å fremme bærekraftige tiltak

Her er enkelte forslag vi mener kan bidra til å fremme bærekraftige tiltak innen fast eiendom:

  • Fritak for merverdiavgift eller redusert sats på salg av bærekraftige byggematerialer, dvs. materialer som er resirkulerte eller har lavt energiforbruk. Dette kan være energieffektive vinduer og dører, og ikke minst salg og installasjon av energiløsninger som solcelleanlegg, varmepumper og andre energieffektive anlegg. Dette vil bedre likviditeten i byggeprosjekter som ennå ikke er kommet i fradragsposisjon, og ikke minst fremstå som særlig attraktive valg for boligutviklere og/eller næringsdrivende som ikke har fradragsrett for merverdiavgift på sine anskaffelser.
  • Byggetillatelser og gebyrer er kostbare og ikke minst tidkrevende prosesser. Myndighetene bør belønne energieffektive og bærekraftige initiativer i form av reduserte gebyrer og prioritert saksbehandling.

Hindringer for å utløse det fulle miljøpotensialet

Grønn Byggallianse har sendt innspill til behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjettet for neste år. Her fremsettes det tre tiltak som organisasjonen mener står i veien for å utløse det fulle miljøpotensialet i bygg- og eiendomssektoren:

  • De mener at myndighetene må endre regelverket for dokumentavgift slik at det ikke lønner seg å rive og bygge nytt fremfor å velge ombygging/rehabilitering. Dokumentavgiften bør derfor ikke overstige tomteverdien dersom man velger ombygging/rehabilitering i stedet for å rive og bygge nytt.
  • Grønn Byggallianse foreslår videre at man endrer reglene for eiendomsskatt slik at grønne bygg kan gis fritak eller reduksjon for eiendomsskatt. Tiltaket kan gjennomføres ved å innføre krav om tredjepartsdokumentasjon.
  • Til sist mener organisasjonen at avskrivningsreglene for takmontert solcelleanlegg må endres. Etter dagens regelverk vil slike solcelleanlegg befinne seg i saldogruppe H med 4 prosent avskrivningssats. Forslaget går ut på at takmonterte solcelleanlegg må likestilles med veggmonterte anlegg, dvs. behandles etter saldogruppe J med 10 prosent avskrivningssats. Dette vil også harmonere godt med solcelleanleggets antatte levetid.

Norge har forpliktet seg til å nå sine klimamål og de er helt avhengige av å ha norske bedrifter med seg på laget. Både banker, investorer, leverandører og kunder forventer derfor at din virksomhet oppfyller miljøkravene slik at de selv klarer å innfri egne klimaforpliktelser og bærekraftsmål.

Med et slikt felles mål bør også myndighetene i større grad benytte skatte- og avgiftsmessige virkemidler for å bidra til at man får en raskere miljøomstilling i eiendomssektoren.

Vi anbefaler eiendomsbesittere å sette seg inn i de varslede miljøkravene og engasjere seg i spørsmålet omkring skatte- og avgiftsmessige incentivordninger.

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din