Gå til hovedinnhold

Uttalelse fra Sivilombudet - endring av skatteoppgjør eldre enn fem år

Deloitte Advokatfirma

Skatt og avgift hos Deloitte Advokatfirma

Les mer her

Skatteforvaltningsloven § 12-6 (1) har en absolutt frist for å ta opp en skattefastsetting til endring på fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Denne fristen gjelder imidlertid ikke når endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål, jf. § 12-8 a. Sivilombudet har i sin uttalelse datert 30.01.2023 trukket opp grensene for hvilke endringer som myndighetene har plikt til å utføre, som følge av utfallet av et søksmål.

Klageren arbeidet i Malaysia fra 2010 til 2014. Han var frivillig medlem i folketrygden og Nav fastsatte størrelsen på trygdeavgiften for hvert år. Det ble fastsatt en trygdeavgift på mellom 21 og 25 prosent for hvert år. Klageren mente at han skulle betale lav sats på 6,9 prosent, og anket Nav sitt vedtak om trygdeavgift for inntektsåret 2012 inn for trygderetten som gav han medhold i lav sats. Staten tok deretter ut stevning for lagmannsretten som stadfestet trygderettens vedtak. Statens anke til Høyesterett førte heller ikke frem. Saken endte med en dom i Høyesterett 26.november 2019, og dommen medførte at trygdeavgiften for inntektsåret 2012 ble satt til lav sats.

I etterkant av dommen krevde klageren at trygdeavgiften skulle bli fastsatt til lav sats også for de øvrige inntektsårene. Trygdeavgiften for 2014 ble endret, men ikke for 2011 og 2013. Begrunnelsen for dette fra Nav Klageinstans var at femårsfristen for å ta opp skattefastsettingen til endring var utløpt, jf. fristene i Skatteforvaltningsloven § 12-6. Saken ble deretter påklaget til Sivilombudet.

Saken som Sivilombudet har avgitt sin uttalelse på gjelder følgelig om en endring av hvilken sats for trygdeavgift som skulle betales for 2011 og 2013 «følger av, eller forutsettes i, utfallet av» dommen i Høyesterett fra 2019 (HR-2019-2193-A) som utelukkende gjaldt 2012. I så tilfelle gjelder ikke 5-års fristen for endring.

Sivilombudet anfører at lovteksten i seg selv ikke angir hvor grensen går for forvaltningens plikt til å endre skattefastsettingen i etterkant av en dom. Forarbeidene gir heller ingen anvisning på dette. Sivilombudet drøfter derfor premissene i dom i Høyesterett (HR-2016-998-A). Spørsmålet her var hva som fulgte av, eller kunne forutsette i, en tidligere avgjørelse fra Høyesterett (Rt. 2008 s. 1537). Av dommen fremgår det at det «utvetydig» kan følge av en dom hva resultatet må bli også for inntektsår som ikke er omfattet av saksanlegget, og at det er vanskelig å se gode grunner for at ikke ligningsmyndigheten skal ta opp ligningen for andre år som har løst spørsmålet på samme måte. Når det gjelder hva som ligger i at et resultat følger «utvetydig» av en dom, så kan dette by på tvil. I denne saken var det imidlertid enighet om at klageren skulle ha betalt lav sats for trygdeavgift også for inntektsårene 2011 og 2013. Sivilombudet bemerker dog at det ikke synes å være alene avgjørende for skattemyndighetens plikt til å endre skattefastsettingen at det følger utvetydig av utfallet av et søksmål hva resultatet må bli for andre inntektsår.

Dommene fra Høyesterett (Rt.2008 s. 1537 og HR-2016-988-A) gjaldt en og samme fordring som skulle skattlegges over flere inntektsår. Den første dommen gjaldt 2000 og 2001, den andre gjaldt 2002. I saken for Sivilombudet var det tale om ett og samme arbeidsforhold som ga grunnlag for fastsettelsen av trygdeavgift over flere inntektsår. Sivilombudet konkluderer med at dommen i HR-2016-988-A har flere relevante likhetstrekk med saken her, noe som etter Sivilombudets syn klart taler i retning av at NAV har plikt til å endre klagerens trygdeavgift også for inntektsårene 2011 og 2013. Fra Sivilombudets uttalelse fremgår det at:

«De hensynene Høyesterett bygger på i dommen HR-2016-988-A, tilsier at NAV også kan ha en tilsvarende endringsplikt ved fastsettelse av trygdeavgift på arbeidsinntekt i ett og samme arbeidsforhold. At klageren utvilsomt skulle betale samme lave trygdeavgift for alle inntektsårene, er videre sammenlignbart med at «klassifikasjons- eller tilordningsspørsmålet er løst likt» for alle inntektsårene i den nevnte dommen. Når Høyesterett i dommen 2016-988-A konkluderte med at skattemyndigheten hadde en plikt til å endre skattefastsettingen til skattyters ugunst, har ombudet vanskeligheter for å se at ikke Nav skal ha en plikt til å endre trygdeavgiften til skattyters gunst i saken her. I hvert fall ettersom det er tale om inntektsårene umiddelbart før og etter inntektsåret som rettsavgjørelse (HR-2019-2193-A) gjaldt.»

Konklusjonen i Sivilombudets uttalelse ble følgelig at det forelå plikt for Nav til å endre trygdeavgiften for årene 2011 og 2013 som følge av at endringen «følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål» som anvist i Skatteforvaltningsloven § 12-8 a.

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din