USA-toll – Hva bør norske bedrifter gjøre nå?

Hva har skjedd?

USA annonserte onsdag 2. april 2025 en generell tollsats på 10 prosent for varer fra nesten alle land i verden. Denne generelle tollsatsen trådte i kraft lørdag 5. april 2025.

I tillegg til den generelle tollsatsen på 10 prosent, annonserte USA også «individuelle» høyere tollsatser for 60 utvalgte land/områder, inkludert Norge og EU. Disse individuelle tollsatsene trådte i kraft onsdag 9. april 2025, men senere samme dag ble det annonsert en 90-dagers pause for disse «individuelle» tollsatsene.

Resultatet av denne pausen er antatt å være at varer fra de fleste land i verden kun vil bli underlagt den generelle tollsatsen på 10 prosent, inkludert varer fra Norge og EU.

Pausen gjelder ikke for varer fra Kina. USA har i stedet satt opp den først annonserte «individuelle» tollsatsen fra 34 % til 105 %. Denne tollsatsen kommer i tillegg til en tollsats på 20 % annonsert tidligere i år, samt tollsatser vedtatt før 1. januar 2025. I realiteten vil majoriteten av kinesiske varer som nå importeres til USA bli underlagt en tollsats på 150 %.

Mexico og Canada er unntatt fra de nye tollsatsene. Disse to landene har imidlertid allerede vært underlagt en generell tollsats på 25 prosent fra 4. mars 2025, med unntak for varer omfattet av frihandelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada.

Hvordan rammer dette norske virksomheter?

De nye tollsatsene gjør at det blir dyrere å importere norske varer til USA. Dette kan gjøre at importører ønsker å reforhandle avtaler eller søke etter tilsvarende produkter fra land med en lavere tollsats, dersom dette finnes.

Norske virksomheter vil også påvirkes indirekte av tollsatsen mot EU, ettersom mange europeiske bedrifter produserer varer med norske innsatsfaktorer, som eksporteres til USA.

Mange norske virksomheter leverer også varer direkte fra Kina til USA, og er derfor allerede sterkt påvirket av de høye tollsatsene mellom disse to landene.

Per nå er det i første rekke import av varer til USA, som innebærer en økt kostnad for virksomheter. Vi ser nå imidlertid at også andre land har innført, eller planlegger å innføre, ulike «mottiltak» mot de amerikanske tollsatsene. Dette gjør at også eksport av varer fra USA til andre land kan bli dyrere.

Kina annonserte for eksempel fredag 4. april 2025 en generell tollsats på amerikanske varer på 34 prosent. Denne ble senere forhøyet til 84 %. Denne høye tollsatsen kommer også i tillegg til allerede eksisterende høye tollsatser på amerikanske varer.

EU annonserte 9. april en første runde av mottiltak mot de amerikanske tollsatsene. Denne runden av mottiltak er ment å være en reaksjon på en særskilt 25 % toll fra USA på stål- og aluminium, som trådte i kraft 12. mars 2025. Den første runden av mottiltak fra EU innebærer 25 % toll på utvalgte varer, og er ventet å tre i kraft fra 15. april 2025.

Norske virksomheter står derfor overfor en situasjon der det kan bli dyrere å eksportere varer til en rekke land, og der det etter hvert kan være betydelige forskjeller i nivået på tollsatsene varer rammes av, avhengig av hvordan man velger å innrette verdikjedene.

Hva bør norske bedrifter gjøre nå?

Norske bedrifter står nå overfor en situasjon der det hver dag kommer nyheter internasjonalt som kan innvirke på bedriftens kostnadsnivå. I denne forbindelse er det en del grep som kan være lure å ta, for å kunne redusere risikoen fremover:

1.   Evaluer risiko

Det er viktig å ha god oversikt over bedriftens verdikjeder, og særlig hvilke land varer og innsatsfaktorer kommer fra, eller er innom på veien frem mot kunden. Dersom man har god oversikt over leverandører, produkter og logistikk, er det lettere å evaluere hvor i verdikjeden økte kostnader kan oppstå som følge av nye tollsatser. Det er da også enklere å ta stilling til sannsynlige scenarioer for bedriften, som vil gjøre at man må iverksette tiltak. Det er derfor viktig å gjennomføre en risikovurdering for bedriften, for å finne ut hvordan og i hvilken grad bedriften er, eller kan bli, eksponert for de økte tollsatsene.

2.   Følg med

Situasjonen er i stadig endring, og det er derfor viktig å følge aktivt med i nyhetsbildet. Som beskrevet ovenfor er det ventet at en rekke land vil iverksette mottiltak mot USA sine tollsatser. Når nye tiltak annonseres, er det viktig å sette seg grundig inn i disse. Tiltakene vil gjerne kun gjelde for bestemte varer eller varegrupper, eller så vil en del varer kunne være unntatt fra en toll som ellers fremstår som «generell». Det kan også være at det publiseres annen viktig informasjon, som f.eks. informasjon om krav til tollprosedyrer, dokumentasjon og beregningsmetoder, som er praktisk å kjenne til.

3.   Tollverdi

Det vil være naturlig for norske bedrifter som importerer varer til USA, å se nærmere på tollverdien på varene. Med tollverdien menes beregningsgrunnlaget for tollen som skal betales. For eksempel: Dersom tollverdien av varen er 100 kroner, og det skal beregnes 15 % toll, blir den betalbare tollen 15 kroner. Dette betyr at jo lavere tollverdien er, jo mindre blir tollbeløpet som skal betales.

Hovedregelen for fastsettelse av tollverdi er at prisen som betales ved salg for eksport til importlandet, skal legges til grunn. Det skal deretter justeres for nærmere bestemte tillegg og fradrag. Når tollsatsene nå øker, er det derfor naturlig å ta en gjennomgang av fastsettelsen av tollverdien for å se om denne kan reduseres.

Det amerikanske tollregelverket har også noen særegenheter, som kan gjøre det mulig å redusere tollverdien. Et eksempel på dette er at amerikansk tollpraksis åpner for anvendelse av «førstesalgsprinsippet», som går ut på at et tidligere salg enn det siste salget i en transaksjonskjede kan legges til grunn for beregningen av tollverdien, dersom nærmere vilkår følges. Denne fremgangsmåten vil, dersom den benyttes riktig, i mange tilfeller kunne redusere tollverdien.

4.   Internprising

Mange norske bedrifter selger varer til nærstående selskaper internasjonalt. I den forbindelse er det viktig å ha oversikt over hvilke metoder som benyttes for internprising (transfer pricing), og hvordan metodene innvirker på fastsettelsen av tollverdien på varene. Det kan være aktuelt å endre verdsettelsesmetoder for å redusere tollverdien. Samtidig må fastsettelsen av tollverdien fortsatt oppfylle nasjonale myndigheters krav, og må også kunne dokumenteres ved en eventuell kontroll.

Ved endringer i verdikjeden er det viktig å vurdere om dette kan medføre krav om kompensasjon, og om endringen vil føre til nye konserninterne transaksjoner.

5.   Klassifisering

Mange av de nye tollsatsene som nå innføres, gjelder kun bestemte varegrupper, eller har en rekke unntak for ulike varer. I den forbindelse er det viktig å sette seg inn i de offisielle dokumentene for de nye tollsatsene som annonseres, for å finne ut hvilke varer som omfattes av tollen, og hvilke som er unntatt. Det må også tas stilling til hvordan varene skal klassifiseres etter tolltariffen, og om tariffkodene som brukes er riktige. Ettersom det er innført tollsatser på en rekke varer som tidligere ikke har vært tollbelagt, kan det være behov for å ta en ekstra gjennomgang av om disse varene er riktig klassifisert, og hvorvidt de treffes av tollen som innføres eller ikke.

6.   Opprinnelse

Det avgjørende for hvilken tollsats som benyttes ved import til USA, er ikke hvilket land varen fysisk eksporteres fra, men hvilket land varen har opprinnelse i. Dersom en vare som eksporteres fra Norge er produsert i et annet land, eller har innsatskomponenter fra et annet land, kan varen ha opprinnelse i et annet land enn Norge. Dette kan gjøre at varen tillegges en høyere eller lavere tollsats enn den «norske» satsen, som nå er antatt å være på 10 prosent, i samsvar med den «generelle» tollsatsen til USA.

I en situasjon der ulike land har ulike tollsatser, er det derfor svært viktig å være oppmerksom på reglene om opprinnelse. Ved import av varer til USA, er det de amerikanske opprinnelsesreglene som gjelder og som må fortolkes. Disse bygger riktig nok på de internasjonale reglene om ikke-preferensiell opprinnelse, men det er nødvendig med kjennskap til amerikansk praksis og amerikanske prosedyrer/krav til dokumentasjon for å være sikker på at man oppnår opprinnelse fra det landet man ønsker.

Ettersom kinesiske varer nå er underlagt svært høye tollsatser, er det særlig viktig å være oppmerksom på opprinnelsesreglene dersom man eksporterer varer fra Norge eller EU med innsatskomponenter fra Kina. Det er viktig å påse at varene oppfyller vilkårene for norsk/europeisk opprinnelse, og i tvilstilfeller eventuelt avklare spørsmålet med amerikanske myndigheter før varene eksporteres.

7.   Kontraktforpliktelser

Innføring av nye tollsatser, eller økninger av eksisterende tollsatser, kan også få betydning for bestående kontraktsforhold, enten med eksterne leverandører eller med nærstående selskaper. I denne forbindelse er det viktig å undersøke om økninger av tollsatser kan absorberes av leverandører eller andre selskaper i verdikjeden. Det er viktig å ta hensyn til usikkerheten rundt fremtidige tollsatser ved inngåelse av nye kontrakter, eller reforhandling av bestående kontraktsforhold.

8.   Endring av verdikjeder

For bedrifter kan det også være aktuelt å foreta mindre eller større endringer av verdikjeder, basert på risikoen for økte kostnader knyttet til toll. Dette kan for eksempel innebære å endre i hvilke land produksjonen av varer skjer. For enkelte virksomheter kan det også være aktuelt å flytte produksjonen til USA, for å kunne selge til det amerikanske markedet uten tollsatser. Generelt er det mange faktorer som innvirker på hvordan verdikjeden bør innrettes, og tollrisiko er bare ett av mange momenter som må vektlegges dersom man vurderer en omlegging av verdikjeder.