Kommentar: Urimelig exitskatt på opsjoner ved flytting fra Norge

Det som spesielt får konsekvenser for personer som flytter ut av Norge, enten permanent eller midlertidig, er at det ikke lenger gis noen reduksjon i utflyttingskatten om opsjonene faller i verdi etter flyttingen og det gis heller ikke fradrag for skatt betalt i utlandet. Dette strider mot grunnleggende prinsipper innen skatteretten, som hensynet til skattyters likviditet og at beskatningen ikke skal være urimelig. I tillegg vil beskatningen slik den er utformet være i strid med skatteavtaler og fordeling av beskatningsretten for opsjonsinnløsning som følge av arbeidsforhold.

Det er også spesielt at disse skjerpede reglene kommer samtidig som det gis lettelser i særordningen for opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. Endringene i reglene om utflyttingsskatt gjør at det ofte ikke vil være gunstig for ansatte i oppstarts- og vekstselskaper å flytte til utlandet. Utsatt beskatning til faktisk salg av aksjene har vært ønskelig i disse tilfellene, men det inntreffer nå så fort du passerer riksgrensen.

Valgfritt tidspunkt for utflytting

Finansdepartement har i flere sammenhenger hevdet an man kan bo og arbeide lenge i utlandet uten å skifte bostedsland etter skatteavtale. Ved arbeidsopphold i utlandet, der man tar med seg familien eller leier ut bolig i Norge, er dette ikke korrekt. Det er ikke opp til personen å bestemme hva slags skattestatus man får i tilflytterlandet, dette avhenger av skattereglene i det nye bostedslandet. Ved flytting til Sverige og Danmark blir man for eksempel bosatt fra innflyttingstidspunktet, mens Spania og Storbritannia har regler om telling av dager. Motsatt vis - ved flytting til Norge blir man bosatt når man har oppholdt seg 183 dager her i løpet av 12 måneder, slik at status som fullt ut skattepliktig oppnås enten allerede fra innflyttingstidspunktet eller senest år 2. Vi mener derfor at det er feil å hevde at det ligger noen valgmulighet i å velge tidspunkt for når man anses skattemessig bosatt eller å hevde at det er sjelden man blir bosatt i utlandet etter flytting.

En valgmulighet utflytter har er imidlertid å betale skatt i begge land slik at det blir dobbeltbeskatning. Med reglene som er foreslått kan dette faktisk være bedre enn å få utflyttingsskatt på opsjoner. Dersom det å betale dobbelt skatt er svaret på regnestykket, får vi fort en situasjon der det kan hevdes at skattereglene er på vidvanke og Norge har innført skatteregler som undergraver formålet med de internasjonale avtaler som er inngått.

Det er riktignok innført et bunnfradrag på 3 millioner kroner som er en vesentlig endring fra tidligere. Økningen på to og en halv million kroner medfører trolig at mange som flytter til utlandet for å arbeid, ikke får noen skatt å betale. Derimot er dette ingen trøst for de tilfellene som faktisk rammes hvor resultatet blir urimelig beskatning uten tilsvarende gevinst.

Ulike typer opsjonsordninger i arbeidsforhold

I selskaper som er børsnotert er det vanlig å tilby ansatt opsjonsordninger. For personer i ledelsen, gründere og øvrige nøkkelpersoner kan det fort bli store papirverdier som ikke nødvendigvis materialiserer seg i fremtiden. En opsjon i arbeidsforhold er som regel betinget av at mottaker arbeider for eksempel 3 år i selskapet for å få rett til å innløse opsjonen og kjøpe aksjer. Prisen den ansatte skal betale for aksjene, tilsvarer gjerne markedsverdien da opsjonen bli tildelt. En opsjon i arbeidsforhold kan også være en Restricted Stock Unit (RSU) som gir rett til aksjer til innløsningskurs kr 0 på en gitt fremtidig dato gitt at personen er ansatt i selskapet.

Urimeligheten i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold viser seg ved å sammenligne med en vanlig opsjon. I vanlige opsjoner er det normalt fastsatt en innløsningskurs som vil ha lav verdi ved tildelingen, mens en RSU kan tilsynelatende ha en høy verdi dersom man ser bort fra at det er krav til å jobbe i selskapet i 3 år for å få rett til innløsning og aksjer. I tillegg kan det være opp til ledelsen hvorvidt opsjonen tildeles eller faller bort, og slik sett svært vanskelig å verdsette.

Etter norske regler skattlegges opsjoner og RSU-er på det tidspunktet den ansatte innløser opsjonen/mottar aksjer. En spesial-ordning med egne regler og vilkår er opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. Spesielt av hensyn til skattyters likviditet har lovgiver valgt å utsette beskatningen til aksjene selges. I tillegg skattlegges en gevinst som kapitalinntekt med 37,84 % og ikke lønnsinntekt med opp til 47,4 % beskatning. Det har vært ønskelig å legge til rette for at selskaper i oppstarts- og vekstselskaper kan få reduserte lønnskostnader og bedre rammevilkår for å lykkes i en tidlig fase der kontantstrømmen er utfordrende. Så langt vi kjenner til er ikke dette hensyntatt når opsjoner i arbeidsforhold skal verdsettes for utflyttingsskatteformål.

Konsekvenser ved utflytting

Ved utflytting fra Norge, der en ansatt blir bosatt i det nye landet etter skatteavtale, skal det beregnes utflyttingsskatt på opsjoner i arbeidsforhold som skattyter eier ved utflyttingen. I enkelte tilfeller kan det være store beløp som overstiger bunnfradraget på 3 millioner kroner.

For å sette dette på spissen kan det tenkes at det ble tildelt 100 000 opsjoner i 2023 der aksjeverdien og innløsningspris var kr 10. Hvis verdien av selskapet har økt til kr 100 etter 2 år ved utflytting i 2025, skal det beregnes en skatt som lønn av 9 millioner kroner. Etter bunnfradrag og med en marginalskatt på 47,4 % gir dette 2,8 millioner kroner i utflyttingsskatt. Dersom verdien synker etter utflytting og frem til det er mulig å innløse opsjonen og selge aksjer, vil ikke utflyttingsskatten falle bort eller reduseres.

Tidligere var utflyttingsskatt nærmest en papir-øvelse, ettersom det både ble gitt redusert utflyttingsskatten dersom selskapet mistet verdi frem til innløsning av opsjonen, samt at det ble gitt fradrag for betalt skatt i utlandet. Når dette ikke lenger gis, kan det føre til beskatning uten inntekt. Hvis selskapet ikke lykkes og verdien på aksjene faller tilbake til kr 10, vil de endrede reglene føre til at skattekravet på 2,8 millioner kroner likevel består.

Når skattyter ikke selv kan velge å innløse aksjene dagen etter flytting, men kanskje må vente i flere år, oppstår det vesentlig skattemessig risiko knyttet til flytting. Dersom verdien synker etter flytting, kan en mulig løsning være å flytte tilbake til Norge før opsjonen bortfaller eller innløses. Dette kan medføre at utenlandsoppholdet må avsluttes før planlagt, samt eventuelt bryte arbeidskontrakten med arbeidsgiver for å oppnå dette. Finansdepartementet har omtalt dette i statsbudsjettet som en måte å ivareta skattyters mobilitet. I praksis vurderes ikke dette som en rimelig løsning da det innebærer inngripende konsekvenser og kan bryte med EØS-regelverket dersom flyttingen skjer til et EØS-land.

Beskatning i utlandet – dobbeltbeskatning

I tillegg til norsk beskatning av gevinsten på flyttetidspunktet, vil arbeidslandet også skattlegge en andel av gevinsten ved senere innløsning. Bruker vi eksempelet ovenfor, med arbeid i Norge i 2 år før flytting og arbeid i utlandet i 2 år etter flytting, vil arbeidslandet etter skatteavtalen ha full beskatningsrett til halvparten av gevinsten som lønnsinntekt. Dersom en utlending for eksempel flytter til Norge, vil Norge skattlegge hele gevinsten som lønn og gi kreditfradrag for den halvparten som skattlegges i utlandet. Dette er i samsvar med OECDs retningslinjer om beskatning av opsjoner og fordeling av beskatningsrett mellom landene.

Ved utflytting fra Norge avvikes imidlertid dette prinsippet. Norge skattlegger opsjonen på et tilfeldig tidspunkt hvor det verken er mulig for skattyter å innløse eller selge opsjonen. Aksjekursen kan være høy på utflyttingstidspunktet, men denne verdien har liten betydning for endelig inntekt/gevinst 2 år senere. For den ansatte vil det være aksjekursen når det er mulig å innløse og har oppfylt sin del av avtalen overfor arbeidsgiver som er relevant, ikke kursen på utflyttingstidspunktet.

Gitt at aksjene er verdt 9 millioner kroner ved utflytting og 9 millioner kroner ved innløsning 2 år senere, vil det gi både norsk utflyttingskatt og gevinstskatt i utlandet. Dette innebærer dobbeltbeskatning. Det kan tenkes flere eksempler som gir 47,4 % skatt i Norge og samtidig tilnærmet full skatt på hele gevinsten også i utlandet. Samlet kan skatteprosenten nærme seg 100 %.

Verdsettelse av opsjon ved utflytting

Finansdepartementet har uttalt at verdsettelsesspørsmål ikke er noe som oppstår som følge av endringene i utflyttingsskatten fra 20. mars 2024 og at det derfor ikke ble foreslått regler for verdsettelse av opsjoner. Dette er etter vår mening ikke riktig. Før de siste regelendringene ble høy verdi på utflytting eller feil i verdsettelser ved avhjulpet ved at verdien kunne nedjusteres til faktisk gevinst ved innløsning. Ved innløsning hadde personen fasiten både på antall opsjonsrettigheter i behold og verdien på aksjene. Det var ikke så avgjørende for skattyter at verdien var for høy på flyttetidspunktet da dette ble korrigert til faktisk verdi ved innløsning.

Verdsettelsen på utflyttingstidspunktet er nå helt avgjørende, og det kommer til å bli mange spørsmål rundt verdsettelse av opsjoner.  Spørsmålene om hvordan verdsettelsen skal gjennomføres er mange. Skal det tas hensyn til at det er en motytelse i form av plikt til å arbeide i flere år og at opsjonen ikke kan omsettes? Skal det hensyntas at det er andre forhold som kan medføre at den ansatte mister opsjonsrettigheter på grunn av manglende måloppnåelse? Skal selskapets utvikling hensyntas? At innløsning ikke er mulig før om flere år, vil også gjerne ha en prisdempende effekt sammenlignet med andre opsjoner uten denne begrensningen. Og hvordan vil Skatteetaten sikre at like tilfeller blir verdsatt likt?

Kuriøs konsekvens av dagens regelverk – fradrag for ingenting

At regelverket har mangler kan også illustreres med at det i enkelte situasjoner er mulig å få høyt fradrag for ingenting om ordlyden i regelverket følges. Når skatteetaten følger ordlyden i noen situasjoner hvor det gir urimelige resultater, bør det også aksepteres urimelig høye fradrag i andre situasjoner.  For eksempel dersom en utenlandsk arbeidstaker flytter til Norge med en opsjon som har høy verdi og senere flytter ut etter at verdien har falt, vil det kunne gi fradragsrett for verditapet opparbeidet i Norge. Dette vil kunne gjelde selv om den ansatte aldri har betalt eller vil betale for opsjonen. Forutsetningen er at personen makter å flytte ut av Norge før opsjonen bortfaller, fordi det blir kun fradrag i forbindelse med utflyttingsskatten. De ordinære skattereglene gir ikke fradrag uten at det er et faktisk tap. Har lovgiver tatt denne asymmetrien i betraktning?

Oppsummering

På dette grunnlag mener vi at det er behov for en nærmere vurdering av reglene om utflyttingsskatt for opsjoner i arbeidsforhold. Beskatningen kan bli helt urimelig og beskatning uten mulighet for å betale. Utflytter kan heller ikke stille opsjoner i arbeidsforhold som sikkerhet for et skattekrav. Personen må derfor enten stille hus eller annet som sikkerhet for utflyttingsskatten eller betale den umiddelbart.

Nedgang i verdi etter utflytting kan føre til at ansatte ser seg nødt til å flytte tilbake til Norge for å nullstille utflyttingsskatten og heller flytte ut på nytt. Det kan også være bedre å ikke hevde seg bosatt i utlandet etter noen skatteavtale, men la det bli dobbeltbeskatning. Dette er ikke en heldig situasjon og i strid med prinsippet om skatteavtaler. Det er også flere forhold med reglene som er problematisk i forhold til EØS-regelverket og sannsynligvis i strid med disse. Slik reglene nå er utformet, er det et insitament til å ikke flytte og bo i et annet EØS-land samtidig som det kan tvinge tilbakeflytting til Norge etter et opphold i utlandet. Mens politikerne snakker om mobilitet og likviditet, føles det som et grep som struper utflytting med opsjoner for vanlige folk.