(Skatte)fri bolig?

Den siste tiden har det vært mye medieoppmerksomhet knyttet til pendling. Bakgrunnen for diskusjonen er som kjent at politikere som Skatteetaten mener ikke kvalifiserer som pendlere har blitt behandlet som pendlere av sin arbeidsgiver og fått fri bolig som skattefri ytelse. Det er gitt særregler for enkelte grupper politikere som går noe utover det som gjelder for øvrige arbeidstakere. Alle arbeidsgivere kan imidlertid dekke bolig på arbeidsstedet og andre merkostnader skattefritt for arbeidstaker, men det forutsetter at vilkårene for pendling er oppfylt.

Utgangspunktet er klart – fordel som ytes som følge av arbeid er skattepliktig som lønn for mottakeren. Dette innebærer at all kontantlønn og alle naturalytelser en arbeidstaker mottar fra sin arbeidsgiver som utgangpunkt er skattepliktig.

Enkelte ytelser som er ment å dekke arbeidstakers merkostnader i forbindelse med pendling kan imidlertid dekkes skattefritt av arbeidsgiver, forutsatt at arbeidstaker kunne krevd fradrag for disse ytelsene dersom de var dekket av arbeidstaker selv. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å undersøke om arbeidstaker faktisk oppfyller kravene til pendling som gir fradragsrett før merkostnader dekkes skattefritt.

Arbeidstakere som på grunn av sitt arbeid må bo utenfor hjemmet kan ha rett på fradrag for merkostnader som påløper på grunn av fraværet. Slike merkostnader kan være utgifter til husleie på arbeidsstedet, utgifter til kost m.m. Arbeidstakere som pendler mellom sitt hjem og sitt arbeidssted har bare fradragsrett i inntil 24 måneder fra tidspunktet fradraget gis.

For å kvalifisere som pendler må arbeidstaker ha arbeidsopphold utenfor sitt hjem i skattemessig forstand.

Pendlere deles i to kategorier – Familiependler eller enslig pendler.

Familiependler

Dersom arbeidstaker er gift og/eller har felles barn med samboer anses de å ha sitt hjem der hvor familien bor.

Enslig pendler

Dersom arbeidstaker ikke faller inn under familiependler er vedkommende enslig pendler. Enslige pendlere som fyller 22 år eller mer i løpet av inntektsåret anses å ha sitt hjem der hvor de har selvstendig bolig.

Selvstendig bolig

For at en bolig skal anses selvstendig må i hovedsak følgende være oppfylt:

• minst 30 kvm primærrom
• innlagt vann og avløp
• eies eller disponeres i et tidsrom på minst ett år

Arbeidstaker som har selvstendig bolig på hjemstedet og på arbeidsstedet kan hevde å ha sitt skattemessige bosted på hjemstedet dersom:

• arbeidstaker har vært bosatt i hjemkommunen i minst tre år før pendlingen begynte
• boligen på hjemstedet er minst dobbelt så stor som boligen på arbeidsstedet, og
• arbeidstaker eier eller har leieutgifter på boligen på hjemstedet.

Arbeidstakere som er enslig og under 22 år skal anses å ha sitt hjem hvor foreldrene bor. Dette gjelder også for arbeidstakere over 22 år og som ikke har selvstendig bolig på arbeidsstedet.

Reisehyppighet

I tillegg stilles det krav til en viss reisehyppighet mellom bolig på hjemstedet og boligen på arbeidsstedet.

For familiependlere er det i utgangspunktet ikke noen spesifikke krav til antall hjemreiser, men de må være av en slik hyppighet at det anses som et felles hjem med ektefelle – tre til fire per år bør være tilstrekkelig.

For enslige må det være av en slik hyppighet som anses rimelig med hensyn på avstand, reisemuligheter og økonom - i snitt hver tredje uke.

Er alle vilkårene til pendling oppfylt kan fri bolig og andre merkostnader til pendling dekkes skattefritt. Selv om arbeidstakers fradragsrett begrenses til 24 måneder fra pendlingen påbegynte, er det ikke tilsvarende begrensing i tidsperiode på arbeidsgivers skattefrie dekning.

Kilde: Skatteloven § 3-1 og FSFIN § 3-1