Pilar 2-løsning med USA: Hva betyr det egentlig?
Det har vært mye støy i løpet av våren knyttet til det amerikanske lovforslaget som la opp til å innføre gjengjeldestiltak – høyere skattebelastning – overfor investorer fra land som hadde innført det amerikanerne omtalte som en «unfair foreign tax». Dette kunne ha rammet investorer/selskaper fra land som har innført UTPR-regelen under pilar 2-regelverket, noe både Norge og en rekke andre land gjorde med virkning fra 2025.
I slutten av forrige uke kom det likevel nyheter om at amerikanerne droppet denne delen av lovforslaget (den såkalte Section 899), fordi man hadde oppnådd en felles forståelse med de øvrige G7-landene. To dager senere ble det også publisert en uttalelse om denne enigheten fra G7-landene.
Dette er antakelig velkomne nyheter for investorer i flere land, som har opplevd usikkerhet rundt sine investeringer i USA. At man har funnet en vei fremover og en skisse til en løsning på høyt politisk nivå, tilsier også at mange nå går en litt mer forutsigbar fremtid i møte.
I følge G7-uttalelsen, er det blant disse landene tilsynelatende en felles forståelse om at et system hvor modellreglene under pilar 2, og eksisterende amerikanske skatteregler som GILTI, kan virke ved siden av hverandre. Mer konkret innebærer det at amerikanskeide konserner vil skjermes fra skattlegging under både IIR-en og UTPR-en, på både inntekter med kilde i både USA og utlandet. Det er grunn til å anta at dette i praksis innebærer at GILTI – på en eller annen måte – vil anses som en kvalifisert IIR. Videre fremgår det at man vil arbeide for å vurdere endringer knyttet til pilar 2-reglenes behandling av skatteincentiver som ikke er refunderbare (men fremdeles belønner substansiell aktivitet). Dette har nok sammenheng med pilar 2-reglenes nåværende behandling av skatteincentiver, hvor amerikanske incentiver ikke oppfyller kravene til den gunstigste behandlingen under reglene, som igjen økte risikoen for eksponering for pilar 2-skatt for amerikanske selskaper.
Dette er for øvrig på linje med de tre alternativene for en løsning med amerikanerne som ble reist av formannskapet i Rådet i EU for noen måneder siden.
Til tross for denne enigheten, er det fremdeles mye som er uklart. Detaljene gjenstår. G7-uttalelsen viser gjennomgående til at disse landene vil fortsette å arbeide sammen gjennom Inclusive Framwork – som opprinnelig ble opprettet av OECD og G20-landene – og at man ser frem til å «diskutere» og «uvikle» denne felles forståelsen gjennom IF, med et mål om å nå en løsning som er «akseptabel og kan implementeres av alle».
Tross enigheten i G7 om en vei fremover, kan det være mye som gjenstår før dette konkretiserer seg i spesifikke endringer i modellregelverket som godkjennes av Inclusive Framework. Dette vil kreve en konsensus som må oppnås av om lag 140 medlemsland. At enigheten man har oppnådd i G7 er på linje med løsningene som allerede har vært flagget innenfor EU, kan likevel tilsi at det er en noe bredere reell enighet bak. Samtidig er det uklart om enigheten ligger mer på prinsippnivå, slik at prosessen med å oppnå konkrete endringer – som også må implementeres internrettslig i det enkelte land – kan ligge lenger frem i tid.
En annen interessant implikasjon, er hvordan en slik G7-ledet enighet vil påvirke samarbeidsklimaet i IF fremover. OECD og IF har lenge blitt kritisert for å primært ivareta interessene til industrialiserte land, uten å i tilstrekkelig grad reelt inkludere og ivareta utviklingslandenes interesser. Det FN-baserte arbeidet med å utvikle en ny modelltraktat for internasjonalt skattesamarbeid («The UN Framework Convention on International Tax Cooperation»), kan antakelig leses i lys av dette. FNs generalforsamling godkjente her et mandat for videre forhandlinger i november 2024 med solid flertall. En rekke industrialiserte land stemte likevel enten mot, eller avsto fra å stemme. Sistnevnte valg tok alle EU- og EFTA-statene, inklusive Norge. Fra norsk side ble det fremhevet at mens man anerkjente FN-initiativets rolle for å gjøre det globale skattesamarbeidet mer inkluderende, ville det være hensiktsmessig at FN-arbeidet var bedre koordinert med prosessene som allerede foregår i IF.
