Australske myndigheter har nå godkjent landets nye offentlige Land-for-Land Rapporterings («CbCR») regler. Denne artikkelen gir en kort oppsummering av hovedpunktene for norske konsern.
Det er tre hovedeffekter av regelverket. For det første er dette enda et «compliance-krav» som må forstås, forberedes og innføres i en gruppes «compliance-prosesser» i den hensikt å unngå straff for manglende overholdelse av regelverket.
For det andre krever reglene offentliggjøring av skatterelatert informasjon og strategien til multinasjonale grupper. Dette krever vurdering av hvordan landinformasjonen som offentliggjøres kan tolkes av en leser og hvordan man best kan forklare gruppens skattestrategi så tydelig som mulig.
For det tredje må samspillet med andre initiativer for skatterapportering og skattetransparens forstås, herunder OECD CbCR, den kommende «EU public CbCR», og Pillar 2, samt potensielt andre krav, som: «payments to governments disclosure»; FASB skattetransparens-opplysninger; skatteopplysninger knyttet til «Corporate Sustainability Reporting Directive», frivillig opplysninger (f.eks. i henhold til GRI 207); eksisterende landsspesifikke skattetransparenskrav, som Storbritannias «tax strategy publication rules».
OECD CbCR, «EU public CbCR, Pillar 2 og den nye australske CbCR har hver sin kvalifikasjonstest. Dette impliserer at en gruppe kan kvalifisere for noen, men ikke nødvendigvis alle disse fire rapporteringskravene. Følgelig vil også dette kunne endres fra år til år.
Det er også forskjeller mellom de nye australske CbCR-reglene og både OECDs CbCR-regler og EUs CbCR-regler. Dette kan gi ytterligere utfordringer knyttet til det å etterkomme alle relevante «compliance-krav» med data som er konsistente. Videre, vil det også bli mer komplisert å forstå hvor det bør være, og hvor det ikke bør være forskjeller i informasjon på tvers av de forskjellige rapportene.