Ny dom fra EU-domstolen vedrørende mva-unntaket for finansielle tjenester
Deloitte Advokatfirma
EU-domstolen avsa 17. juni 2021 dom i sak C-58/20 og C-59/20 omhandlende mva på kjøp av underleverandørtjenester til bruk for forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap. Basert på EU-domstolens konklusjoner er det gode argumenter for at slike tjenester i langt større grad skal leveres uten mva enn hva dagens forvaltningspraksis tilsier.
Dommen omfatter to saker som ble forent til felles behandling. Den første saken (C-58/20) omhandler innkjøp av en skatteberegningsfunksjon, som ble benyttet til å sikre riktig skattlegging hos investorene. Den andre saken (C-59/20) omhandler kjøp av lisens av et spesialtilpasset forvaltningssystem som bl.a. ble benyttet for å utføre beregninger knyttet til risikostyring og resultatmåling.
Forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap er unntatt mva etter merverdiavgiftsloven § 3-6. Unntaksregelen kan også omfatte tjenester levert av underleverandører, basert på en konkret vurdering. Det er bl.a. en forutsetning at tjenestene oppfyller visse vilkår, herunder må de være spesifikke og vesentlige for forvaltningen.
Norske skattemyndigheter har i senere år i en rekke saker konkludert med at unntaksregelen ikke omfatter underleveranser bl.a. av elektroniske forvaltningssystemer, og fått medhold for dette synspunktet i Skatteklagenemnda. Det er gjennomgående vist til at forvaltningssystemene kun er rene softwareløsninger som fungerer som et verktøy for forvalternes arbeidsutførelse og dermed ikke oppfyller vilkårene for unntak fra mva. Konsekvensen er at mva blir en endelig kostnad for forvalterne, som ikke har fradragsrett.
EU-domstolen konkluderer i saken med at slike underleveranser i prinsippet kan anses som spesifikke og vesentlige for forvalting av fond/investeringsselskap, og dermed være omfattet av det tilsvarende mva-unntaket for finansielle tjenester i EU. Dette gjelder også for innkjøp av software som installeres på forvaltningsselskapets plattform og som forutsetter aktiv medvirkning fra forvaltningsselskapet. Særlig interessant er EU-domstolens uttalelse om at tidligere rettspraksis ikke kan tolkes dithen at enhver underleverandørytelse som leveres til et forvaltningsselskap ved bruk av et databehandlingssystem uten videre faller utenfor unntaket.
Det er fastslått i rettspraksis at EU-domstolens avgjørelser skal tillegges vesentlig vekt i tolkningen av den norske unntaksregelen for finansielle tjenester. Det er derfor god grunn til å tro at dommen vil medføre en endring i dagens forvaltningspraksis.
