Gå til hovedinnhold

Lagmannsrettsdommen i Hp Malmø-saken

Blog: Skatt og avgift

Den 5. januar avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken Hp Malmø Holding AS mot Staten v/Skatteetaten, en sak skattemyndighetene vant.

Saken har sin bakgrunn i et eiendomskjøp. Den norske Otium-gruppen var i økonomiske vansker og måtte derfor selge unna en del investeringer (næringseiendom eid gjennom datterselskaper). Et slikt datterselskap var Hp Malmø Holding AS (den skattepliktige) som via et svensk holdingsselskap eide flere svenske eiendomsselskaper. Tre av disse var blitt solgt forut for transaksjonen som skattesaken gjelder. I Hp Malmø Holding AS var det også en negativ rentebytteavtale som skyldtes et tidligere flytende lån samt en fordring på morselskapet på 70m SEK og et fremførbart underskudd. Otium-gruppen tilbød kjøper aksjene i Hp Malmø Holding AS, som kjøper endte opp med å kjøpe. Ved å overta gjelden mot datterselskapet og indirekte den negative rentebytteavtalen, kunne eiendommen med en verdi 208m SEK kjøpes for et kontantvederlag på 2m SEK. Da eiendomskjøpet ble kjent, tok et eiendomsselskap kontakt og fire måneder senere ble det svenske eiendomsselskapet (datterdatterselskapet) solgt for 233m SEK. Tvisten gjaldt et fremførbare underskuddet på 60m, et latent underskudd på 59m (årets underskudd) og latent tap på rentebytteavtalen på 191m.

Det viktigste fra dommen:

 

  • Utgangspunktet er at en overdragelse av aksjer ikke påvirker skatteposisjonene i det selskapet som overdras. Et unntak fra dette kan følge av den ulovfestede omgåelsesnormen (som nå har blitt lovfestet). For å kunne gjennomskjære skatteposisjonene må hovedformålet med disposisjonen være å spare skatt. Videre måtte det etter en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder forretningsmessig egenverdi), den skattepliktiges formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig at det fremstå som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen, jf. bl.a. Rt. 2012 s. 1888 (Dyvi).
  • Skattemyndighetene argumenterte det samme som i Dyvi-saken, dvs. at kjøpet av toppselskapet [i realiteten] var en unødvendig omvei for å kjøpe eiendomsselskapet. I Dyvi kom Høyesterett til at toppselskapet utgjorde en naturlig enhet med eiendomsselskapet slik at det var uproblematisk å kjøpe toppselskapet med underskudd for å få tak i eiendomsselskapene. Lagmannsretten påpekte at faktum i Dyvi-saken hadde klare likhetstrekk med faktum i Hp-saken, men at kritikken i en artikkel fra Zimmer og presiseringer i IKEA-dommen (HR-2016-2165-A) gjorde at likhetene likevel ikke var så store at retten var bundet av Dyvi-dommen. I IKEA-saken la den skattepliktige til et transaksjonsledd (konserninternt gjeldsopptak som følge av et tilbakekjøp) som ikke var nødvendig i den overordnede planen om å skape et eiendomskonsern (kunne i stedet vært gjennomført som et tingsinnskudd uten gjeldsopptak). Det er vanskelig å forstå at IKEA-dommen presiserer Dyvi-dommen når den kun følger opp det som allerede fulgte av Aker Maritime-dommen (og de tidligere Smestad- og Torkildsen-dommene). De relevante forskjellene fra Dyvi-saken var at det i denne saken var det et ekstra holdingsselskap, eiendomsselskapene var svenske som også påvirket adgangen til å yte konsernbidrag og at det hadde vært større aktivitet i Dyvi-saken. Begrunnelsen virker ikke helt overbevisende og har en usikker side mot EØS-retten.
  • Ved en isolert vurdering av kjøpet av toppselskapet (som en unødvendig metode) er resultatet raskt gitt. Mulige fordeler for selger som ønsket å selge HP Malmø Holding AS (uten å få særskilt betalt for skatteposisjonene) og for kjøper som kunne dra nytte av den situasjonen selger var i og det bare med et beskjedent kontantutlegg [som normalt er gunstig i en slik situasjon], ble tillagt beskjeden vekt. Skattemotivet ble derfor dominerende og egenverdien lav slik at vilkårene for gjennomskjæring var oppfylt. Resultatet fremstår som en senkning av terskelen for gjennomskjæring. Mye tyder på at partene ville ha gjennomført transaksjonen uavhengig av skatteposisjonene og i en slik situasjon har Høyesterett aldri anvendt ulovfestet gjennomskjæring, se Skars tilleggsutredning som er vedlegg 1 til Zimmers NOU 2016:5. Valget av transaksjonsnivå i saken fremstår som reelt og ikke forretningsmessig naturlig, slik at også Rt. 2008-1510 (Reitan) avsnitt 62 kan tilsi at resultatet er problematisk.

Kilde: Dom fra Borgarting Lagmannsrett

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Skatt og avgift hos Deloitte Advokatfirma