Lagmannsrettens dom i Bjørnstad-saken

Finn Bjørnstad er deltaker i Wikborg Rein Advokatfirma Indre Selskap. Bakgrunn for saken var at fire uttredende deltakere [pga. alder] hadde valgt å få utbetalt en andel av selskapets overskudd over to år etter uttreden, som vederlag for innløsningen av andelen [en slags earn-out].

Det viktigste fra dommen

• Beskatning av deltakere i indre selskap skjer i to omganger; først løpende når selskapet opptjener inntekter og pådrar seg kostnader (nivå 1), deretter når midler deles ut til deltakerne (nivå 2). Saken gjaldt bare det første nivået. Siden det indre selskapet er transparent for skatteformål, er det deltakerne som er skattesubjekt for begge skattene. Det var enighet om at de uttredende deltakerne rent faktisk ikke var deltakere i angjeldende inntektsår (dvs. ingen rettigheter eller forpliktelser som deltakere foruten retten til deler av overskuddet). Spørsmålet var om den løpende beskatningen av netto inntekten skulle fordeles på (i) de gjenværende deltakerne eller (ii) de gjenværende og de uttrådte deltakerne.

• Lagmannsretten tok utgangspunkt i skatteloven § 10-41 (1) som fastsetter en «deltakers» overskudd. Retten mente at ordlyden måtte forstås som de som faktisk var deltakere i selskapet. Ordet «deltakelsen» tilsa videre at det kun var de deltakerne hadde vært med på å skape årets overskudd eller underskudd som skulle skattlegges for denne. Skattyter hadde anført at en slik tilnærming innebar en skattlegging av en fordel som han aldri mottok. Retten så vekk fra dette, siden det var en konsekvens av den inngåtte avtalen. Skatteloven § 10-41 (3) om at overskudd og underskudd skal fordeles forholdsmessig mellom erverver og overdrager, viste også klart at den løpende beskatningen skulle opphøre når deltakelsen opphørte. Alle skattyters øvrige anførsler førte heller ikke frem.

• Skattyter hadde også krevet inntektsfradrag for utbetalingene til de utrådte deltakerne. Uavhengig av om utbetalingen skulle anses som et vederlag for andelen [antakelig mest nærliggende] eller utbetaling av overskuddsandel, så var ingen av disse betalingene fradragsberettiget. Fradragsrett ble også nektet. Dommen viser at det ikke er rom for et økonomisk deltakerbegrep ved siden det selskapsrettslige deltakerbegrepet. Kanskje med forbehold for hybridtilfellene som ligner mest på egenkapital, bør det derfor ikke være rom for beskatning av f.eks. utlendinger som inngår resultatavhengige lån eller finansielle derivater knyttet til den underliggende verdiutvikling med deltakerfastsatte selskaper. Dette fordi disse ikke kan anses som deltakere i skatteloven § 10-41s forstand og da heller ikke i skatteloven § 2-3 (1) bokstav bs forstand.

Avgjørelsen kan leses her (krever abonnement).