Klagevedtak om rederibeskatning og kravet til utseilt distanse

Skattyter eide et service-skip med oppdrag innen oppdrettsnæringen. Oppdragene bestod av lasting, transport og lossing av utstyr, sleping, ROV-kjøring samt intern forflytting på oppdrettsanlegg. Saken var basert på seilingsmønsteret i en måned som ble ansett som representativ for året. På 11 oppdrag hadde skipet seilt 526,7 nm.

Det viktigste fra vedtaket

• Saken handlet om inntreden i rederiskatteordningen og spørsmålet om skattyter eide «skip i fart», dvs. eide en kvalifiserende eiendel som er et vilkår for inntreden, se skatteloven § 8-11. Skip i fart er nærmere definert i FSFIN § 8-11-1 hvor det fremgår at «skip i stasjonær virksomhet og havnevirksomhet, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil» ikke kvalifiserer.

• Begrepet «utseilt distanse» er ikke nærmere forklart i forskriften, men det følger av flere kilder at «skip i fart» skal forstås på samme måte som skip i fart i tilknytning til sjømannsfradraget. Finansdepartementet har i en uttalelse om sjømannsfradraget kommet til at det avgjørende er «distansen mellom turens utgangspunkt og det lengst bortliggende anløpssted på turen, målt etter den direkte skipsleia mellom disse punkter, som er relevant i forhold til kravet om at utseilt distanse må overstige 30 nautiske mil». En konsekvens var at en skulle se bort fra anløpshyppigheten underveis. Skattedirektoratet kom til samme resultat, med da for rederibeskatningsreglene i en uttalelse avgitt 10. april 2019. Turen tilbake skulle derfor ikke hensyntas og det samme gjaldt omveier som skyldtes flere anløpssteder. Et tilsvarende syn fremgikk også av Skatte-ABC. Selv om det fantes en BFU (gjengitt i Utv-2008-218) som bygde på et annet syn, tilsa ikke den et annet resultat.

• Med en slik forståelse av «utseilt distanse» hadde skipet kun tilstrekkelig utseilt distanse for 3 av 11 oppdrag, dvs. 8 av 30 dager. Skipet lå stille i 3 dager. Skipet hadde derfor ikke en utseilt distanse på minst 30 nm for to tredjedeler av den aktuelle perioden slik at kravet om «skip i fart» ikke var oppfylt slik at inntreden ble nektet. ROV-aktiviteten kunne også ha diskvalifisert selskapet, noe nemnda insinuerte uten å ta endelig stilling til spørsmålet.

Avgjørelsen kan leses her.