Klagevedtak om mulig tertiærendring

Skattyter hadde overdratt aksjer til eget holdingsselskap til bokførte verdier. Skattekontoret var uenig og fastsatte aksjevederlaget basert på en inntjeningsbasert verdsettelsesmetode. Dette medførte en inntektsøkning på kroner 1,5 millioner. Inngangsverdien på aksjene som holdingsselskapet ervervet ble økt tilsvarende (sekundærendring), men siden aksjene var omfattet av fritaksmetoden var ikke justeringen verdt noe. Klagen gjaldt mulige tertiærendringer.

Det viktigste fra klagevedtaket

• I klagen hadde skattyter anført to mulige konsekvensendringer [tertiærendringer] for å unngå at skattyter ble skattlagt for samme inntekt en gang til. Den første var å etablere en skattemessig fordring på selskapet som kunne tilbakebetales uten beskatning. Den andre var å øke inngangsverdien på aksjene i holdingsselskapet. Sekretariatet ville først ikke stilling til anførte konsekvensendringene, men etter at skattyter påpekte at dette kunne påvirke årlig skjermingsfradrag, endret sekretariatet standpunkt.

• Når det gjaldt justering av inngangsverdi, tok sekretariatet utgangspunkt i ordlyden i sktl. § 10-32 (2) som er fokuserer på hva som er betalt for aksjene i holdingsselskapet, som ikke påvirkes av transaksjonen i saken. I rettspraksis var det bare kapitalinnskudd som var ført som egenkapital i selskapets regnskaper hvor innskuddet kan bli hensyntatt ved senere beskatning, noe som ikke var tilfellet i denne saken. Administrativ praksis og juridisk teori hellet også i samme retning.

• Forbudet mot dobbeltbeskatning var heller ikke anvendelig, ref. Rt-2015-882 (Barlaup), siden det ikke ville skje en juridisk dobbeltbeskatning [bare økonomisk dobbeltbeskatning]. Skattyter hadde bl.a. vist til praksis hvor oppjustering av verdien av tingsinnskudd ifmb. kapitalforhøyelse, også medførte oppjustering av inngangsverdi. Sekretariatet mente at dette gjaldt justeringer knyttet til den transaksjonen som ble gjennomført, og ikke i en annen transaksjon. Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, avviste kravet om tertiærendring. Det andre grunnlaget, den skattemessige fordringen, ble ikke vurdert siden den ikke påvirket skattefastsettelsen saken gjaldt.

Avgjørelsen kan leses her.