Gå til hovedinnhold

Klagevedtak om fradrag for fairness opinion

Deloitte Advokatfirma

Den 22. januar 2025 fattet Skatteklagenemda (stor avdeling) vedtak i sak SKNS1-2025-1 benevnt Fradrag for kostnad til fairness opinion. Skattyter fikk medhold i saken.

Skattyter, et ikke-børsnotert selskap, hadde innhentet en fairness opinion etter at bud på 90 % av aksjene var initiert overfor styret. Budgiver hadde allerede kjøpt 10 % av selskapet. En fairness opinion er en erklæring fra en finansiell rådgiver om betingelsene i budet er rimelige. Budet ble ikke godtatt. Honoraret var på kr 2,5 millioner.

Det viktigste fra vedtaket

  • Mulige fradragshjemler var skatteloven §§ 6-1 og 6-24. Kostnaden var pådratt, uenigheten gjaldt tilknytningskravet, som er den samme etter nevnte bestemmelser, jf.  Rt-2015-1068 (Kverva). Skattekontoret mente at fradrag måtte nektes fordi kostnaden var pådratt for å ivareta aksjonærene [og ikke selskapsinteressen], ref. HR-2018-570-A (Ericsson). Skattyter mente at fradrag var pådratt i selskapsinteressen slik at fradrag måtte innrømmes [som også følger av Ericsson-dommen].
  • Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, tok utgangspunkt i Ericsson-dommen. Der fremgikk det at selskapsinteressen og aksjonærinteressen kan være avhengige og overlappende interesser. En interessemotsetning kunne oppstå når det blir aktuelt å selge selskapet til nye eierinteresser. Selv om fradragsrett ble nektet i en salgssituasjon i Ericsson-saken, måtte det likevel gjøre en konkret vurdering av om kostnaden i saken var fradragsberettiget.
  • Under den konkrete vurderingen var det ikke klart om en transaksjon ville bli inngått da avtalen ble inngått med den finansielle rådgiveren. Honoraret var fast [i motsetning til i Ericsson-saken], som ikke talte for at kostnaden i hovedsak var inngått i aksjonærenes interesse. Engasjementet var ikke entydig rettet mot et salg. Det fremgikk heller ikke av sakens dokumenter om hva som ble styrets anbefaling til aksjonærene, foruten at budet ikke ble akseptert. Sekretariatet kom til at høyeste pris ikke var det sentrale, men at styret oppfylte sine lovpålagte plikter, jf. aksjeloven § 6-12. Fradrag ble derfor innrømmet. Avgjørelsen virker riktig, da den sentrale selskapsinteressen er aksjonærenes avkastningsinteresse. Innhenting av fairness opinions vil legge til rette for dette, både konkret i denne saken, men også mer generelt. Selskapsinteressen og aksjonærinteressen er sammenfallende og da er det ikke rom for noen hovedformålslære for å nekte fradrag.  

Avgjørelsen kan leses her.

Få siste nytt fra Skattekilden i innboksen din