Den 26. oktober fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak i sak SKNS1-2022-80 benevnt Fradrag for skattegjeld ved formuesfastsettelse.
Den skattepliktige hadde i skattemeldingen for 2020 inkludert en skattegjeld på kr. 5m i formuesoppstillingen. Gjelden hadde sin bakgrunn i et endringsvedtak av 18. desember 2020 for inntektsårene 2013-2018 og den bestod av skatt, tilleggsskatt og renter.
Det viktigste fra klagevedtaket:
- Skatteloven § 4-3 første ledd bokstav f bestemmer at det ikke skal gis fradrag i skattepliktig formue for «skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som fastsettes ved endring av skattefastsettingen etter utløpet av inntektsåret». Ordlyden kunne leses slik at det ikke det ikke skal gis fradrag for skattegjeld som oppstår som følge av en endringssak, som var skattekontorets standpunkt i saken. I teorien var imidlertid trukket et skille mellom forventet skatt (som ikke kan fradragsføres) og [rest]skatt som er fastsatt, men ikke betalt ved årsskiftet (som kan fradragsføres). Dette som en følge av at skattegjelden først oppstod ved den endrede skattefastsettelsen.
- Sekretariatet måtte derfor tilbake til skatteloven av 1911 som hadde en regel om etterligning knyttet til et tidligere ligningsår, som det ble gitt fradrag for. Skatteberegningen ble imidlertid komplisert og arbeidskrevende, noe som medførte at fradragsretten for gjeld knyttet til etterligning, ble avskåret ved en lovendring i 1977. Skatteloven § 4-3 første ledd bokstav f regulerte derfor et annet forhold enn skattegjelden i klagesaken, slik at fradrag ble innrømmet i tråd med hovedregelen i skatteloven § 4-1.
- Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling. Det er betimelig å spørre om ikke Finansdepartementet burde oppheve skatteloven § 4-3 første ledd bokstav f, som har mistet sin relevans etter bortfallet av særlige reglene om etterligning. Forventet skattegjeld vil ikke være gjeld i henhold til skatteloven § 4-1 og det følger også indirekte av skatteloven § 4-3 første ledd bokstav e at restskatt som ikke er fastsatt, ikke inngår i formuesberegningen.
Avgjørelsen kan leses her.