Det mest interessante er nok at selskaper nå har en måte å sørge for at investeringer i aksjer som ellers faller utenfor fritaksmetoden kan fritas for beskatning. Dette er noe som tidligere kun var mulig gjennom investering i verdipapirfond, men dette er naturlig nok både veldig kostbart og tidkrevende å sette opp. Nå kan «alle» ha sitt eget lille «verdipapirfond» hvor de selv bestemmer hva som skal inngå i de underliggende investeringene.
Hovedforskjellen er nok at en norsk tilbyder vil ha et begrenset utvalg av egne investeringsprodukter og egentlig ikke noen tilpasset investeringsløsning. Et forsikringsselskap for eksempel lokalisert i Luxembourg vil imidlertid være underlagt andre regulatoriske rammer enn norske forsikringsselskaper og kan tilby en helt annen form for investeringsfleksibilitet. Her vil den enkelte investor ytterligere kunne påvirke polisens underliggende investeringer ved for eksempel å inkludere aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, aksjer i andre enkeltselskaper, obligasjoner/rentepapirer, andeler i verdipapirfond mv.
For øvrig vil de samme skattereglene naturlig nok gjelde både investering gjennom norsk og utenlandsk forsikringsselskap for norsk investor.
Investering gjennom denne type kapitalforsikring vil først komme til beskatning ved uttak fra polisen i form av helt eller delvis gjenkjøp, og innebærer dermed en utsettelse med beskatningen. Dette er for så vidt ikke noe nytt og heller ikke noen forskjell fra andeler i verdipapirfond ellers eller investering gjennom Aksjesparekonto.
Hovedforskjellen er imidlertid at gjennom en tilpasset polise vil investor kunne reinvestere inntekter på underliggende investeringer samt kjøpe og selge verdipapirer fritt uten noen umiddelbar beskatning. Dette vil ikke være mulig med samme fleksibilitet ved investering gjennom Aksjesparekonto eller andeler i verdipapirfond.
Skattleggingen ved gjenkjøp avhenger ellers av om avkastningen relaterer seg til aksjer eller andre verdipapirer, hvor aksjeinntekt skattlegges etter Aksjonærmodellen (31,68 prosent) eller fritaksmetoden (0 prosent) mens øvrig avkastning skattlegges som vanlig kapitalinntekt (22 prosent). Dette bestemmes ut fra aksjeandelen på de underliggende investeringene og er undergitt den såkalte 80/20-sjablongen. Dette er en forenkling som bestemmer at avkastning hvor aksjeandelen er over 80 prosent skattlegges fullt ut som aksjeinntekt. Motsetningsvis skattlegges all avkastning som rente der aksjeandelen er mindre enn 20 prosent. Hvor aksjeandelene er mellom 20 og 80 prosent skattlegges avkastningen delvis som aksjeinntekt og delvis som renteinntekt.
80/20-sjablongen innebærer at det for investorer underlagt fritaksmetoden vil kunne være mulig å skjerme avkastning på obligasjoner mv. fullstendig fra beskatning så lenge aksjeandelen er over 80 prosent. På tilsvarende vis vil det være mulig å sørge for at inntekter som ellers er underlagt Aksjonærmodellen (31,68 prosent) undergis vanlig kapitalbeskatning hvor aksjeandelen er under 20 prosent.
Det er ingen tvil om at fritaksmetoden gjelder for denne type kapitalforsikring tegnet hos forsikringsselskap hjemmehørende innenfor EØS. Dette følger for så vidt av forarbeider og skatteetatens håndtering og informasjon på området. Lovteksten er riktignok litt spesiell da den henviser til forsikringstakers «død eller uførhet», noe som selvfølgelig ikke er aktuelt for et selskap som forsikringstaker. Så langt vi kan se skyldes dette en viss sammenblanding av forsikringstekniske begreper, og lovteksten må forstås som at den forsikringsmessige begivenheten «død eller uførhet» gjelder den forsikrede.
En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt hvor forsikringsselskapet eier plasseringene. Kunden tar imidlertid hele risikoen for avkastningen av de innbetalte midler og vil ha et krav mot forsikringsselskapet tilsvarende den faktiske verdien av de underliggende investeringene. Når det gjelder sikkerhet for investeringen er dette, for eksempel i Luxembourg, underlagt spesielle lover og regler som gir forsikringstaker full kreditorbeskyttelse og første prioritet dersom forsikringsselskapet skulle gå konkurs.
Kapitalforsikring tegnet for eksempel gjennom forsikringsselskap i Luxembourg er videre basert på prinsippet om skattemessig nøytralitet, det vil si at skattleggingen skjer etter norske skatteregler og er fritatt for beskatning i Luxembourg. Investering i kapitalforsikring gjennom forsikringsselskap innenfor EØS skal også kunne dra nytte av reduserte kildeskattesatser i henhold til gjeldende skatteavtaler mellom det land hvor forsikringsselskapet er hjemmehørende og det land hvor investeringen er foretatt.
Det mest interessante er naturlig nok når et selskap bruker dette instrumentet for å holde avkastningen skattefri innenfor fritaksmetoden. Dette vil derfor typisk gjelde investeringer som ellers faller utenfor fritaksmetoden. Dette behøver imidlertid ikke gjelde aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland og kan være langt mer aktuelt for eksempel for porteføljeinvesteringer (<10 prosent) utenfor EØS.
I disse dager kan det også være særlig aktuelt å overføre aksjer i selskaper hjemmehørende i Storbritannia til en kapitalforsikring på grunn av Brexit. Dette fordi Storbritannia vil være utenfor EØS fra 1. januar 2021 slik ting ser ut nå, og fritaksmetodens krav til eierskap og eiertid vil dermed gjelde fremover for slike investeringer. Disse kravene er det da mulig å komme seg unna dersom aksjene eies gjennom en kapitalforsikring.
Når det gjelder aksjeinvesteringer i selskaper hjemmehørende i Storbritannia kan disse fritt realiseres under fritaksmetoden ut året uten krav til eierskap eller eiertid. Dette i motsetning til andre aksjeinvesteringer utenfor EØS.
Det er derimot lite aktuelt å legge aksjer som ellers faller innenfor fritaksmetoden inn under en kapitalforsikring, typisk aksjer i selskaper hjemmehørende i normalskatteland innenfor EØS, da dette i seg selv ikke har noen oppside skattemessig.
Generelt er det også veldig viktig at de skattemessige konsekvensene vurderes dersom eksisterende investeringer skal overføres til en kapitalforsikring, da dette blant annet kan utløse realisasjonsbeskatning.
Lars Henrik jobber primært med internasjonal skatt og bistår norske selskaper med virksomhet i utlandet og utenlandske selskaper med virksomhet i Norge. Han har videre lang erfaring fra Deloittes M&A skattepraksis i Oslo, herunder gjennomgang og strukturering ifm. oppkjøp og transaksjoner. Lars Henrik jobber også med nasjonale skattespørsmål ifm. utredning og gjennomføring/implementering av selskapsrettslige omorganiseringer mv.