Høyesterett kom til at de tidligere rentebegrensningsreglene var i strid med EØS-retten

Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom i saken Staten v/Skatteetaten mot PRA Group Europe AS, en sak skattyter vant.

Skattyter hadde blitt finansiert med gjeld og egenkapital av sitt luxembourgske morselskap. Kroner 144,5 millioner av rentene på denne gjelden ble avskåret med hjemmel i de tidligere rentebegrensningsreglene.

Det viktigste fra dommen

• Det var enighet mellom partene at det forelå en restriksjon og at den grenseoverskridende situasjonen var sammenlignbar med den nasjonale. Uenighetene gjaldt hva som hadde skapt restriksjonen og om restriksjonen kunne forsvares i tvingende allmenne hensyn herunder kravet til forholdsmessighet. Det var også uenighet om vekten til EFTA-domstolens avgjørelse i saken, som kom til at restriksjonen ikke kunne forsvares i tvingende allmenne hensyn samt var uforholdsmessig.

• Høyesterett var enig med skattyter i at restriksjonen var skapt av kombinasjonen av rentebegrensningsreglene og konsernbidragsreglene (skattekonsolideringsregler), noe som medførte at EU-domstolspraksis knyttet til skattekonsolideringsregler ikke var direkte relevant. EFTA-domstolens dom på dette punkt var derfor riktig, da den bygget på EU-domstolspraksis som behandlet rentebegrensingsregler som virket sammen med skattekonsolideringsregler, hvor den negative ulempen ble satt ut av kraft i den nasjonale situasjonen, ref. X og X (C-398/16 og C-399/16) samt Lexel (C-484/19).

• I nevnte EU-domstolspraksis fremheves det at hensyn som kan forsvare diskriminerende skattekonsolideringsregler, ikke automatisk kan legges til grunn i saker hvor restriksjonen skyldes kombinasjonen rentebegrensningsregler og skattekonsolideringsregler. Siden den nasjonale situasjonen fritas fra beskatning, kan heller ikke hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett forsvare restriksjonen. Siden reglene heller ikke retter seg mot rent kunstige arrangementer, kan heller ikke hensynet til å bekjempe rente kunstige arrangementer satt opp for å omgå nasjonal beskatning forsvare restriksjonen. ATAD-direktivet som åpner for en samlet vurdering av nasjonale grupper hva gjelder skattemessig EBITDA [fradragsrammen] kunne heller ikke gi statene rett til å innføre diskriminerende skatteregler, jf. bl.a. Groupe Steira (C-386-14 med videre henvisninger). Anken ble forkastet. Det blir interessant å se om det skjer noen endringer i dagens rentebegrensningsregel som har videreført den restriktive egenskapen ved rentebegrensingsreglene.

Dommen kan leses her.