Forslag om utvidet beskatningsrett av utlendinger på norsk sokkel

I går publiserte Finansdepartementet forslag til om utvidet beskatningsrett i høringsnotatet – beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Høringsfristen er 21. mai.

Det viktigste fra høringsnotatet

• I dag er utlendinger, selskap og personer, kun skattepliktige til Norge på kontinentalsokkelen dersom aktiviteten har tilknytning petroleumsvirksomhet. Norske skattepliktige er derimot skattepliktige for alle aktiviteter på norsk kontinentalsokkel som følge av globalinntektsprinsippet slik at de ikke vil bli berørt av forslaget. Dette medfører at utlendinger ikke kan skattlegges for annen virksomhet som er utøvd utenfor 12 nautiske mil fra land og frem til der norsk kontinentalsokkel slutter. På samme måte som petroleumsskatteloven, foreslås det nå regler som skal gi Norge beskatningsrett på kontinentalsokkelen for nærmere bestemte virksomheter. Foreløpig foreslås det ingen særregler slik at de alminnelige skattereglene [i skatteloven] vil gjelde for slik virksomhet.

• Det er tre typer virksomheter som vil bli skattepliktig til Norge; 1) mineralvirksomhet, 2) virksomhet knyttet til fornybare energiressurser og 3) virksomhet knyttet til karbonhåndtering utøvd på norsk kontinentalsokkel. Reglene vil også omfatte ansatte som arbeider på kontinentalsokkelen med kvalifiserende virksomhet, dvs. lønnsinntekt. Disse aktivitetene på sokkel er regulert av særlovgivning, havbunnsmineralloven, havenergiloven, petroleumsforskriften (karbonhåndtering innen petroleumsvirksomhet) og lagringsforskriften (karbonhåndtering utenfor petroleumsvirksomhet). Beskatningshjemlene vil omfattet aktiviteter som omfattes av lovene, men også annen tilknyttet aktivitet (dvs. tilknyttet servicenæring).

• For mineralvirksomhet vil beskatningsretten omfatte undersøkelse [leting og kartlegging, mv.] og utvinning av mineraler på og under havbunnen, men også annen hjelpevirksomhet som understøtter hovedaktivitetene. Det er ikke et krav om et direkte kontraktsforhold, slik at også underkontraktører vil bli omfattet. For fornybare energiressurser er ikke beskatningsretten begrenset til særskilte energikilder, men de mest nærliggende nå er vind, bølger, tidevann og solenergi, noe som kan endre seg i fremtiden uten at loven må forandres. Formålet er å fange opp alle deler av energiproduksjon, fra undersøkelse til utnyttelse av fornybare energiressurser. Utenlandske entreprenører som skal undersøke bunnforhold eller sette opp vindmaster mv. vil også bli omfattet av beskatningsretten. Når det gjelder karbonhåndtering skal beskatningsretten fange opp bl.a. undersøkelse, letting, utnyttelse eller andre former for karbonhåndtering. Det kan være karbonfangst, karbontransport og [permanent] karbonlagring. Hjelpevirksomhet kan typisk være ulike former for forsyningstjenester. Undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen vil være særlig egnet til lagring av CO2 og produksjonsinnretninger innen petroleumsnæringen kan få nye bruksområder [når oljevirksomheten opphører].

• Det er forventet at beskatningshjemlene vil bli innført. Det er foreslått at reglene skal tre i kraft straks når reglene er vedtatt. Utenlandske selskap og arbeidere vil få skattemeldingsplikt til Norge slik at compliance-kostnader er noe som må legges inn kalkylene når slike selskaper byr på slike oppdrag på norsk kontinentalsokkel. Skatteavtaler kan forhindre Norge fra å skattlegge slike inntekter, men de påvirker ikke compliance-forpliktelsene. Det finnes også skatteavtaler som ikke omfatter norsk kontinentalsokkel, f.eks. Sveits og Italia som kan gjøre det mindre fordelaktig for slike selskaper å utøve kvalifiserende virksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Kilde: horingsnotat-.pdf (regjeringen.no)