Exit-skatt ved utflytting og arv utenfor EØS

Endring i beløpsgrensen på latent gevinst på aksjer ved utflytting til et bunnfradrag kan være problematisk ved flytting utenfor EØS-området.

I statsbudsjettet for 2025 foreslås det å gjøre om beløpsgrensen på latent gevinst på aksjer ved utflytting fra Norge på kroner 500 000 til et bunnfradrag på 3 millioner kroner. Virkningstidspunktet er foreslått fra 20. mars 2024 og gis dermed tilbakevirkende kraft. Tilsynelatende virker dette som en lettelse for alle personer slik at tilbakevirkende kraft ikke er problematisk. Dette er i mange saker ikke tilfelle ved flytting utenfor EØS-området på grunn av hvordan tap på enkeltinvesteringer ikke tas hensyn til i beregningen av utflyttingsskatt.

1 Personer med urealisert tap på utflyttingstidspunktet
 

Utenlandske ansatte med midlertidig arbeidsopphold i Norge sparer gjerne ved å investere direkte i verdipapirer og aksjer, for eksempel arbeidstakere fra USA. For norsk skatteformål vil ofte ordninger som i USA anses som sparing til pensjon anses som ordinere investeringer i verdipapirer som omfattes av reglene om utflyttingsskatt. Eksempler på dette er 401k og IRA. På samme måte som i norske pensjonsordninger inneholder porteføljen varierte investeringer i børsnoterte aksjer og aksjefond, rentefond og obligasjonsfond, samt fond med både aksjer og rentedel. Porteføljen er gjerne bredt investert for å spre risiko slik at det kan være urealiserte gevinster på noen og tap på andre.

Etter tidligere regler var det en beløpsgrense på kr 500 000 som var uavhengig av om personen flyttet innenfor eller utenfor EØS-området. Alle aksjer og verdipapirfond mv., ble tatt med i en beregning for å teste om reglene om utflyttingsskatt kom til anvendelse. Personer som flyttet utenfor EØS, for eksempel til USA eller Storbritannia, fikk ikke utflyttingsskatt om de hadde en netto urealisert gevinst under kr 500 000.

Dersom grensebeløpet på netto kr 500 000 var overskredet, ble personen omfattet av reglene om utflyttingsskatt. Etter Skatteetatens praksis og tolkning av regelverket, la man da bort den innledende netto-testen og det ble foretatt en helt ny beregning av utflyttingsskatt. I denne nye beregningen ble tapene holdt utenfor, og skatt ble kun beregnet av gevinster. At dette kunne føre til urimelige resultater er en annen sak som vi ikke skal gå inn på her.

En amerikansk arbeidstaker som vender hjem etter flere år i Norge vil kunne ha opparbeidet seg urealiserte gevinster og tap i perioden som bosatt i Norge. Endringer i valutakurs påvirker også denne beregningen. Man kan også se for seg gründere som har flere prosjekter og investeringer, hvor noen har lykkes og andre ikke. Dersom personen har samlede urealiserte gevinster på 5 millioner og samlede urealiserte tap på 4,6 millioner, ville tidligere regler ført til at utflyttingsskatten ikke kom til anvendelse fordi inngangsvilkåret om netto latent gevinst over kr 500 000 ikke ville vært overskredet.

Regjeringen foreslår nå å erstatte denne innledende netto-testen med et bunnfradrag på kr 3 millioner. Basert på redegjørelsen i statsbudsjettet skal det ikke gis noen form for fradrag for urealiserte tap ved flytting utenfor EØS-området, verken i testen om utflyttingsreglene får anvendelse eller ved beregning av utflyttingsskatten. Regjeringen ser i dette tilfellet helt bort fra hensynet om at det er verdier som er opparbeidet i Norge som skal skattlegges. Symmetriprinsippet om at det gis fradrag for tap i samme utstrekning som gevinst er skattepliktig gjelder ikke for dem som flytter utenfor EØS. I eksempelet med 5 millioner i gevinst og 4,6 millioner i tap, beregnes utflyttingsskatten av gevinsten på kr 5 millioner med et bunnfradrag på kr 3 millioner. Resultat blir 37,84% skatt av 2 millioner og en utflyttingsskatt på kr 756 800. Utflyttingsskatten blir altså høyere enn nettogevinsten på kr 400 000.

2 Gave og arv
 

Det virker som departementet også skiller mellom flytting innenfor og utenfor EØS ved overføringer, f.eks. ved gave og arv. Redegjørelsen i statsbudsjettet kan tolkes slik at ved overføringer vil det ikke gis fradrag for enkeltaksjer med tap. Det blir da viktig å ta hensyn til dette både ved gaveoverføringer og ved utlodninger fra dødsbo.

Er dette tilfellet blir overføringer komplisert og kan lett føre til uforutsette konsekvenser. Ved utlodninger fra dødsbo til person utenfor EØS, bør aksjer med tap selges av dødsboet før utlodning. Samtidig bør aksjer med gevinst tilsvarende tap selges på dødsboets hånd for å ikke miste tapsfradraget.

Ved gaveoverføring til person utenfor EØS, bør kun aksjer med gevinst inntil kr 100 000 overføres hvert år for å unngå utflyttingsskatt. Dersom det er aksjer med tap man kunne tenke seg å gi samtidig, bør det planlegges og alternativer vurderes.

2.1 Bobehandling
 

For dødsbo som oppstår i 2025 med arving i utlandet kan det av flere grunner bli gunstig med lang bobehandling. For aksjer som ikke skal selges, kan det være gunstig å bare la aksjene med urealisert gevinst bli stående i dødsboet og ikke foreta utlodning. På den måten utsettes beskatningstidspunktet til arvingen ønsker å realisere aksjen. Ved svingninger i aksjekurser og valutakurser, kan dødsboet sørge for å lodde ut aksjer når kursen er lav.

At aksjer blir stående i dødsboet sikrer også at det ikke betales skatt før arvingen er klar til å realisere og det også er enklere å beregne verdier.

Utdeling av utbytte etter utlodning, der det er en utflyttingsskatt, vil etter forslag til nye regler i sin helhet gå til betaling av utflyttingsskatt (70%), kildeskatt (15%) og resten (kanskje mer) til utbytteskatt i arvingens hjemland. Ved at aksjene blir stående i dødsboet, blir 85% norsk skatt erstattet med 37,84% ordinær beskatning til arvinger bosatt i Norge. Utbytte som kommer til dødsboet, kan også loddes ut uten utflyttingsskatt fordi dette er kontanter og ikke aksjeverdier.

2.2 Utsatt beskatning – flytting til Norge
 

Ved utlodning fra dødsbo til en person bosatt utenfor EØS legger departementet opp til at mottaker kan velge å utsette skatten i 12 år på samme måte som ved utflytting. I slike tilfeller vil det måtte stilles sikkerhet for skattekravet. Slik vi forstår det gis det derimot ikke kr 3 millioner i bunnfradrag ved arv da bunnfradrag kun gis ved utflytting og ikke tilfeller som arv og gave.

Dersom f.eks. en som er bosatt i USA arver aksjer med urealisert gevinst som etter utlodning er på over kr 3 millioner, kan et alternativ være å flytte til Norge. I disse tilfeller kan et opphold i Norge på 183 dager gi en skattebesparelse på opp til kr 1 135 200. En slik midlertidig flytting må vurderes nøye og andre skattekonsekvenser vurderes i tillegg. Derimot er det ikke like enkelt for alle å flytte til Norge da det kan være krav om oppholdstillatelse for personer som ikke er EØS-borgere.

Ved senere utflytting fra Norge etter opphold på minst 183 dager, vil det bli en ny, ordinær skatteberegning med bunnfradrag på kr 3 millioner.

2.3 Inngangsverdi i utlandet
 

Det kan være ulike regler på hvordan andre land beregner kostpris på aksjer mottatt ved arv og gave hvor det har blitt beregnet en norsk utflyttingsskatt. Dette bøs vurderes og tas hensyn til i planleggingen.

Prop. 1 LS (2024–2025) kan leses her.