Lagmannsrettens dom i saken staten mot staten

Den fjerde mars avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken Staten v/Finansdepartementet mot Staten v/Skatteklagenemnda, en sak Staten vant.

Bakgrunn

Saken har sin bakgrunn i konsernbidrag (uten skatteeffekt) som Storebrand Livsforsikring AS mottok fra et heleid datterselskap. Spørsmålet var om konsernbidragene skulle redusere inngangsverdien på aksjene i datterselskapet, som i sin tur ville redusere et fradragsberettiget tap som oppstod da datterselskapet senere ble likvidert.

Hovedpunktene fra vedtaket

• Det rettslige spørsmålet var om konsernbidrag var omfattet av skatteloven § 10-35 som fastsetter at «[n]edsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal redusere inngangsverdien på aksjen […]. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt overkurs». Lagmannsretten mente at ordlyden var vid nok til å omfatte konsernbidrag. Utbytter kunne også omfattes, men her tilsa skatteloven § 10-11 annet ledd, som positivt avgrenser tilbakebetaling av innbetalt kapital fra utbytte, at utbytter ikke var omfattet av skatteloven § 10-35. Utbytter var imidlertid noe annet enn konsernbidrag.

• Under gjennomgangen av lovforarbeidene ble det først påpekt at denne problemstillingen før var positivrettslig regulert i de tidligere RISK-reglene, en bestemmelse som senere ble opphevet. Lagmannsretten var imidlertid opptatt av at forarbeidene til fritaksmetoden ikke adresserte denne problemstillingen. Den manglende behandlingen tilsa at lovforarbeidene ikke kunne tillegges særlig vekt. Formålsbetraktninger tilsa at konsernbidrag var omfattet, siden skattyter hadde mottatt midler som burde redusere inngangsverdi. Symmetrihensyn og sammenhengen i regelverket trakk i motsatt retning, uten at det ble utslagsgivende. Åpen ordlyd og reelle hensyn ble derfor avgjørende.

• Lagmannsretten vurderte også om skattyter hadde en valgadgang, dvs. at utdelingen skulle behandles som en utdeling som ikke var omfattet av skatteloven § 10-35, med mindre skattyter valgte at betalingen var tilbakebetaling av innbetalt kapital (som kan være regelen for utbytter). Lagmannsretten følte seg bundet av ordlyden «skal» i bestemmelsen, slik at en valgrett også ble nektet. Vedtaket var derfor ugyldig. Det som er utfordrende med dommen er at retten ad tolkningsvei klarer å innfortolke en nedjusteringsadgang som var positivrettslig regulert under RISK-reglene. Den tidligere reguleringen bygde trolig på en likestilling av utbytter og konsernbidrag (som selskapsrettslig er tilnærmet likestilt), som lagmannsretten fristilte seg fra fordi en åpen ordlyd og reelle hensyn tilsa en annen løsning. Trøsten for alle andre får være at denne problemstillingen har begrenset relevans for ordinært beskattede selskaper og livsforsikringsselskaper (etter omleggingen av beskatningen av livsforsikringsselskaper).

Lenke til avgjørelsen: LB-2025-10920 - Lovdata Pro