Gave fra selskap til ideell stiftelse – spørsmål om utbyttebeskatning

Gave er en frivillig overføring av verdier uten motytelse. Gaver vil som hovedregel ikke være skattepliktig inntekt, skatteloven § 5-50 tredje ledd, og et selskap vil normalt også kunne gi gaver. Men spørsmålet er om det ved betydelige gaver fra et selskap kan være grunnlag for utbyttebeskatning av aksjonæren. Skattedirektoratet har 23.09.2025 avgitt en bindende forhåndsuttalelse (BFU 11/2025), publisert 21.10.2025 om det kan gis en gave fra et aksjeselskap til en ideell stiftelse uten at aksjonæren utbyttebeskattes.

Bakgrunn og faktiske forhold

Innsenderen av forespørselen om BFU var eneaksjonær i et aksjeselskap samtidig som han hadde opprettet en veldedig stiftelse. Det var planlagt å gi en betydelig gave fra selskapet til stiftelsen. Innsender ønsket avklart om gaven kunne gis uten at den utløste utbytteskatt for ham. Selskapet hadde i tillegg til sitt kommersielle formål til formål å yte gaver til ideelle formål.

Stiftelsen hadde til formål å utvikle, eie og drive bo- og tjenestetilbud tilrettelagt for at stedets aldrende befolkning kunne bo lengst mulig hjemme, ha aktivitet og fellesskap. Realiseringen skulle skje i kommunen hvor aksjonæren var bosatt. Det var ikke aktuelt for aksjonæren å benytte seg av tilbudet.

Skatterettslig tilstand og vurdering

Skattedirektoratet avga i 2009 en BFU (BFU 06/09) hvor gave fra aksjeselskap til en stiftelse ble vurdert å falle utenfor skattelovens bestemmelse om utbytte i § 10-11slik at giverselskapets aksjonærer ikke kunne utbyttebeskattes. Bestemmelsen angir hvem som faller inn under beskatningshjemmelen, og dette er aksjonæren og dennes nærstående. En stiftelse faller utenfor hvem som er nærstående. Bestemmelsen måtte tolkes antitetisk (motsatt) slik at aksjonæren ikke kunne beskattes når det ble gitt gave (betydelig verdi) til en stiftelse selv om denne var kontrollert av aksjonæren.

Denne BFU og noen flere BFU fra samme periode ble trukket frem i denne saken, og Skattedirektoratet la også ved denne anledningen til grunn at skatteloven § 10-11 annet ledd måtte tolkes antitetisk slik at bestemmelsen ikke kom til anvendelse ved gavetransaksjonen til stiftelsen.

Spørsmålet som da reiste seg, var om det forelå en skattemessig omgåelse etter skatteloven § 13-2.
Denne bestemmelsen er fra 2020 og dermed yngre enn de tidligere uttalelsene som er referert til ovenfor, og hvor det ble konkludert med at det ikke forelå grunnlag for utbytteskatt.

For at skatteloven § 13-2 skal komme til anvendelse og medføre at det likevel blir beskatning, er det to vilkår som må være til stede. For det første må hovedformålet med disposisjonen eller flere sammenhengende disposisjoner være å oppnå en skattefordel. For det andre må disposisjonen(e) etter en totalvurdering ikke kunne legges til grunn for beskatningen.

Innsender ønsket å gi et betydelig kontantbeløp fra sitt holdingselskap til stiftelsen som var ganske nylig etablert. Disposisjonen har den konsekvens at innsender (aksjonæren) får tilgodesett et ideelt formål han selv ønsker å støtte, med penger fra selskapet. Gaven gjør at den ideelle stiftelsen han har etablert, kan realisere sitt ideelle formål.

Det er utvilsomt at det vil foreligge en betydelig besparelse av skatt gjennom disposisjonen fremfor at aksjonæren skulle ta ut et stort utbytte og deretter gi gaven i form av beskattede midler. Dette er en skattefordel i henhold til skatteloven § 13-2.

Det foreligger et brev fra finansministeren datert 28.03.2009 (Utv. 2009 s. 728) som innsender viste til. Der uttales det at gjennomskjæring (gamle ulovfestede regler) bare skulle anvendes i tilfelle hvor aksjonærens mer personlige ønsker ligger bak selskapets gavebeslutning. Gjennomskjæring burde begrenses til helt atypiske tilfelle hvor aksjonæren illojalt bruker sin vedtaksmyndighet i selskapets organer til å tilgodese egne gaveformål. Uttalelsen har betydning også i dag ved tolkningen av den lovfestede omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2 som er i kraft fra skatteåret 2020.

Skattedirektoratet kom til at fremgangsmåten var valgt for å oppnå den skattefordelen den medførte. Det ble konkludert med at hovedformålet ved disposisjonen var å oppnå skattefordelen den ga, og dermed var det ene vilkåret for gjennomskjæring etter skatteloven § 13-2 oppfylt.

Det ble deretter foretatt en totalvurdering av om gaven som disposisjon kunne legges til grunn for beskatningen. Ved vurderingen av den forretningsmessige egenverdien kom Skattedirektoratet til at det lå en egenverdi i det ideelle formålet som gaven skulle bidra til. Gaven ble derfor i seg selv ansett for å ha en stor grad av egenverdi.

Fremgangsmåten med direkte gave var hverken komplisert eller unaturlig og besto ikke av mange ledd med hensikt å oppnå skattefordeler. Beslutningsprosessen i selskapet var stort sett den samme enten gaven ble gitt direkte eller som en utbytteutdeling til aksjonæren som deretter ga gaven.

Utbyttereglene har som formål å beskatte enhver vederlagsfri overføring fra selskap til personlig aksjonær eller dennes nærstående, og dette følger direkte av ordlyden i skatteloven § 10-11 annet ledd første punktum og er i samsvar med skatteevneprinsippet. Skatteevneprinsippet er det sentrale hensyn bak det skatterettslige utbyttebegrepet. Manglende utbyttebeskatning gjør at aksjonæren og ikke det offentlige bestemmer hvordan skattebeløpet (37,84 %) av utbyttet skal benyttes. Dette gjør seg spesielt gjeldende når det som i denne saken er aksjonæren som har opprettet stiftelsen, som er gavemottaker og har bestemt dennes formål. Siktemålet med gaven var å bidra til stiftelsens realisering av det ideelle formålet innen velferd, tilhørighet og helse i et konkret lokalsamfunn. Dermed var formålet allmennyttig og kom ikke aksjonæren til gode. Det var forøvrig ikke aktuelt for denne å benytte seg av stiftelsens tilbud. Aksjonæren kom ikke privatøkonomisk nærmere midlene, muligens heller motsatt som følge av stiftelsens snevrere formål og bindingen av midlene til dette. I og med at gaven skulle gis direkte fra selskapet til stiftelsen, ville aksjonæren ikke mottatt noen verdier hverken konkret eller økonomisk fra selskapet. Noen økning av aksjonærens skatteevne ville derfor ikke inntreffe.

På denne bakgrunnen konkluderte Skattedirektoratet med at gaven ikke ville være i strid med formålet bak utbyttereglene i skatteloven eller med grunnleggende skatterettslige hensyn, og totalvurderingen tilsa at disposisjonen kunne legges til grunn for beskatningen. Gaven medførte derfor ikke utbyttebeskatning.

Konklusjonen i denne BFUen føyer seg dermed inn i rekken av tidligere uttalelser om gaveutdelinger fra selskap. 

Vi kan trekke ut av denne nye BFUen at rettstilstanden ved gavetransaksjoner fra aksjeselskap er den samme som for 16 år siden og er ikke endret gjennom lovfestingen av omgåelsesregelen (gjennomskjæringsregelen).