BFU om fisjon, utdeling og gjennomskjæring

Den 16. mai [nylig publisert] avga Skattedirektoratet en
bindende forhåndsuttalelse [BFU 10/2025] benevnt Skatteloven 13-2: omgåelse
ved fisjon av aksjer med utflyttingsskatt og etterfølgende utbytteutdeling. BFU-en var negativ for skattyter, og den er påklaget.

Skattyter hadde emigrert i 2022 og hadde en latent utflyttingsskatt på ca. en milliard kroner som vil kunne bortfalle etter den gamle femårsregelen, se tidligere skatteloven § 10-70. Ett av selskapene (Invest AS) hadde en latent utflyttingsskatt på 22 millioner kroner. Dette selskapet eide skattyter sammen med sine barn. Et annet selskap (Holding AS) eide skattyter alene. Det skattyter planla var fisjonere ut skattyters forholdsmessige andel/eierskap i Invest AS inn i Holding AS slik at det oppstod en fisjonsfordring på 100 millioner (steg 1). Denne fordringen skulle gjøres opp for å muliggjøre en utbytteutdeling som skulle gjennomføres samme år, hvor det ville påløpe 15 millioner kroner i norsk kildeskatt (steg 2). Begrunnelsen for reorganiseringen var generasjonsskifte. I utlandet ville fisjonen bli behandlet som et skattepliktig utbytte for skattyter. Ved å dele ut et utbytte samme år, ville utdelingen bli skattlagt i stedet for fisjonen. Kreditfradrag vil da bli innrømmet i den annen stat slik at inntekten ikke ble dobbeltbeskattet.

Det viktigste fra BFU-en:

• Det første spørsmålet som Skattedirektoratet tok stilling til var om fisjonen [isolert sett] ville utløse den latente utflyttingsskatten. Selv om fisjon som et utgangspunkt er en realisasjonsbegivenhet, medførte særreglene om skattfri fisjon i skatteloven kapittel 11 at ikke skatten ble utløst. Den latente utflyttingsskatten ville bli videreført på vederlagsaksjene. Dette var i tråd med BFU-er (publisert og upubliserte) om grenseoverskridende fusjon og aksjebytte.

• Det neste spørsmålet var om skatteloven § 13-2 likevel kunne begrunne umiddelbar utflyttingsskatt.Etter bestemmelsen må disposisjonene være 1) hovedsakelig skattemotivert og 2) etter en totalvurdering [av en slik art at den] ikke kan legges til grunn ved beskatningen. Skattedirektoratet kom først til at steg 1 og 2 måtte vurderes samlet, da stegene bl.a. inngikk i en samlet plan. Skattedirektoratet kom videre til at hovedformålet var å unngå den latente utflyttingsskatten.

• I totalvurderingen fremhevet Skattedirektoratet at unngåelse av dobbeltbeskatning ikke gir transaksjonene egenverdi. Den påberopte grunnen (generasjonsskifte) kunne bare forklare fisjonen. Formålet med transaksjonene var derfor å få tak i selskapets midler uten at utflyttingsskatt utløses. Skattedirektoratet mente også at formålet om reorganisering kunne vært løst ved en innløsning av skattyters aksjer (som ville ha utløst utflyttingsskatt), dette selv om de foreslåtte stegene ble ansett som ordinære. Det forhold at Skattedirektoratets alternativ ville utløse dobbeltbeskatning var ikke relevant i denne sammenheng. Netto skattefordelen ble også ansett å være ikke-ubetydelig. De planlagte stegene ble videre ansett å være i strid med skatteloven § 10-70 slik at også totalvilkåret var oppfylt. Avgjørelsen fremstår som streng. Ved å f.eks. etablere aksjeklasser ville skattyter fått ut midlene med 15 % beskatning på utbytte i stedet for 35 % utflyttingsskatt. Reorganiseringen kunne da vært gjennomført uten norsk beskatning noen år senere [fem år etter flyttingen]. Det å få til begge deler, utdeling av utbytte og gjennomføre en et generasjonsskifte noen år tidligere bør da være problematisk (og ikke en omgåelse av en skatt som antakelig aldri vil komme til beskatning]. Spørsmålet er om dette kan ses på som et ønske fra etaten om mer utstrakt brukt av gjennomskjæringsnormen siden Skattedirektoratet så et behov for å publisere en påklaget BFU. Avgjørelsen viser også det absurde i at driftskostnaden utenlandsk skatt ikke er relevant etter gjennomskjæringsregelen, den akseptable transaksjonen etter Skattedirektoratets syn (innløsning av aksjer) ville medføre utflyttingsskatt og utbytteskatt (dobbeltbeskatning). Dette er ikke Skattedirektoratets feil, men lovgivers.