Regjeringen lanserte fredag den etterlengtede naturmeldingen

Naturmeldingen er Norges handlingsplan for hvordan vi skal nå de ambisiøse målene vi forpliktet oss til i naturavtalen. Selv om Regjeringen står fast på at vi skal bidra til at målene i naturavtalen nås, inneholder den få konkrete tiltak. Naturmeldingen står i sterk kontrast til EUs handlingsplan som er både konkret og ambisiøs.

Meldingen er første steg i retningen av en ny naturpolitikk i Norge, før Stortinget nå skal behandle meldingen. Det er forventet at Stortinget kommer til å skjerpe meldingen med flere konkrete vedtak, slik de også gjorde sist en handlingsplan for natur ble lagt frem i 2016.

Hovedlinjene fra meldingen er følgende:

• Naturbruk skal skje innenfor naturens tålegrenser.
• En skal så ofte som mulig unngå å bygge ned natur, og når man først bruker skal man bruke så lite som mulig, og videre vil man kunne måtte kompensere for tapet.

Arealforvaltning:

På tross av manglende konkretisering kommer meldingen imidlertid med klare visjoner på hvordan arealforvaltningen skal skje fremover. Regjeringen setter nå et nytt mål for Norges arealforvaltning som fra nå skal være veiledende for alle landets kommuner. Målet er:

Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050.

Regjeringen varsler i tillegg revisjon av den sentrale utbyggingslovgivningen:

• Revisjon av Plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Et mulig endringsforslag er bla. å innføre en naturavgift.
• Revisjon av konsekvensutredningsreglene for å styrke hensynet til natur.

For at Norge skal klare å nå et mål om å redusere nedbyggingen skal regjeringen gjennomføre en rekke tiltak:

• Til bruk i arealplanlegging og for å vurdere konsekvenser av arealbruk skal regjeringen legge til rette for bruk av arealregnskap og naturregnskap på lokalt og regionalt nivå.
• Regjeringen skal etablere areal- og naturregnskap som skal oppdateres regelmessig i et nasjonalt grunnkart.
• Styrke kommunenes kompetanse og kapasitet om naturvennlig planlegging ved å:
  • Forbedre kommunes kompetanse og kapasitet som arealforvalter.
  • Jobbe for at statsforvaltere, fylkeskommuner og statlige etater tilbyr tidlig, helhetlig og samordnet veiledning om miljøtema og andre nasjonale mål innen areal og plan til kommunene.

I tillegg tydeliggjør regjeringen en rekke nasjonale føringer som skal praktiseres i arealforvaltningen fremover:

• Man bør man velge en lokalisering og utbyggingsløsning som unngår negativ påvirkning på natur og landbruksarealer, deretter begrense konsekvensene som ikke kan unngås og istandsette direkte effekter i etterkant av utbyggingen. Kompensasjon er siste utvei for å avbøte tap av natur og landbruksarealer, inkludert LNFR-områder.
• Prinsipp om dokumentering av konsekvenser: Ved beslutninger om nedbygging av natur skal konsekvensene så langt mulig beskrives slik at det så langt som mulig fremgår hvor mye naturareal som vil gå tapt og hva som er gjort for å begrense skaden på natur.
• I arealforvaltningen skal særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål.

Vern:

• Det settes nå et mål om vern av 30% av landområdene i Norge. Regjeringen velger nå kontroversielt nok å inkludere Svalbard og Jan Mayen i Norges vernede områder noe som gjør at målet langt på vei allerede er oppnådd. Uten Svalbard og Jan Mayen har Norge kun vernet 17% av sine landområder. Det er imidlertid et krav i Naturavtalen om at vernet skal være representativt, altså at man skal verne mangfoldet i naturen, ikke bare fjell og is. Vi har allerede et mål om 10% skogvern i Norge, og dette står fortsatt regjeringen fast ved (vi har vernet under 4% i dag).
• Når det gjelder havområdene settes det i meldingen ingen konkrete prosentmål, ettersom regjeringen mener de må få oversikt over aktuelle verneområder først. Dette på tross av at vi allerede har klare definerte sårbare områder (SVOer). Målet fra Naturavtalen er imidlertid at Norge skal bidra til 30% vern av havområdene i verden. Regjeringen er allerede godt i gang med en ny havmiljølov som skal gjøre det mulig å verne områder til havs, og forslaget til ny lov har nylig vært på høring.
• Andre bevaringstiltak: det ventes fortsatt på forslag fra Miljødirektoratet om forbud mot nedbygging av myr.

Samferdsel:

I tråd med nasjonal transportplan presiserer regjeringen i meldingen at de så langt som mulig vil unngå å planlegge samferdselsprosjekter gjennom områder med klima- og miljøverdier av nasjonale eller vesentlig regionale interesser.

Sirkulærøkonomi:

På sirkulærøkonomifeltet vil Norge hovedsakelig følge utviklingen til EU på området og styrke det norske lov- og forskriftsverket slik at det blir samsvar med EU-retten. Dette innebærer å

• bidra til mer bærekraftige produkter gjennom krav til lengre levetid, mulighet for reparasjon og større grad av materialgjenvinning.
• Fremme økt andel resirkulert materiale i produkter.
• Stille krav til miljømerker og miljømerking av varer.
• Stille krav til norsk næringsliv om å ta mer ansvar for materialgjenvinning av produkter og mer ansvar for bærekraftige produkter

Litt om rapportering fra næringslivet:

• Regjeringen skal fremover sikre veiledning av norske selskaper om krav til rapportering om natur, naturpåvirkning og annen miljørelatert informasjon, og vurdere hvordan myndighetene kan legge til rette for selskapers bærekraftsrapportering.
• Regjeringen setter som mål at Norge innen 2030 har lagt til rette for at næringslivet effektivt kan utarbeide og tilgjengeliggjøre beslutningsrelevant og sammenlignbar rapportering om naturrisiko og naturpåvirkning.