Frivillig bærekraftsrapportering – din guide til hvorfor og hvordan

Det regulatoriske landskapet for bærekraftsrapportering er i endring. Den 26. februar i år introduserte Europakommisjonen forslag om en Omnibus-pakke, som tar sikte på å forenkle og redusere den administrative byrden knyttet til bærekraftsrapportering i EU. Forslaget innebærer endringer som kan gjøre bærekraftsrapportering frivillig for selskaper med under 1 000 ansatte, og for disse selskapene anbefales rapportering etter en ny frivillig standard som skal utarbeides basert på standarden VSME.

Selv om lovkrav til bærekraftsrapportering kan bortfalle for mange vil det fortsatt stilles krav og forventninger til deling av bærekraftsinformasjon fra kunder, banker, investorer og andre interessenter. Selve omstillingen til et rettferdig netto-nullsamfunn fortsetter både nasjonalt og gjennom øvrige EU-reguleringer på feltet. Bærekraft, og særlig klima- og miljøhensyn, vektlegges stadig mer i offentlige anbud og innkjøpsprosesser i privat sektor. Når de store selskapene fortsatt skal rapportere om sin reduksjon av klimagassutslipp i verdikjeden må de handle med leverandører som både kan gi dem data og som, sammen med dem, jobber systematisk for å redusere sitt avtrykk. Mange selskaper ser også at data om bærekraftsforhold gir stor verdi i form av mer fullstendige og solide beslutningsgrunnlag til ledelse og styret, herunder i strategiutvikling og risikostyring. Solid, pålitelig og transparent bærekraftsrapportering vil være et svært godt valg uavhengig av om det er lovpålagt eller ikke.
 

Hva er VSME, og hvorfor er den et godt valg?

VSME-standarden som ble publisert i desember 2024 (Frivillig standard for ikke-noterte, mikro-, små og mellomstore foretak) er et frivillig rammeverk for bærekraftsrapportering designet for å hjelpe små og mellomstore bedrifter (SMB-er) med å rapportere bærekraftsinformasjon på en proporsjonal og gjennomførbar måte. VSME-standarden er konseptuelt lik de europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS), men er modulbasert og bruker forenklet språk.

Formålet med VSME er å:

• Støtte små og mellomstore selskaper i deres møte med krav om bærekraftsdata fra store CSRD-rapporterende selskaper, banker og andre interessenter
• Tilrettelegge for godt arbeid med bærekraft, herunder gi gode data og beslutningsgrunnlag til ledelse og styret
• Bidra til en mer bærekraftig og inkluderende økonomi – med fokus og åpenhet

Ved å rapportere etter VSME er målet at selskapene skal oppleve lavere rapporteringskostnader når rapporteringen er implementert, bedre tilgangen til finansiering og kapital fra banker og investorer, og ikke minst effektivisere ekstern rapportering på bærekraft ved å lage én rapport fremfor å måtte svare ut en rekke individuelle spørreskjemaer fra kunder og andre.

Som nevnt over følger det av Omnibus-forslagene at virksomheter utenfor omfanget av CSRD (opptil 1 000 ansatte) kan velge å rapportere frivillig basert på en forenklet frivillig standard som skal vedtas av Kommisjonen, basert på de frivillige standardene for SMB (VSME) utviklet av EFRAG. I påvente at en ny forenklet frivillig standard anbefaler vi i Deloitte at selskaper som vil utarbeide frivillig bærekraftsrapportering starter med VSME, slik den foreligger nå, og så tilpasser rapporteringen når en ny standard blir vedtatt og offentliggjort.
 

Oppbygningen av VSME

VSME-standarden, slik den foreligger nå, inneholder to moduler; Én grunnleggende modul (basic) og én inngående modul (comprehensive).

Den grunnleggende modulen legger fundamentet for bærekraftsrapporteringen gjennom overordnet rapportering på elleve rapporteringspunkter relatert til følgende områder:

• Generell informasjon
• Klima og miljø
• Sosiale forhold
• Selskapsstyring

Rapportering etter den grunnleggende modulen er ansett som egnet for mikroselskaper og som et minimumskrav for øvrige selskaper. Rapportering etter denne modulen er en forutsetning for å også rapportere på den inngående modulen.

Den inngående modulen inneholder noe mer detaljerte krav til rapportering og skal dermed imøtekomme krav og forventninger fra kunder, investorer, banker og andre interessenter. Modulen inneholder ni rapporteringskrav utover de elleve i den grunnleggende modulen, og er særlig relatert til følgende områder:

• Strategi, retningslinjer, praksis og tiltak
• Klimamål, omstilling og klimarisiko
• Menneskerettigheter
• Inntekter fra bestemte sektorer
• Kjønnsbalanse i styret

Se illustrasjon av standardens oppbygning under.

To viktige prinsipper i VSME er prinsippet om tilleggsinformasjon og det såkalte «hvis aktuelt»-prinsippet. Avhengig av virksomhetens aktiviteter, kan inkludering av tilleggsinformasjon (kvantitativ eller kvalitativ rapportering) som ikke er dekket i VSME, være hensiktsmessig for å belyse bærekraftsforhold som er vanlige i bransjen eller for virksomheten. Dette vil underbygge og bidra til bærekraftsrapportering som er inneholder relevant, pålitelig, sammenlignbar, forståelig og verifiserbar informasjon. Videre vil enkelte rapporteringskrav i VSME ikke være like relevante for alle, og vil kun rapporteres på hvis aktuelle for virksomheten.

Dobbel vesentlighetsanalyse – er det påkrevd og hva om vi har den?

I motsetning til CSRD/ESRS, krever ikke VSME en full dobbel vesentlighetsanalyse. Det er imidlertid store fordeler ved å ta resultatet av en allerede gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse inn i VSME-rapporteringen eller gjennomføre en forenklet analyse nå. Den doble vesentlighetsanalysen gir mer relevant og pålitelig rapportering gjennom å:

1. Synliggjøre virksomhetens påvirkninger, risikoer og muligheter, både relatert til bærekraftstemaene som dekkes av rapporteringskravene i VSME og de øvrige bærekraftstemaene som nevntes i standarden. Analysen vil dermed gi solid grunnlag for å trekke frem relevante positive og negative påvirkninger, samt risikoer og muligheter, som tilleggsinformasjon gjennomgående i rapporten.
2. Synliggjøre på hvilke områder virksomheten ikke har vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og dermed gi et pålitelig grunnlag for å utelate informasjon i rapporteringen ved bruk av «hvis aktuelt»-prinsippet.

Dette kommer i tillegg til verdien den doble vesentlighetsanalysen gir til strategiutvikling, markedsposisjonering, utnyttelse av konkurransekraft, helhetlig risikostyring, interessentengasjement osv.

Key take aways!
 

1. Frivillig bærekraftsrapportering som er proporsjonal og gjennomførbar i praksis er viktig og relevant for å sikre fremtidig konkurransekraft, legge grunnlaget for langsiktig verdiskapning og bidra til den nødvendige omstillingen til et mer bærekraftig samfunn og næringsliv.
2. Fordelene med å utarbeide bærekraftsrapporteringen etter VSME-standarden som foreligger nå er at den er utledet av CSRD/ESRS og dermed vil imøtekomme krav og forventninger fra CSRD-rapporterende kunder, banker og investorer på en effektiv og gjennomførbar måte.
3. En dobbel vesentlighetsanalyse, enten fullstendig eller forenklet, vil gjøre den frivillige bærekraftsrapporteringen etter VSME mer relevant og pålitelig for brukerne av bærekraftsinformasjonen.
4. Start med frivillig bærekraftsrapportering nå. De største selskapene, som allerede har rapportert, fortsetter og vil trenge verdikjedeinformasjon nå. Det samme gjelder banker og investorer. En eventuell fremtidig revidert VSME-standard forventes å ta utgangspunkt i den nåværende, så å starte med den vil være et godt utgangspunkt for mulig fremtidig utvidelse eller justeringer.