Utbytte kort forklart
Utbytte er den delen av selskapets overskudd som kan deles ut til aksjonærene. Reglene om utdelinger reguleres i aksjeloven kapittel 8. Aksjonærene har en naturlig interesse i selskapets suksess, da dette gir mulighet for avkastning av deres investering. For selskaper som ikke gir utbytte vil aksjonærene først få sin avkastning ved salg av aksjene eller ved avvikling. Utbytteordningen gir aksjonærene en mulighet for å få avkastning løpende.
Aksjeloven § 3-6 første ledd fastslår den grunnleggende aksjerettslige regelen om at selskapets midler kun kan deles ut aksjonærene etter reglene om utbytte. Formålet med denne bestemmelsen er å beskytte selskapskapitalen, både av hensynet til selskapets videre drift, men også kreditorenes. I denne artikkelen skal vi gå gjennom de sentrale bestemmelsene som setter rammene for utbyttebetalinger.
§ 8-1 – Hvilke midler kan deles ut som utbytte?
Det er aksjeloven § 8-1 som oppstiller de materielle skrankene for hva som kan deles ut som utbytte. Bestemmelsen er ufravikelig og kan ikke fravikes i vedtektene eller ved samtykke fra samtlige aksjonærer. I henhold til aksjeloven § 8-1, er det bare selskapets frie egenkapital som kan brukes til utbyttebetaling, selskapet må altså ha igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundne egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3 etter at utbyttet er utbetalt. Beregningen baserer seg på selskapets sist godkjente årsregnskap. Det er likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.
Bestemmelsens andre og tredje ledd oppstiller fradrag man skal gjøre i forbindelse med beregningen av utbyttekapasiteten. Utgangspunktet er altså årsregnskapet. Av annet ledd fremgår det at man skal gjøre fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse gitt i henhold til §§ 8-7 til 8-10 før balansedagen såfremt denne kreditten eller sikkerhetsstillelsen må ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Av § 8-1 tredje ledd fremgår det at man skal gjøre fradrag for andre disposisjoner som er foretatt etter balansedagen, som etter loven ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Disse disposisjonene må da trekkes fra summen av egenkapitalen fra fjorårets regnskap, ettersom egenkapitalen er blitt redusert etter balansedagen.
Videre fremgår det av fjerde ledd at det kun kan deles ut utbytte så langt selskapet etter utdelingen anses å ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Bestemmelsen understreker kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet som styret til enhver tid skal overholde, og at dette også ligger til grunn når styret skal vurdere om det er utbyttegrunnlag.
Særlig om vurderingen om forsvarlig egenkapital og likviditet
Mens de øvrige reglene for utbytte har relativt håndfaste kriterier, vil vurderingen av forsvarlig egenkapital og likviditet by på en skjønnsmessig vurdering som må foretas av styret. Momenter av relevans vil være virksomhetens art, risiko og omfang. Ved vurderingen må styret ta utgangspunkt i virkelig verdi av selskapets eiendeler, og det er nåverdien av selskapets eiendeler som er det sentrale. Videre må forholdet mellom egenkapital og gjeld, gjeldens sammensetning og de vilkår som knytter seg til selskapets forpliktelser også hensyntas i vurderingen.
Fremtidsutsiktene til selskapet må også hensyntas i vurderingen. Selskapets strategi i form av investerings-, rasjonaliserings- eller ekspansjonsplaner må dermed også hensyntas. I et selskap der man ser for seg en nedskalering innen få år vil det være mindre rom for å gi utbytte sammenlignet med et selskap der det er utsikter til at selskapet vil ekspandere både i omfang og inntekt eller der selskapet har hatt stabil vekst de siste årene.
Vurderingen av forsvarlig egenkapital er kompleks og krever inngående kunnskap om selskapets drift, fremtidsutsikter og økonomiske situasjon. Dersom styret unnlater å foreta en forsvarlig vurdering eller gjennomfører en utilstrekkelig vurdering, og selskapet som følge av utbyttebetalingen blir insolvent eller ikke lenger har «forsvarlig egenkapital», kan styremedlemmene holdes personlig erstatningsansvarlige etter aksjeloven § 17-1. Dette innebærer at aksjonærer, kreditorer eller andre berørte parter kan reise erstatningssøksmål mot styremedlemmene for det økonomiske tapet som kan tilskrives deres uforsvarlige eller mangelfulle beslutningsgrunnlag.
Til tross for det overnevnte, er det verdt å merke seg at Høyesterett er tilbakeholden med å overprøve styrets forsvarlighetsvurdering. Høyesterett uttalte i Håhellerdommen (HR-2016-1440-A) at «Domstolene vil normalt ikke ha grunnlag for å overprøve selskapets egen vurdering av hva som er en forsvarlig egenkapital. […] Dersom selskapets vurdering av kapitalbehovet er klart uforsvarlig, må domstolene kunne sette selskapets vurdering til side med den konsekvens at det etter omstendighetene kan gi grunnlag for erstatningsansvar etter § 17-1». Det er først når vurderingen er klart uforsvarlig at erstatningsansvar aktualiseres.
Formålet med vurderingen er altså å sikre at utbyttet ikke svekker selskapets fremtidige handlefrihet og økonomiske stabilitet, samtidig som aksjonærenes interesser balanseres mot selskapets langsiktige økonomiske behov. For å beskytte styremedlemmer mot eventuelle styreansvarspåstander vil det å dokumentere vurderingene være viktig.
§ 8-2 – Beslutning om utbytte
Myndigheten til å beslutte utbytte ligger hos generalforsamlingen jf. § 8-2 men er begrenset av styrets forslag. Generalforsamlingen kan dermed ikke vedta høyere utbyttebeløp enn det styret har foreslått. Styrets forslag oppstiller slik en skranke for utbyttet, og innebærer at styret har kontroll over selskapets utbytteutdeling. Grunnen til at lovgiver har gitt styret en slik kontroll er at styret har forvaltningsansvaret i selskapet, og er i kraft av den rollen best egnet til å vurdere selskapets økonomiske situasjon.
Generalforsamlingen kan, etter godkjenning av årsregnskapet, gi styret en tidsbegrenset fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte basert på det avlagte årsregnskap. Fullmakten kan ikke gjelde lengre enn til den neste ordinære generalforsamling. En slik fullmakt kan være fordelaktig for å gjøre prosessen med utbytte effektiv.
Dersom generalforsamlingen ønsker å vedta en slik fullmakt må den registreres i Foretaksregisteret. Fullmakten trer ikke i kraft før denne er registrert.
§ 8-3 Utbetaling av utbytte
Hovedregelen er at utbytte tilfaller de aksjeeiere som er aksjonærer på tidspunktet generalforsamlingen treffer beslutning om utbytte. Dette er imidlertid en fravikelig regel. Det kan altså bestemmes at utbytte skal tilfalle aksjonærer som eide aksjene på et tidligere eller senere tidspunkt enn vedtakstidspunktet. Dette kan også reguleres i vedtektene.
§ 8-4 Klage på utbyttebeløpet?
Aksjonærer som alene eller sammen eier minst en tiendedel av aksjekapital, kan anmode tingretten å fastsette et høyere utbytte enn fastsatt etter aksjeloven § 8-2 av styret og generalforsamlingen. Dette forutsetter imidlertid at aksjeeierne som anmoder tingretten om fastsettelse av høyere utbytte har gjort et rimelig forsøk på å få styret og generalforsamlingen med på beslutning om høyere utbytte.
Videre er det et vilkår at utbytte var «urimelig lavt ut fra hensynet til aksjeeierne, selskapets likviditet og forholdene ellers». Hvorvidt utbytte var urimelig lavt, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Dersom vilkåret anses innfridd, kan tingretten beslutte høyere utbytte. Tingretten kan imidlertid ikke beslutte utbytte på mer enn fem prosent av selskapets egenkapital og ikke større beløp enn det som er tillatt etter § 8-1 og selskapets vedtekter.
Avslutning:
Formålet med utbyttereglene er å sikre at utbyttet ikke svekker selskapets fremtidige handlefrihet og økonomiske stabilitet, samtidig som aksjonærenes interesser balanseres mot selskapets langsiktige økonomiske behov.. Reglene ivaretar både hensynet til aksjonærenes avkastningsinteresse, og hensynet til bærekraftig drift av selskapet.
Når styret skal beslutte å fremme forslag om utbytte, er det viktig at styret gjør grundige vurderinger av selskapets økonomiske situasjon. Videre bør disse vurderingene protokollføres eller på annen måte dokumenteres.
Har du behov for råd om utbyttebetaling i ditt selskap? Deloitte Advokatfirma har et av Norges største selskapsrettsmiljøer. Vi bistår med alle aspekter innen selskapsrett, inkludert rådgivning relatert til utbytte.
Har du noen spørsmål? Ta gjerne kontakt med meg eller en av mine kollegaer.
