Unngå dyr og unyttig due diligence

En «due diligence» er, noe overordnet sagt, innsamling og analysering av informasjon som selskapet fremlegger. På norsk benyttes ofte begrepet «selskapsgjennomgang». Det finnes ulike typer due diligence, og de vanligste er knyttet til juridiske, finansielle, skattemessige og kommersielle forhold. Våre tanker og anbefalinger er knyttet til juridisk due diligence, men synspunktene vil også kunne være relevante for andre typer due diligence.

Ved en due diligence kan man bistå ulike aktører, som oftest en kjøper av en virksomhet. Andre ganger kan det det være aksjonærene i målselskapet man bistår, ofte med tanke på et fremtidig salg av selskapet. Endelig kan det være at man foretar en due diligence i forbindelse med en offentlig emisjon eller børsintroduksjon. Uavhengig av hva formålet med due diligence er, og uavhengig av hvem som er «kjøper» av due diligence, vil de forhold som nevnes nedenfor ha relevans. Ettersom det kan være mange aktører involvert i en due diligence-prosess bør både selskapet selv (som er gjenstand for due diligence) og kjøperen av due diligence oftest involveres. Når vi nedenfor skriver hva for eksempel hva «selskapet» eller «kunden» bør ta stilling til, skal derfor ikke dette tas bokstavelig – det kan være mange som bør involveres og ta stilling til de forholdene vi adresserer.

Det første som man må ta stilling til er hvilken type due diligence som er aktuell – man oppdager fort at det florerer av begreper som «red flag», «begrenset», «deskriptiv» mv. Viktigere enn hvilket begrep man benytter, er å foreta en grundig vurdering om hva kjøperen reelt har behov for. Har for eksempel rådgiveren og kunden den samme oppfatningen av hva en «red flag»-rapport innebærer? Er de røde flaggene knyttet til forhold som hindrer en transaksjon, de som har vesentlig betydning for forventet prising, eller ser man for seg at «red flag» knytter seg til forhold som bør adresseres i en senere transaksjonssavtale? Uansett hva formålet måtte være, er det essensielt at rådgiverne og kunden har sammenfallende forståelse og at kundens behov er klart kommunisert.

Dersom forventninger ikke er avstemt på et tidlig tidspunkt er det fare for at prosessen kommer skjevt i gang. Ledelsen i målselskapet blir frustrert og rådgiverne oppfatter at de ikke treffer riktig i arbeidet sitt. Konsekvensen av dette kan i verste fall bli at man sitter igjen med en rapport som er lite brukbar til formålet og som har kostet mer enn den behøver. Dersom rapporten må justeres vil det påløpe ytterligere, unødige, kostnader.

Vi anbefaler derfor at kunden (og rådgiverne) nedlegger betydelig arbeid i den innledende fasen slik at alle parter har klart for seg hva rapporten skal benyttes til og hvilket vesentlighetsnivå som er ønskelig. Nivået av vesentlighet kan også variere innenfor de ulike områdene som rapporten berører – i en virksomhet som eksempelvis driver utvikling vil rettighetsspørsmål, arbeidskontrakter mv. kunne være svært viktig, mens den samme grundigheten ikke nødvendigvis bør gjelde for husleiekontrakter eller miljømessige forhold.

Etter at forventninger er avklart vil målselskapet motta en omfattende spørsmålsliste som skal besvares, og dokumentasjon skal fremlegges. Også her vil det ofte være både tid og penger spart dersom man tar seg tid til å gjennomgå spørsmålslisten med rådgiverne – begreper som er vanskelig tilgjengelig kan forklares og passelig grad av detaljgrad kan sikres. Slik begrenses den samlede tid målselskapet bør bruke på å finne frem dokumentasjon, og rådgiverne slipper å spørre selskapet om forhold som enkelt kunne vært avklart ved en felles gjennomgang.

Endelig skal dokumenter fremskaffes og lastes opp i et «datarom». Her anbefaler vi at målselskapet er nøyaktig og bruker den tid som er nødvendig for at korrekte og fullstendige dokumenter lastes opp – kvalitet og ikke kvantitet bør være målet. Dersom selskapet ikke nedlegger tilstrekkelig arbeid i denne fasen, vil resultatet fort bli at de blir bombardert med spørsmål og manglende dokumenter må fremskaffes. Dette forsinker prosessen og medfører unødig arbeid og frustrasjon for alle involverte.

Dersom disse ganske enkle retningslinjene følges er det gode muligheter for at kjøperen sparer penger, at man unngår frustrasjon hos ledelsen i selskapet som er gjenstand for due diligence og ikke minst at den endelige rapporten er egnet til det tiltenkte formålet.

Om Deloitte Advokatfirma

Deloitte Advokatfirma sitt corporate team tilbyr helhetlig bistand innen selskapsrett, inkludert stiftelse, transaksjonsforberedelser og gjennomføring, omorganisering, corporate governance og generell selskapsrettslig rådgivning. Teamet består av høyt kvalifiserte fagpersoner med ekspertise innen selskapsrett og økonomi, som har erfaring med å bistå både små og store selskap.

Deloitte tilbyr due diligence innenfor områdene

• Juridisk
• Skatt
• Finans
• Operasjonell
• Kommersiell
• Teknisk