Norge står overfor et digitalt trusselbilde med økt risiko for hendelser som får konsekvenser for kritisk infrastruktur og samfunnsviktige tjenester. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver i sin årlige trusselvurdering for 2025 at «Risikobildet krever handling» og understreker at det er på tide å bevege seg fra risikovurderinger til iverksettelse av konkrete tiltak som har en positiv påvirkning på risikoen. Derfor har vi nå fått styrket det regulatoriske rammeverket gjennom lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven) og tilhørende forskrift til digitalsikkerhetsloven (digitalsikkerhetsforskriften) trer i kraft i Norge 1. oktober 2025.
Formålet med loven og forskriften er å fastsette felles grunnleggende krav til digital sikkerhet for virksomheter som leverer samfunnskritiske tjenester.
Loven gjennomfører EUs Network and Information Security (NIS) direktiv i norsk rett, og forskriften tar inn over seg enkelte krav som følger av NIS2-direktivet (Directive (EU) 2022/2555).
For å gi et innblikk i det nye regelverket, har vi laget en Q&A under som dekker det grunnleggende kravene og konseptene som innføres med digitalsikkerhetsloven.
Som Norges første sektorovergripende cybersikkerhetslov har Digitalsikkerhetsloven som mål å sikre robuste samfunnskritiske tjenester, beskytte kritisk infrastruktur og styrke nasjonal beredskap mot cyberangrep.
Digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift trer i kraft 1. oktober 2025. Implementeringen er ikke trinnvis, alle krav gjelder fra ikrafttredelsesdatoen.
Loven omfatter to hovedkategorier av virksomheter:
Virksomheten må selv vurdere om den er omfattet av regelverket. I forskriften fastsettes det konkrete terskelverdier som skal gjøre det enklere å vurdere om en virksomhet er en tilbyder av samfunnsviktige tjenester.
Ja, dersom virksomheten er en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste, skal den snarest registreres med navn, organisasjonsnummer, kontaktinformasjon, tjeneste, samfunnssektor, i hvilke land tjenesten tilbys og geografisk område.
Virksomheten må etablere og vedlikeholde et dokumentert styringssystem for sikkerhet som godkjennes årlig av virksomhetens leder, gjennomføre og oppdatere risikovurderinger som beskriver nettverk, sårbarheter og konsekvenser, samt iverksette organisatoriske, teknologiske, fysiske og personellmessige sikkerhetstiltak. Virksomheten skal også ha beredskapsplaner for hendelseshåndtering og varslingsprosedyrer.
Digitalsikkerhetsloven innfører en oppfølgingsplikt overfor leverandører og andre som utfører arbeid for virksomheten som kan påvirke sikkerheten. Virksomheten må påse at leverandørene utfører arbeid på en måte som gjør at kravene til forsvarlig sikkerhet overholdes, og gjennom avtale eller på annen egnet måte gjøre sikkerhetstiltakene gjeldende overfor leverandørene.
Ansvaret for tilsyn legges til respektive sektordepartementer, som utpeker tilsynsmyndigheter innenfor egen sektor. For virksomheter utenfor departementenes ansvarsområder, er NSM tilsynsmyndighet. NSM fungerer også som nasjonalt responsmiljø og kontaktpunkt.
Brudd på digitalsikkerhetsloven kan føre til betydelige bøter, potensielt opptil 25 ganger folketrygdens grunnbeløp eller 4% av virksomhetens globale årlige omsetning, begrenset oppad til 50 millioner kroner. Gebyret kan ilegges inntil fem år etter at bruddet på digitalsikkerhetsloven fant sted. Hvis et selskap i et konsern får overtredelsesgebyr, er morselskapet også ansvarlig for beløpet.
NIS2-direktivet er enda ikke inntatt i norsk rett, men dette vil sannsynligvis skje i fremtiden. NIS2-direktivet vil utvide virkeområdet betydelig når det implementeres og innføre enkelte nye krav.