Klimarisikovurderinger blir stadig viktigere

I løpet av det siste tiåret har klimarisikovurderinger fått en sentral rolle i næringsliv og reguleringer, og de finansielle konsekvensene har blitt tydeligere. Nylig kunne vi for eksempel lese at Oljefondet solgte seg ut av 44 selskaper på grunn av klimarisiko. Behovet for klimarisikovurderinger har økt av flere grunner. Her er noen viktige drivere:
 

Fysisk risiko blir tydeligere og har store finansielle ringvirkninger

Fysisk risiko omfatter akutt risiko knyttet til ekstreme værhendelser eller kronisk risiko som endrede sesonger, mangel på snø eller havnivåstigning. Klimaendringene fører til hyppige og mer alvorlige naturkatastrofer, og gjør blant annet at forsikringsselskapene må utbetale stadig større summer. Dette driver opp prisen på forsikringspremiene. Etter hvert kan risikoene, og dermed forsikringspremiene, bli så høye at forsikringene blir umulig å betale.

I stadig flere tilfeller trekker forsikringsselskaper seg helt ut av utsatte områder. Det ser vi for eksempel i California som de siste årene har vært rammet av flere omfattende skogbranner. Her er nå rundt 30 % av boliger i høyrisikoområder dekket av «insurer of last resort» - en statlig, tidsbegrenset ordning hvor staten overtar områder forsikringsselskaper trekker seg fra.

Trenden er tydelig: Verdens største forsikringsselskap, Munich Re, viser at de totale økonomiske tapene fra naturkatastrofer var på 320 milliarder USD i 2024, hvorav ca. 44 % var dekket av forsikringer. Både totale og forsikrede tap er langt over snittet de siste 10 og 30 årene.

Les mer om hvordan selskaper i den finansielle sektoren jobber med klimarisiko.

Overgangsrisiko omfatter økte karbonkostnader i hele verdikjeden

Overgangsrisiko er den økonomiske og strategiske risikoen som oppstår når samfunnet, markedene og myndighetene endrer seg i retning av et lavutslippssamfunn. Virksomheter som ikke har oversikt over sine indirekte utslipp eller klimarelaterte avhengigheter, risikerer økte kostnader, omdømmetap eller tap av kontrakter. For selskaper i Europa er EU’s Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) særlig viktig. CBAM pålegger karbonprising på importerte varer fra land uten tilsvarende karbonprising, noe som kan øke kostnadene for råvarer, transport og enkeltkomponenter. For shipping til, fra eller innenfor Europa ble klimakvoter innført i 2024 og trappes gradvis opp frem mot 2027. Her i Norge foreslår regjeringen i statsbudsjettet å øke klimaavgiftene med 14 prosent, opp fra 1405 kr/t CO2e i 2025, med en planlagt opptrappingen mot 3400 kr/t CO2e i 2035. Selv om disse avgiftene ikke alltid rammer direkte, påvirker de hele verdikjeden. Med bakgrunn i dette er det viktig at selskapene jobber strategisk, får oversikt over verdikjedene, vurderer alternativer og sikrer at økte kostnader er reflektert i videre priser.

Les mer om klimarisiko og dekaborbinisering her.

Ansvarsrisiko blir tydeligere

Ansvarsrisiko omhandler risiko for å bli holdt økonomisk ansvarlig for beslutninger eller mangel på beslutninger knyttet til klimaendringer eller klimapolitikk. Her har internasjonale domstoler en stadig viktigere rolle i å forme det juridiske landskapet. Sommeren 2023 avsa International Court of Justice (ICJ) en banebrytende rådgivende uttalelse som understreker staters ansvar til å forhindre klimaendringer og beskytte miljørelaterte menneskerettigheter. ICJ slo fast at stater har en plikt til å handle i tråd med internasjonale klimaavtaler og å unngå handlinger som kan forverre klimaendringene.

Samtidig øker det juridiske presset i Norge, særlig mot olje- og gassektoren, gjennom søksmål hvor klimarisiko og statens ansvar for utslipp er sentrale temaer. Norge ble denne måneden frikjent av Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i sak om tildeling av letekonsesjoner, men domstolene har lagt føringer som gjør seg gjeldende for videre arbeid. Domstolen fastslår at før en stat starter ny oljeproduksjon, må den kvantifisere utslipp av drivhusgasser både innenfor og utenfor egne grenser, og vurdere om utslippene er i tråd med landets folkerettslige klimaforpliktelser. Disse sakene illustrerer ikke bare viktigheten av gode analyser og dokumentasjon, men også hvordan klimarisiko i økende grad er en juridisk risiko som kan få direkte konsekvenser for virksomheter og myndigheter.

Klimarisiko og -muligheter er strategisk viktig, og danner grunnlaget for en god omstillingsplan

Vurderinger av klimarisiko og -muligheter er ikke lenger et tema for bærekraftsavdelinger alene, men en kjerneutfordring som påvirker hele forretningsmodellen. Fysisk risiko og omstillingsrisiko påvirker konkurranseevne, leverandørrelasjoner og investeringsbeslutninger. For ledere betyr dette at klimarisiko må integreres i strategi, risikostyring og innovasjonsarbeid. Virksomheter som forstår hvordan ny teknologi, regulatoriske krav og endret kapitaltilgang påvirker dem, kan bruke omstillingen som en konkurransefordel – ikke bare som et krav. Klimarisikovurderingene utgjør et strategisk verktøy som danner grunnlaget for omstillingsplaner og bærekraftige forretningsstrategier, og sikrer langsiktig konkurranseevne i et klima i endring.

Les mer om hvordan selskaper i Europa kan lukke konkurransegapet og redusere utslipp her.

Oppsummert

I sum understreker disse faktorene at klimarisikovurderinger må integreres i virksomheters styring og rapportering på en grundig og systematisk måte. Å forstå og håndtere klimarisiko er ikke lenger et valg, men en nødvendighet for å sikre bærekraftig vekst og overlevelse i en verden preget av klimaendringer.