Deloitte på Arendalsuka 2025

Kunstig intelligens i offentlig sektor – fortsette å vente - eller er det på tide å handle?

Vi ønsker å forstå hvilken rolle AI bør spille i offentlig sektor og om vi bør iverksette tiltak for å endre dagens situasjon. Foreløpige undersøkelser viser at vi er avventende og ligger bak både Norden og Europa i adopsjon – er dette noe vi ønsker?

Bør vi i Norge avvente til teknologien er mer moden, før vi satser fult ut – eler burde vi som ett foregangsland innen digitalisering ta førersetet også her?

Flere mener at AI kan og bør være sentral i vår tilnærming til hvordan skape en forvaltning som er fremtidsrettet, effektiv og borgerorientert – hva er da grunnen til at vi som nasjon er avventende og få har lykkes med å hente ut AI relaterte gevinster? Er grunnen sunn skepsis eller frykt for det ukjente?

Deloitte ønsker å belyse hvorfor offentlig sektor ikke har lykkes i å ta i bruk AI. Vi inviterer til en høyaktuell og spennende debatt! Temaet for debatten er bruk av AI i offentlig sektor, og vi snakker om hvordan AI kan forbedre offentlige tjenester. Hva er utfordringene og hva er mulighetene?

GenAI representerer et paradigmeskifte innen AI-verdenen og har potensialet til å forandre måten vi arbeider på. Det gjelder alt fra forsvaret, til politi og transport. Ved å automatisere rutineoppgaver og analysere store mengder data, kan AI bidra til mer effektive og presise tjenester. GenAI skaper uante muligheter og et potensial for å løse noen av de mest komplekse problemstillingene vi står ovenfor.

Debatten vil samle utvalgte ledere innen offentlig sektor for å diskutere bruk at AI i forvaltningen.

Les mer om debatten | Følg stream 

Norge mot 2040: Veien til økt konkurransekraft

Verden er i endring, og Norge står overfor store utfordringer. Geopolitisk uro og konflikt påvirker handel, samarbeid og sikkerhet. Hvordan skal vi navigere i denne urolige tiden og sikre Norges konkurransekraft fram mot 2040?

Bli med på en spennende panelsamtale der vi diskuterer hva Norge må gjøre for å lykkes. Vi snakker om alt fra omstilling og kapital til innovasjon og teknologi.

Hva skal vi snakke om?

• Omstilling: Hvordan kan norsk næringsliv tilpasse seg en verden i endring?
• Kapital: Hva må vi investere i for å sikre vekst og innovasjon?
• Innovasjon og teknologi: Hvordan kan vi utnytte teknologiske fremskritt?

Ikke gå glipp av denne viktige debatten om Norges fremtid. Velkommen i Deloitte-teltet!

Les mer om debatten | Følg stream

Toppidrettens tilstand

Hvordan står det egentlig til med norsk toppidrett? Er landslagsmodellen, grunnfjellet for norsk toppidrett, truet? Olympiatoppen har sammen med Deloitte kartlagt og analysert forholdene mellom utøvere og særforbundene. Resultatet er en omfattende rapport som avdekker store forskjeller og utfordringer innen kommersielle, økonomiske og juridiske forhold.

Velkommen til en viktig samtale om fremtidens toppidrett i Norge!

Les mer om debatten | Følg stream 

Makta om fakta: Hvem eier sannheten i 2025?

I en tid preget av krig, økende politisk polarisering og teknologiske kvantesprang, står samfunnets forhold til fakta under massivt press. Vi inviterer til en samtale om hvem som setter premissene for fakta. Velkommen til sannhetsdebatt i Deloitte-teltet!

Tilliten til medier er i endring – både globalt og her hjemme. I Norge viser tall fra både Medietilsynet og Deloitte at unge sosiale medier fremfor etablerte medier som sin primære nyhetskilde. Samtidig har VG og NRKs dekning av Gaza-krigen, samt økende bruk av AI-generert innhold aktualisert debatten om kildekritikk og journalistisk integritet den siste tiden. På sosiale medier sprer desinformasjon seg raskt i digitale ekkokamre, ofte forsterket av utenlandsk påvirkning og politiske aktører med egne agendaer. Aldri før så mange oppgitt å bli eksponert for falske nyheter som i 2024 – og Norge ligger på europatoppen.

Geopolitisk uro og teknologisk utvikling smelter sammen og skaper et uoversiktlig informasjonslandskap. Samtidig har utviklingen av språkmodeller og deepfake-teknologi gjort det mulig å manipulere virkeligheten i sanntid. Hvordan skal demokratiet håndtere en virkelighet der «sannheten» i økende grad er et spørsmål om perspektiv og algoritmer?

I denne debatten samler vi eksperter, medieaktører og teknologer for å diskutere fakta anno 2025. I forkant av debatten vil funn fra Deloittes rapport om digitale medievaner i Skandinavia, Digtal Consumer Trends, bli presentert.

Les mer om debatten | Følg stream 

GDPR og AI Act: Personvern eller konkurransekraft – må vi velge?

Det pågår diskusjoner i Europa om hvordan digitaliseringens rammebetingelser kan utvikles for å fremme europeisk innovasjon og konkurransekraft.

Hvordan kan disse formålene balanseres med de beskyttelseshensyn som rammebetingelsene er ment til å ivareta? Er det mulig fremme innovasjon, konkurransekraft og personvern-hensyn samtidig? Hvilke endringer kan/bør gjøres i GDPR? Hvordan kan vi sikre en god og effektiv anvendelse av AI Act?

Juristforbundets Tech Forum, Tekna og Deloitte inviterer til en diskusjon om de perspektiver, muligheter og utfordringer som preger problemstillingen.

Velkommen!

Les mer om debatten | Følg stream

Den nye maktbalansen: Energi som strategisk ressurs, våpen og valuta

Hvordan beskytter vi vår rolle som energinasjon? Hvordan kan Norge balansere mellom å være en energinasjon og håndtere de sikkerhetsutfordringene som følger med?

• Hvordan beskytter vi oss mot cyberangrep, sabotasje og geopolitisk press? Energi brukes som politisk pressmiddel.
• Når energi blir brukt som et politisk pressmiddel og våpen, hvordan kan Norge opprettholde sin posisjon som en ledende energinasjon?
• Skal vi prioritere maksimal sikkerhet (cyber, fysisk sikring, redundans) og risikere å miste tempo i det grønne skiftet - eller akseptere høyere risiko for å tiltrekke kapital og vinne i det globale markedet? Eller klarer vi å håndtere begge?
• Er Norge rustet for å håndtere de sikkerhetsutfordringer dagens geo-politiske bilde fører med seg - har vi ressurser/tilstrekkelig og riktig arbeidskraft?

Les mer om debatten | Følg stream

Keiserens nye klær – er bærekraft blitt geopolitikk?

Bærekraft, det grønne skiftet og ESG har vært sentrale drivkrefter i politikk og næringsliv de siste årene. Men nå ser vi en dreining: Arbeidet fortsetter – men i mange sammenhenger med mindre offentlig oppmerksomhet. Betyr det at bærekraft er på vei ut, eller at det i realiteten er i ferd med å få en ny og mer strategisk rolle?

I en ny geopolitisk virkelighet handler bærekraft ikke lenger bare om klima og miljø - men også om økonomisk og nasjonal sikkerhet, forsyningsberedskap, tilgang til kritiske råvarer og robuste samfunn.

Kortere verdikjeder, økt behov for energisikkerhet og teknologisk selvstendighet gjør at bærekraft nå integreres tettere med kjerneområder for økonomisk og politisk styring. Det stiller nye krav til både næringsliv og myndigheter – og åpner for nytenkning om hvordan vi investerer i grønn omstilling, sikrer samfunnsrobusthet og styrker vår økonomiske motstandskraft.

I denne debatten spør vi:
Hvordan passer bærekraft inn i en ny geopolitisk virkelighet - der sikkerhet, forsyningsberedskap og robusthet står øverst på agendaen?

Hvordan kan selskaper bruke bærekraft som et konkurransefortrinn i møte med nye risikoer og regulatoriske krav?

Hva kreves av samspill mellom myndigheter og næringsliv for å sikre fremdrift - ikke tilbakeskritt - i det grønne skiftet?

Velkommen til en høyaktuell debatt i Deloitte-teltet – der vi inviterer ledende politikere og næringslivsaktører til å diskutere hvordan bærekraft, økonomisk styring og sikkerhet nå smelter sammen. Har vi tråkket på bremsen – eller er det nettopp nå vi bygger den nye bærekraftige samfunnsmodellen?

Les mer om debatten | Følg stream

Hvordan generativ KI diskriminerer, og hva vi kan gjøre med det

Generativ KI former vår framtid - men hvem former KI? Når algoritmene er foret på stereotypier fra historiens skraphaug, trekker de opp mønstre og skjevheter fra fortiden. I Norge har vi gjennom målrettet arbeid redusert mange historiske kjønnsulikheter, men med GenKI risikerer vi å reversere denne fremgangen ved å ubevisst importere og forsterke diskrimineringen vi har kvittet oss med.

Forskning viser nemlig at: 

• Menn bruker GenKI-verktøy langt hyppigere enn kvinner på arbeidsplassen 
• KI gir forskjellige råd og bruker ulik tone basert på brukerens kjønn 
• Teknologien skaper allerede målbar verdi, men fordeler distribueres ujevnt

Disse tendensene kan forsterke eksisterende ulikheter i lønn, muligheter og sosial status. Organisasjoner og beslutningstakere står nå ved et veiskille: Hvordan sikrer vi at KI ikke undergraver likestillingsarbeidet? 

Deloitte inviterer til en høyaktuell debatt om likestilling og generativ KI, hvor vi utforsker: 

• Reelle konsekvenser av kjønnsskjevheter i GenKI-systemer 
• Praktiske tiltak organisasjoner kan iverksette i møte med dette
• Regulatoriske og politiske rammeverk for rettferdig KI-utvikling 
• Hvordan vi kan forme teknologien for å fremme, ikke hindre, likestilling 

Sammen med publikum vil panelet diskutere konkrete løsninger for å sikre at fremtidens KI-verktøy tjener alle likt - uavhengig av kjønn, alder eller bakgrunn. 

Les mer om debatten | Følg stream

Mat, makt og utslipp: Hvem kutter når alle peker?

Alle er enige om at utslipp må ned - men hvem skal egentlig gjøre jobben? Produsenter peker på innkjøpere. Innkjøpere peker på politikerne. Politikerne peker tilbake på næringslivet. Og midt i det hele står forbrukeren.

Spesielt i matbransjen blir ansvaret spredd ut i hele verdikjeden – fra jord til bord. Samtidig viser erfaringer at det ikke nytter å vente på at «noen andre» skal gå først. For selv om krav til leverandører og samarbeidspartnere er viktige, kan det å stille krav til andre også bli en måte å unngå endring hos seg selv på.

I denne debatten spør vi:

• Har fokuset på utslipp i verdikjeden blitt en sovepute for egne kutt
• Hvem har egentlig makt – og ansvar – for at utslippene går ned
• Hvordan får vi produsenter, innkjøpere, dagligvareaktører og myndigheter til å dra i samme retning, heller enn å skyve ansvaret rundt?

Vi ønsker velkommen til en dagsaktuell debatt om rolleforståelse, ansvar og fremdrift i klimaarbeidet - med matbransjen som utgangspunkt, men med konsekvenser langt utover.

Les mer om debatten | Følg stream

Hvorfor taper vi kampen mot økonomisk kriminalitet - og hva kan vi gjøre?

Økonomisk kriminalitet er et økende samfunnsproblem. Nadsaq har estimert at 32 billioner NOK av illegale midler strømmer gjennom det globale finansielle systemet årlig. Rapporteringspliktige globalt har over 2 billioner NOK i compliance-kostnader for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, men det estimeres at i EU fanges det bare opp 1% av de illegale midlene. Dagens bekjempelse av økonomisk kriminalitet utgjør en stor kostnad, men effekten av investeringene gjør at vi stiller spørsmålet om vi taper kampen mot økonomisk kriminalitet? Økonomisk kriminalitet finansierer og gir insentiver for andre former for kriminalitet som har negativ påvirkning på samfunnet - inkl. privatpersoner og næringsliv, da det skaper økonomiske tap og truer tilliten og tryggheten i samfunnet.

Vi samler eksperter fra det offentlige og private og stiller blant annet spørsmålene:

• Hva er de største utfordringene i dagens bekjempelse av økonomisk kriminalitet – hvorfor lykkes vi ikke?
• Hvordan påvirker økonomisk kriminalitet samfunnet vårt – mister vi tilliten til staten og næringslivet?
• Tilrettelegger dagens regelverk og tilsynspraksis tilstrekkelig for en risikobasert tilnærming eller har bekjempelse av økonomisk kriminalitet blitt en ineffektiv «compliance sjekkliste»?
• Tar staten et stort nok ansvar i forhold til næringslivets investeringer for å etterleve krav og ta samfunnsansvar
• Hvordan kan samarbeid mellom offentlige og private aktører styrkes for å bekjempe finansiell kriminalitet mer effektivt?

Vi håper at denne debatten vil bidra til å øke bevisstheten om utfordringene vi står overfor og inspirere til handling som kan gjøre en reell forskjell. Bli med oss på Arendalsuka 2025 for en engasjerende og innsiktsfull diskusjon om hvordan vi kan vinne kampen mot finansiell kriminalitet.

*Statistikk hentet fra henholdsvis Nasdaq Verafin 2024 Global Financial Crime Report, LexisNexis True Cost of Financial Crime Compliance Report og United Nations Office on Drugs and Crime.

Les mer om debatten | Følg stream

Kan hendene vi trenger tilhøre roboter?

Som Jens Stoltenberg advarer: Vi har en nasjonal krise. Om få år har ikke Norge nok arbeidskraft til å dekke vårt behov innen helse og omsorg. Men problemet kan ikke løses med flere ansatte i helsevesenet alene. En slik vekst i offentlig sektor er for stor til å finansieres over skatteseddelen.

Norges prognose er derfor lange ventelister og en følgende økning av private helsetjenester. Men må vi få dette forskjellsamfunnet - eller kan roboter gi varme hender til alle?

Det norske selskapet 1X lager menneskeliknende robottjenere, og skal produsere 100 000 humanoide roboter innen 2027. Dette vil påvirke arbeidsliv og samfunn, da maskinene vil lære på helt nye måter gjennom samhandling med mennesker i den fysiske verden. Erfaringer fra Sunnaas sykehus viser at disse robotene kan gi stor avlastning til helsepersonell.

• Hvordan sikrer vi at robotenes inntog i arbeidslivet øker vår kollektive verdiskaping?
• Hva kreves politisk for å sikre trygg og etisk bruk og deling av data?
• Hvordan unngår vi at teknologien øker arbeidspresset, men i stedet gir oss mer tid til medmenneskelighet?

Les mer om debatten | Følg stream

Pisk eller gulrot – hvordan når vi målene for mobilitet og klima?

Forskningen er entydig, vegprising er det mest effektive enkelttiltaket for å kutte utslipp, sikre trafikkflyt og nå nullvekstmålet. Men politisk er det en hodepine. For upopulært, for komplisert, for betent.

Samtidig satser vi bredt på sømløse kollektivreiser som sammen med bedre delingsløsninger skal gjøre det enklere å velge bort bilen.
Skal vi lykkes, må vi tørre å bruke hele verktøykassa. Vi må kombinere virkemidler som begrenser bilbruk med tiltak som gjør det enklere å velge alternativene. Og kanskje snakke om det med helt andre begrep enn pisk og gulrot.

Dette handler ikke om teknologi. Det handler om organisering, finansiering og politikk. Og om å finne den riktige balansen mellom styring og støtte, på en måte velgere faktisk kan stille seg bak.

I denne samtalen spør vi:

• Hvor står vi egentlig med vegprising i dag og hvordan gjør vi det gjennomførbart politisk?
• Hva skal til for at sømløse reiser blir reelle attraktive alternativer i praksis, ikke bare på papiret?
• Og hvordan ser en effektiv kombinasjon av regulering og stimulans egentlig ut i praksis?

Samtalen arrangeres av ‘Mobilitet til lunsj’, det uavhengige fagnettverket som møtes hver onsdag på Teams gjennom hele året for å utveksle ideer og erfaring for et mer bærekraftig og effektivt mobilitetstilbud.

Les mer om debatten | Følg stream