Høyesterettsdom om regne- og skrivefeil

Tirsdag 21. april avsa Høyesterett dom i saken Caiano AS mot Staten v/Skatteetaten, en sak skattyter vant 3-2.

Bakgrunn

Saken var enkelt forklart at skattyter i hovedsak hadde en stor inntektspost i resultatregnskapet (næringsoppgaven side 2) på kr. 448m som var tilbakeført på side 4 i næringsoppgaven (skjemaet som korrigerer for forskjellene mellom regnskap og skatt). På side fire i næringsoppgaven var det imidlertid en tilbakeføring på kr. 156m som ikke hadde noen motpost i resultatregnskapet (næringsoppgaven side 2). Beløpet var likt et utbytte fra et selskap (iht. RF-1359). Dette hadde medført at selskapet hadde fått et for stort underskudd som skattemyndighetene ønsket å ilegge tilleggsskatt for. Grunnen til at tilbakeføringen hadde skjedd var at utfyller uforvarende (uten bevisst hensikt) hadde valgt feil alternativ i en nedtrekksmeny i Maestro.

Hovedpunkter fra dommen

• Det var uomtvistet at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt. Spørsmålet var om unntaket fra tilleggsskatt for åpenbare regne- og skrivefeil var oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b. Ordlyd og forarbeider ga begrenset veiledning, foruten at det måtte være noe som var skrevet feil og at feilen måtte være utilsiktet. Dette medførte at [bevisst] skatteunndragelse falt utenfor.

• Høyesterettspraksis presiserte at misforståelse av faktum falt utenfor unntaket. Dataprogram [som ble misforstått] kunne også medføre at det ble skrevet andre tall enn det som var meningen. Dette falt imidlertid innenfor unntaket. Etterarbeider bekreftet at unntaket var ment for enkeltstående, utilsiktede slurvefeil og at det var domstolene som skulle utvikle regelen videre. I avsnitt 42 kom Høyesterett til at feilaktige avkrysninger og feil valg i nedtrekksmenyer kunne være måter å skrive feil tall på, og at disse feilene lå nærmere de mer klassiske skrivefeilene enn skrivefeilene som skyldes misforstått dataprogram. Under den konkrete vurderingen kom Høyesterett til at dette var et uforvarende feilvalg slik at det forelå en skrivefeil i lovens forstand.

• Feilen måtte videre være åpenbar, som i praksis har betydd at det må «springe i øynene» at noe er feil i skattemeldingen [som ikke kan ha en plausibel forklaring]. Dette er en objektiv vurdering, hvor en må vurdere om skatteetaten ville ha avdekket at noe var feil ved en manuell kontroll av skattemeldingen [uten at det trenger å være klart hva feilen består i]. Siden tilbakeføringen på kr. 156 millioner ikke hadde noen motpost i resultatregnskapet, fantes det ingen annen plausibel forklaring enn at noe var feil. Statens forklaring om at det kunne ha vært et tap som tilfeldigvis var like stort som det mottatte utbyttet ble derfor avvist. Flertallets vota er interessant i den forstand at feil forståelse av faktum og jussen ikke fritar. Det samme gjelder dersom en bevisst fører inn feil tall. Residualen blir skrivefeil som oppstår som følge av slurv, enten om feilen skyldes feil inntasting av tall eller feil kobling av tall. Dette er ikke tilstrekkelig, feilen må også være åpenbar slik at bare de mest åpenbare feilene fritar [manglende synbarhet medfører også at unnlatelse av å føre tall også normalt faller utenfor].

Avgjørelsen kan leses her.